På ne.no skrev Trond Ramsøskar den 27.april om hvordan vi skal rigge kontoret for en ny koronahverdag. Han kom med mange gode forslag og råd som vi som interiørarkitekter stiller oss bak, og gleder oss til å utvikle.
Men på et punkt; at free seating er ut, mener vi at Ramsøskar gjør en feilslutning. Dagens situasjon viser det motsatte, nemlig at vi kan jobbe fra hvor som helst, og at vi trenger mer fleksibilitet for å møte arbeidshverdagen etter korona sitt jerngrep.
Vi trenger å møtes!
Koronasituasjonen og hjemmekontoret har vist oss at det er det sosiale med kolleger vi savner mest. Vi trenger å møte folk. Vi trenger å møte hverandre for å utveksle tanker og ideer og for å drive prosesser. Teams og digitale møter er vel og bra i etablerte og standardiserte prosesser, men i innovasjonsarbeid og tidligfase trenger vi å møte hverandre fysisk. Det er når vi deler rom de gode ideene skapes.
IARKs påstand er derfor at den nye koronahverdagen vil utvikle arbeidsplassen til å bli mye mer av en samhandlingsarena. Den nye situasjonen vil kreve omdisponering av kontorarealet. Romslighet og avstand i møbleringen påvirker arealbruken, det samme gjør behovet for ulike arenaer som er spesialdesignet for samspill mellom kollegaer og møtedeltakere. Færre møtestoler i rom og romsligere interaksjonsarenaer vil være en konsekvens vi må rigge for.
De krevende kvadratmeterne
Arealeffektivitet og fleksibilitet vil i fremtiden være enda viktigere enn før. Hjemmekontor og digitale møter vil bli mer vanlig. Faste plasser binder areal. Tellinger hos ulike bedrifter har vist oss at en tilstedeværelse sjeldent eller aldri overstiger 60 %. Vi tror at vi vil se et ønske fra bedrifter om å leie mindre areal på grunn av ny økonomisk situasjon og samtidig et ønske om å tilpasse kontoret for mer samhandling. Da vil free seating være et viktig og attraktivt virkemiddel for å oppnå dette.
IARK ser i vårt arbeid med våre kunder at vi sammen må tenke på hvordan vi skal få folk tilbake til arbeidsplassene. Der hvor det er free seating går det antagelig greit, der kan enkelte pulter i en periode merkes med «ikke bruk» for å få avstand. Verre er det der de har fast plass og sitter tett, der må de kanskje dele på å komme på kontoret eller innføre free seating?
Noe som har blitt svært tydelig når koronaen herjer, og tvinger oss til å leve roligere liv og enklere hverdager, er at klimakrisen kan snu – så lenge vi alle er villige til å tenke nytt. Free seating er en bærekraftig løsning fordi det gjør det mulig å utnytte kontorplassen maksimalt. De enorme, og ofte ubrukte, kvadratmeterne er en stor miljøpåkjenning. Både belysning, varme og ventilasjon i ubrukte rom og kvadratmetere krever masse energi, som igjen fører til overforbruk. Vi tør derfor påstå at free seating og effektiv arealbruk absolutt er i tidsånden, og kommer til å fortsette å være det i tiden etter korona.
Effektivt Renhold
I tiden fremover vil vi mest sannsynlig ikke trenge en arbeidspult hver, vi vil antakelig trenge arbeidsbord til 50% av de ansatte på grunn av nye rutiner og endret økonomi. Disse skal selvsagt plasseres og forberedes for en ny hverdag, med god avstand og skjerming til neste plass. Pulten er kanskje den enkleste plassen å renholde i forhold til flerbruk. Rutiner for renhold vil endres, og eget ansvar for renhold vil bli større. Pulten er en svært enkel flate å holde smittefri for ansatte.
Felles bruk av møterom, prosjektsoner, sosiale soner, toaletter og garderober er en vel så stor utfordring hvor vi deler og tar i de samme tingene og overflatene.
Smittevern løses med andre midler enn fast plass og egen pult. Gode rutiner for sosiale distanse, og god håndhygiene, tar vi med oss inn i den nye hverdagen.
Når karantene og sosial distansering endelig er over vil mange fremdeles kjenne på ringvirkningene av pandemien. Noen kontorer vil ikke kunne åpne igjen, andre har mistet sin jobb og sitt virke. Fellesskap vil derfor forsterkes, og møteplasser vil bidra til å bringe oss sammen og bygge opp igjen nettverk og sosial støtte. Vi er overbevist om at free seating vil være en god løsning for å oppnå dette felleskapet, i tillegg til å være en økonomisk og bærekraftig vei for arbeidsplasser i 2021 og i tiden etter korona.