Dagens urbane menneske er en «global citizen» som er vant til å være noen få klikk unna det meste. Vi har vennet oss til korte responstider og stor grad av valgfrihet. Dette tar vi med oss inn i det «virkelige liv». Vi er tiltrukket av levende, urbane miljøer og nabolag med lokale aktiviteter og særegenheter. For mange vil dette også være avgjørende for hvor man velger å bo og arbeide.
Ønsket om sanselige opplevelser er en motreaksjon til den virtuelle verden som i større og større grad fyller livene våre. Flere restaurantaktører produserer egne produkter som for eksempel ost, spekemat, grønnsaker. Innen retail er etterspørselen etter håndlagede produkter, limited editions, og spesialtilpasning økende.
Restaurantgjester ønsker å vite hvor råvarene kommer fra og se hvordan maten tilberedes. Den personlige signaturen fra en italiensk skomaker gjør at vi er villig til å betale litt mer for et par sko. Betalingsvilligheten og interessen for håndlagede skinker, oster og tradisjonelle bakervarer er økende. Vi ser en økt interesse for historie, tradisjon og håndverk. Vi søker det genuine og det ekte både når det gjelder opplevelser, mat, drikke, klær og interiør.
Ikke bare ønsker vi en sanselig og lærerik opplevelse, men vi vil også være deltagende i prosessen. Dette kan tas helt ut i konseptutvikling og byutvikling; folk vil, og forventer å være involvert; Vi ønsker oss en levende og produktiv by.
Vi blir enda mer opptatt av dette i ferietiden, da mange legger reisen til små og store Europeiske byer, og vi lar oss forføre av særegne små butikker som har eksistert i mange generasjoner og livlige torg med handel og uteservering. Vi har tid og overskudd til å utforske byer og nabolag, og la oss inspirere til å handle lokale produkter fra småbutikker. De fleste av oss er skjønt enige om at vi gjerne skulle sett mer av de karakteristiske og historiske butikkene i Oslo. Ikke minst at dette må være løsningen for «butikkdød», «retailkrise», tomme butikklokaler og døde sentrumsgater.
Vi har et tiår bak oss der de fleste unike og historiske butikkene og cafeene i Oslo har måttet stenge dørene på grunn av for høye husleier, endrede handlevaner, langvarige veiprosjekter og menneskefiendtlig terrorsikrikring av hele kvartaler for å nevne noe. Mange har måttet vike plass for store kommersielle kjeder eller kapitalsterke luksuskonsepter. Og i det netthandel og ny forbrukeratferd rammer omsetningen i sistnevnte konsepter radikalt, står vi igjen med tomme butikklokaler og stille nabolag. Var det beretningen om en varslet katastrofe?
Som evig studerende av handel og byliv har jeg selv fylt på med inspirasjon, og ikke minst læring fra utlandet de siste månedene; den viktigste læringen jeg har tatt med meg er at det å bevare unike og levende nabolag krever spleiselag i form av bevisste valg fra forbrukere, politisk vilje til å bevare de unike butikkene, økonomiske incentiver i form av skattefordeler, investeringer og langsiktighet fra gårdeiere.
I påskeferien besøkte jeg Palma de Mallorca; omtalt som et «mini-Barcelona» med svært godt shoppingtilbud. Og ganske riktig; her finner man alt fra Zara til Louis Vuitton. Men du finner også 78 unike nisjebutikker; noen som daterer seg tilbake til 1600-tallet, andre som drives av samme familie i femte generasjon. Her finner du Merceria Angela, som selger stoffer og sytilbehør grunnlagt i 1658, drevet av samme familie i 11 generasjoner. Du finner Forn Fondo, bakeriet som ble grunnlagt i 1742 og høyt elsket av spanjolene. Carmina, sko- og lærvarebutikken, som syr sko på bestilling i ekte cordovan-lær. Og for ikke å glemme; Gin-baren Savoy som åpnet i 1961. De har overlevd kriger, lavkonjunktur, forfall og slitasje.
I dag står de overfor sin kanskje største utfordring; trusselen fra kjøpesentrene, kommersielle kjeder som tilbyr skyhøye leier for lokalene deres, nettbutikker som dumper priser og ikke minst prisstigning og økt lønnsnivå. Dette er den perfekte stormen for nisjebutikkene.
Dette er ikke et lokalt fenomen i Palma, vi ser dette over hele verden. Men i Palma har lokale myndigheter utarbeidet en handlingsplan for å hjelpe disse historiske butikkene gjennom den perfekte stormen, basert på den erkjennelse at de er en svært viktig del av byens kultur. Myndighetene har etablert et sett kriterier, hvorav ett er at butikken har vært i drift i minst 75 år, ligge i et bygg av historisk verdi, samt drive en aktivitet som gjenspeiler lokal kultur og tradisjon. Butikker som oppfyller disse kriteriene får skattefradrag, bistand til markedsføring samt midler og opplæring til å etablere digital tilstedeværelse.
Videre bistår lokale myndigheter dersom den enkelte driver ikke klarer å fortsette driften, med å finne nye drivere som kan ta over og fortsette i samme tradisjon. Dette ut ifra en erkjennelse av at disse konseptene er en del av byens DNA og personlighet, og at dette er verdt å ta vare på. De gårdeiere som velger å forlenge leiekontrakter med de historiske butikkene oppnår skattemessige incentiver. Men de tar også tydelige verdivalg når de velger å bevare disse som leietagere fremfor å leie ut til H&M, Zara og Sephora.
Verdivalget ligger også hos kundene; det er ikke bare turister som handler i de historiske butikkene i Palma. Lokalbefolkningen velger i stadig økende grad nisjebutikkene i sentrum, fremfor kjøpesenter med fri parkering og salgskampanjer. Dette til tross for at de ikke kan konkurrere på pris eller utvalg. Deres fremste konkurransefortrinn er kunnskap, kvalitet, tradisjon, bærekraftige verdikjeder og produkter, involvering av kunden i produksjonen, spesialtilpassede produkter.
Et annet, mer lokalt eksempel, der man har laget gode systemer for å ta vare på nisjebutikkene er Jægersborgsgade på Nørrebro i København. I denne lille gaten som består av både leiligheter og butikklokaler på gateplan har man lagt alle butikklokalene i et selskap med en svært tydelig utleiestrategi; De vil ha en levende gate med et mangfoldig utvalg av autentiske butikker og spisesteder. De prioriterer gründervirksomheter og start-ups med bærekraftperspektiv fremfor kommersielle kjeder. De krever at gründerne er aktive i den daglige driften da dette er med på å skape et ekte engasjement og gi gaten den autentisitet man ønsker. Resultatet er en gate der man finner alt fra Danmarks rimeligste michelin-restaurant Relæ, kaffegründerene Coffee Collective, Karamellkogeriet og ikke minst et spennende utvalg designbutikker innenfor interiør og klær. Det er en samling av unike konsepter som har appell til det moderne, urbane mennesket.
I tillegg til en tydelig forretningsstrategi ligger også et klart verdivalg og et ønske om å skape nye tradisjoner. Videre fasiliteres samarbeid mellom butikker og beboere, slik at de som bor og ferdes i Jægersborgsgade opplever en stor grad av tilhørighet og nabolagsfølelse. Dette innebærer at beboerne og de forretningsdrivende faktisk tar vare på nabolaget og bruker det tilbudet som finnes der.
For å etablere levende nabolag og attraktive byrom er det altså ikke tilstrekkelig å leie ut enkeltlokaler for å sikre en rask kontantstrøm. Det har vist seg å være kortsiktig suksess. Gårdeiere, lokale myndigheter, beboere og brukere må foreta et tydelig verdivalg om hvordan nabolag man ønsker seg og dedikere seg til dette. Et urbant nabolag består av både «fritidsaktiviteter», kommersiell aktivitet og produksjon på dagtid. Det innebærer å etablere småskalaproduksjon av mat, håndverksprodukter, kunsthåndverk som en del av den funksjonelle miksen i bybildet. Ny teknologi og økt fokus på effektiv ressursbruk muliggjør en slik ny urban struktur.
En produktiv by lager aktivitet, liv, kreativitet og skapertrang, og den legger grunnlaget for en sosialt integrert by.
