Den amerikanske sosiologen, forfatteren, redaktøren og professoren ved Harvard, Daniel Bell, hevdet allerede i 1970-årene at ordninger med faste arbeidstider gikk mot slutten. Bell var utvilsomt framsynt, men det viser seg at slike endringer kan ta lang tid. Dessuten er det fortsatt stor forskjell på det amerikanske og norske arbeidslivet. I Norge følger omlag to tredjedeler av den norske arbeidsstokken normalarbeidsdagens tidsrytme, og det har vært ganske stabilt de siste ti-årene. Dette er lett synlig i trafikkbildet på hverdager hvor det hoper seg opp pendlerkøer om morgenen og om ettermiddagen. Imidlertid er det endringer å spore. Pendlertrafikken har avtatt i vesentlig grad på fredager og noe på mandager. Dette skyldes i liten grad fleksibel arbeidstid, men at flere praktiserer hjemmebasert fjernarbeid på dagtid. Dette gjelder særlig ledere, fordi de i stor grad kan styre sin egen arbeidsdag. Det er også andre endringer å spore. Stadig flere av oss som til daglig jobber «08:00 til 16:00», tar i bruk kvelder og helger til arbeid. Mye av dette kveldsarbeidet skjer etter klokken 21:00, som paradoksalt nok er nattarbeid i henhold til Arbeidsmiljøloven.
Er fjernarbeid effektivt?
Fjernarbeid i sammenheng med produktivitet er viet liten oppmerksomhet innen forskning og analyse. Undersøkelser om temaet bærer også preg av dette. Det stilles gjerne spørsmål til ledere om hvor deres medarbeidere er mest effektive – i kontorlokalene eller fra hjemmekontor? Ledere svarer helst at medarbeidere er mest effektive i kontorlokalene. Når medarbeidere blir spurt oppgir de fleste å være mest effektive når de jobber hjemmefra. Slike undersøkelser er imidlertid subjektivt innrettet og bør forstås ut ifra ulike motiver og preferanser. Ledere med personalansvar ønsker gjerne at medarbeidere er tilgjengelig i kontorlokalene hvor det er best muligheter for tilsyn. Mange medarbeidere ønsker seg mer hjemmearbeid. Imidlertid finnes det også objektive undersøkelser som avdekker tidsbruk og produktivitet. En undersøkelse blant 4500 kvinnelige og mannlige medarbeidere viste at det i gjennomsnitt utføres 3,4 timer fjernarbeid per uke. Forholdet mellom årsaken til og virkningen av effektivt fjernarbeid påviste en positiv sammenheng mellom høy arbeidsmengde og lange arbeidsdager. De som jobbet gjennomsnittlig arbeidstid (8.3 timer) eller lengre, var mindre på etterskudd med arbeidsoppgaver når de fjernarbeidet. Imidlertid ble arbeidstiden forlenget med i gjennomsnitt 0,3 timer per virkedag (Company Pulse 2014). De som jobbet mindre enn gjennomsnittlig arbeidstid, ble hverken mer eller mindre på etterskudd med arbeidsoppgaver når de fjernarbeidet. Dette kan ikke generaliseres fordi det er store forskjeller mellom bransjer og bedrifter.
Fordeler og ulemper ved hjemmebasert fjernarbeid
Jeg har gjennom mange år spurt arbeidstakere om hva de opplever som fordeler og ulemper med å jobbe hjemmefra. Svarene viser at det er fire sentrale argumenter for hjemmearbeid versus å jobbe på kontorarbeidsplassen:
Bedre muligheter for arbeidsro og fordypning.
Reduksjon i arbeidsreiser.
Bedre balanse mellom jobb og privatliv.
Økt produktivitet.
Dette er ikke en sortert rekkefølge. For medarbeidere som har lang reisetid, vil reduksjon i reiser kunne oppleves som den største fordelen. De som opplever hyppige avbrytelser og støy på arbeidsplassen, vil ønske seg mer arbeidsro.
Noen arbeidstakere ser også for seg at fjernarbeid kan tilby tilgang til et større arbeidsmarked. Det vil si å kunne jobbe for flere arbeidsgivere, variere innsatsen periodevis, samt å frigjøre tid til etterutdanning og andre typer prosjekter. Blant ulempene oppgis mindre nærkontakt med arbeidskolleger, og at mye fjernarbeid på dagtid kan bli en ensom tilværelse. Mye bruk av fjernarbeid kan også skape sosial og faglig isolasjon og svekke den enkeltes muligheter for kompetanse- og karriereutvikling.
Arbeidsgiverne finner fordeler ved fjernarbeid i form av økt produktivitet og mer motiverte arbeidstakere, samt redusert sykefravær. Noen bedrifter ser også på fjernarbeid som et virkemiddel for å beholde og tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft, også fra et større geografisk område. Imidlertid gjør fjernarbeid det vanskeligere å føre kontroll med medarbeiderne, og dette uroer mange arbeidsgivere. Fjernarbeid kan øke risikoen for at bedriftsinformasjon kommer på avveie som følge av sikkerhetshull i datasystemene, og det fører med seg økte IKT-kostnader for å høyne datasikkerheten. Det finnes flere drivere for fjernarbeid. Et sentralt tema er å begrense utgifter til næringsbygg i pressområder. En rekke virksomheter tar konsekvensen av dette, og reduserer størrelsen på arbeidslokalene slik at det ikke arbeidsplass til alle medarbeiderne samtidig. Dette fører til et større press på å organisere arbeid som fjernarbeid. Denne utviklingen har bidratt til utsagnet om «kontorløse» bedrifter. Dette forekommer, men hovedsakelig i små bedrifter. Imidlertid er det påregnelig at bedriftenes arealbruk vil reduseres signifikant i framtidens arbeidsliv, drevet fram av ulike former for fleksibilitet.
Kostbar reisevirksomhet
Det brukes mye tid på jobbreiser og pendlerreiser i Norge. Ifølge Transportøkonomisk institutt er en gjennomsnittlig pendlerreise i Norge på 24 minutter. Personer bosatt i og omkring Oslo bruker i gjennomsnitt 30 minutter. Dette skal jo helst ganges med to, og det vil si en time om dagen per sysselsatt. I tillegg kommer arbeid- og tjenestereisene. Ved opphoping av arbeidsplasser inne i byene eskalerer reisetiden. Dette er en svært kostbart for både samfunn og arbeidsliv. Imidlertid jobbes det stadig mer på disse reisene. Å unngå unødvendige reiser er selvsagt det beste tiltaket for å spare tid og penger.
Framtidens fleksible arbeidsliv?
På tross av ulik praksis og ulikt syn på fjernarbeid i dagens arbeidsliv, er det min hypotese at anvendelsen av fjernarbeid vil øke signifikant i årene framover. Mer fjernarbeid vil også påvirkes av kontortrender. Fortsatt satsing på etablering av arealeffektive bygg og arbeidslokaler og en videre innskrenking i arealbruk til parkering av medarbeidernes privatbiler, er faktorer som vil bidra til mer fjernarbeid. Hypotesen kan imidlertid slå feil. Myndighetene, partene i arbeidslivet og den enkelte arbeidsgiver kan også velge å gå i motsatt retning. Dette opplevde ansatte i Yahoo i 2012, da ledelsen trakk tilbake hjemmebaserte fjernarbeidsordninger for alle sine ansatte.
