Da Höegh Eiendom skulle rehabilitere en kontoretasje i Glynitveien 33 i Ski, satte de seg et ambisiøst bærekraftsmål. Målet var 100 prosent ombruk, også på VVS-installasjonene i det 500 kvadratmeter store lokalet.

– Vi visste at dette ville bli vanskelig i praksis, men vi ønsket å legge listen høyt og forsøke å finne mest mulig ombruk før vi bestilte nytt, forteller Line Røseth Karlsen. Hun er bærekraftsansvarlig i Höegh Eiendom, og byggherre i prosjektet.

Bygg-, anlegg- og eiendomssektoren står for nesten 16 prosent av klimagassutslippene og en fjerdedel av avfallsmengden i Norge. Ifølge pilotstudier utført av Erichsen & Horgen, står i tillegg VVS-installasjoner for 20–40 prosent av klimagassbelastningen i nybygg og rehabiliteringsprosjekter.
– En kraftig oppussingsbølge har rullet gjennom norske næringsbygg de siste årene. Dessverre kvitter mange selskaper seg ukritisk med tekniske installasjoner og byggekomponenter som kunne hatt 10 eller 20 års lenger levetid, sier Karina Nilsen, bærekraftsansvarlig i GK.
Ombruk er derfor et svært viktig tiltak for å redusere utslipp, avfall, materialproduksjon og råstoff.

Vil halvere karbonutslipp innen 2025
I prosjektet ble GK hyret som leverandør av VVS-løsninger for Varden Entreprenør. Multiconsult har vært prosjekterende og gjennomførte ombrukskartlegging av lokalet. Swegon er leverandøren bak et ombrukt ventilasjonsaggregat som KLP Eiendom skulle bytte ut på sitt Trondheimskontor. De bidro med kunnskap og teknisk kompetanse når GK skulle demontere, frakte og montere aggregatet i Glynitveien 33.

Både GK, Höegh Eiendom, Swegon og KLP Eiendom er partnere i Grønn VVS, et initiativ fra Erichsen & Horgen. Dette er et forskningsprosjekt støttet av Norsk forskningsråd som skal bidra til å halvere CO2-utslipp fra VVS-installasjoner innen 2025.

– Skal vi nå FNs bærekraftsmål, trenger vi mer ombruk i VVS-bransjen. Grønn VVS utfordrer bransjen til å prosjektere og realisere VVS-installasjoner med redusert miljøpåvirkning. Glynitveien 33 er det første prosjektet med så mange partnere involvert, sier Mads Mysen, fagdirektør i GK.

Stålkontroll på klimagassberegninger
Tidsfristen var svært stram. Ikke bare for selve byggeperioden, men også for bestilling av nye installasjoner og komponenter der ombruk ikke var mulig.

– Det er lagt inn stor innsats hos alle parter for å få til dette på under tre måneder fra prosjektering til overtakelse. Spesielt med så stor grad av ombruk, som krever flere ressurser enn å kjøpe nytt, sier Anders Wehmer, prosjektleder i Höegh Eiendom og bestiller i prosjektet.

Multiconsult prosjekterte tegninger av lokalene og gjennomførte en ombrukskartlegging. Dette dannet grunnlaget for en smørbrødliste av utstyr som trengtes.

– Vi undersøkte muligheter både internt i GK og hos samarbeidspartnere og leverandører vi jobber med. Iblant fant vi overskuddsmateriell fra andre prosjekter. Beregninger, dokumentasjon og justeringer av tegninger i etterkant var uhyre viktig, sier prosjektleder i GK Lars Jørgen Nylund.

Skrotes lenge før endt levetid
– Levetid er en parameter med stor usikkerhet og et begrep som trenger endret definisjon når vi skal bli mer sirkulære. Med ambisjonen om et ombruksaggregat i Glynitveien 33, så ønsket vi å utfordre bransjen på estimert levetid på aggregater, sier Karlsen i Höegh Eiendom.

Beregningene avslørte et stort sparepotensial ved ombruk av ventilasjonsaggregat.

– Her kan mye spares – både innen klimagassutslipp, materialutvinning og produksjon. Mange selskaper bytter ut ventilasjonsaggregatet sitt etter kanskje fem eller ti år, når den faktiske tekniske levetiden er rundt 25 år eller mer. Samtidig ser vi en positiv utvikling i bransjen med et større fokus på ombruk, sier Vergel Bagayan. Han er regionssjef i Swegon, en markedsledende leverandør av inneklimaløsninger, deriblant ventilasjonsløsninger.

Både GK og Swegon satte sine landsdekkende nettverk i sving for å finne et brukt aggregat.

Jakten på ventilasjonsaggregatet
Like før Höegh Eiendom måtte bestille et nytt traff GK blink hos KLP i Trondheim. De skulle bytte ut sitt Swegon RX Gold-aggregat fra 2014.

– En annen viktig faktor for å velge et brukt aggregat, var at Swegon tilbyr utskiftingskits som tilrettelegger for fremtidig utskifting av enkeltkomponenter fremfor å måtte bytte ut selve aggregatet, sier Wehmer.

– Vi tilbyr reservedeler som kan byttes ut inni det samme aggregatet om det skulle være nødvendig. Da kan vi forlenge levetiden med rundt 20 år, sier Bagayan.

Selve skallet på flere hundre kilo med stål har mye lengre levetid enn de tekniske komponentene og er fullstendig resirkulerbart.

Sirkulær omstilling i bransjen
I en nylig sak i VVS Forum uttaler GKs bærekraftsansvarlig Karina Nilsen:

– Å oppnå en bestemt ombruksgrad i prosjekter krever realistiske mål når det gjelder kvalitetskrav til materialer og komponenter. Her er dialog om kvalitetskrav og eventuelle behov for brukertilpasninger en forutsetning for å lykkes.

Andelen av ombruksmateriell, bevaring, overskuddsmateriell og resirkulerte materialer i Glynitveien ligger nå på 75 prosent totalt for prosjektet. Ifølge GKs klimaberegninger har de tekniske installasjonene en ombruksgrad på 52 prosent i vekt, og klimagassutslippene er redusert med 36,4 prosent.

– I lokalene finner vi både brukte servanter, toalettskåler, dusjkabinetter fra overskuddsmaterialer, utslagsvask på bøttekott, samt kjøkken med vask og armatur. Mer tid ville sannsynligvis gitt enda større ombruksgrad. Sluttresultatet er noe både leietakerne og vi er svært fornøyde med, sier Wehmer.

I ettertid av prosjektet er det beregnet en sirkulæritetsindeks på omtrent 60 prosent i henhold til FutureBuilt. Sirkularitetsindeksen vekter nåværende og fremtidig sirkulæritet, og skiller mellom ombruksmateriell, overskuddsmateriell og resirkulerte materialer.

Obligatorisk ombrukskartlegging
Beslutningsvilje, innsats og tillit mellom alle partene har vært helt essensielt i prosjektet.

– Prosjektet viser hvor mange muligheter som skapes når aktører, det være seg grossister, entreprenører og leverandører samles om felles mål, sier Karlsen.

Fra 1. juli ble ombrukskartlegging obligatorisk for de fleste rive- og rehabiliteringsprosjekter i yrkesbygg og boligblokker over 100 kvadratmeter eller der riveavfallet overstiger 10 tonn.

Mads Mysen i GK har en oppfordring:

– Flere byggherrer bør etterspørre klimagassberegninger, og produkter som er miljødeklarerte med EPD. I GK er vi pådrivere for mer bærekraft i bransjen og kommuniserer det til våre leverandører, avslutter han.