På Grünerløkka i Oslo har en gammel majonesfabrikk blitt omformet til lyse kontorlokaler og et innbydende matsenter. Smarte arkitektoniske grep fra Ledsten Arkitektur har gitt ny energi til nærmiljøet. Nå får Mat- og merkevarehuset heder i nasjonalt verdiprosjekt. Arkitektur skaper verdi er et nasjonalt prosjekt i regi av Arkitektbedriftene i Norge (bransje- og arbeidsgiverforeningen for kontorer med praktiserende arkitekter, landskaps- og interiørarkitekter.)

Ønsket er å formidle de sosiale, miljømessige og økonomiske verdiene gode byggeprosjekter skaper for oppdragsgiver, brukere av bygg, og samfunnet som helhet, samt hvordan arkitektur bør brukes som et verktøy i utviklingen av et mer bærekraftig samfunn.

– Oppdragsgiver var opptatt av å ta vare på bedriftens industrihistorie. I fire generasjoner hadde familien Heje drevet fabrikk på Grünerløkka og produsert produkter som Melange, kaviar og majones. Historien ble formidlet til interiørarkitektene som fikk i oppdrag å transformere fabrikken til kontorbygg, skriver Arkitektur skaper verdi i en pressemelding.

Prosjektet bidrar til FNs bærekraftsmål

Da Mills besluttet å flytte majonesproduksjonen sin ut av Oslo, oppstod muligheten til å gjøre noe nytt med de gamle fabrikklokalene fra 1885. Virksomheten ønsket å samle sine 150 ansatte i nye kontorlokaler og fikk ideen om å transformere den gamle fabrikken til et dynamisk kontorbygg tilpasset moderne drift. Arkitektur skaper verdi trekker blant annet frem at de ansatte trives langt bedre enn før i de nye lokalene. At bygget lyser opp et ellers mørklagt område, samt at 93 % av byggeavfallet fra den gamle fabrikken er sortert for gjenvinning. Energibrønner gir også lavere oppvarmingskostnader og et lavt energiforbruk

– Interne undersøkelser viser at trivselen har økt i de nye lokalene. De ansatte er fornøyde, og ledelsen merker en økning i produktiviteten på huset. Både lysforholdene og interiøret trekkes frem som viktig for trivselen på arbeidsplassen. Det har også blitt lettere å oppsøke andre kolleger og finne rom for samarbeid, skriver de.

Ifølge Arkitektur skaper verdi tilfører byggets lysende fasade nabolaget noe viktig, ved at den skaper en opplevelse av trygghet i et tidligere mørklagt område.

– De ansatte oppgir at de ikke lenger føler seg engstelige i området etter endt arbeidstid, fasaden bidrar til å lyse opp Sofienbergparken. Mills fremstår nå som et synlig orienteringspunkt for de som beveger seg gjennom parken på kveldstid, står det i pressmeldingen.

Den åpne planløsningen gjør det mulig for de ansatte å arbeide på nye måter. For en bedrift som Mills, som har utstrakt kontakt med hotell og serveringsbransjen, har ombyggingen gjort det mulig å gjennomføre kurs og kundekvelder i egne lokaler. Bygget har gått fra å være en tradisjonell fabrikk til å bli et mat- og merkevarehus med en tydelig identitet.

Prosessen har både utviklet bedriften samtidig som fabrikken har blitt rehabilitert. En del av fabrikkens tidligere produksjonshall og parkeringsplass ble frigjort under transformasjonsprosessen. Her utvikles et større boligprosjekt med 147 leiligheter som gir fremtidige inntektsmuligheter.

Miljøverdi
Bevaring og oppgradering av eksisterende bygningsmasse kan gi betydelige reduksjoner i klimagassutslipp. Gjenbruk av stål og betong sparer miljøet for mengder avfall fra riving, og hindrer klimagassutslipp fra ny produksjon. Selv om store deler av bygget ble gjenbrukt, medførte prosessen 560 tonn med byggeavfall fra den gamle fabrikken. Hele 93 % av dette ble sortert for mulig gjenvinning.

Videre vektlegges den omfattende transformasjonsprosessen, der den lukkede majonesfabrikken forvandles til et nytt og åpent bygg som både møter virksomhetens fremtidige visjoner og dagens miljøkrav. I dag varmes det 4.500 kvadratmeter store bygget opp av energibrønner. Den eksponerte betongens termiske egenskaper er med på å skape et godt inneklima ved å redusere kontorbyggets totale energibruk med hensyn til oppvarming og nedkjøling. Årlig energibruk er på ca. 165 kWh/m2.

Forbildene i Arkitektur skaper verdi er hentet fra hele Norge og viser hvordan utforming av bygninger, landskap og byrom kan bidra til bedre økonomi, miljøbesparelser og økt livskvalitet. Forbildene setter ord på det som oppstår i kontakt mellom mennesker og de bygde omgivelsene.