Pulsen i enhver storby dikteres av flyten av mennesker mellom ulike knutepunkter, og det finnes ingen bedre måte å kjenne den på kroppen enn å prøve å komme seg til jobben en mandag morgen. Stappfulle busser, T-baner og trikker gjør sitt beste for å frakte folk til jobb, og på E6 og E18 stamper horder av biler i rushkøen.

Mellom 06:30 og 09:00 er det kaos på veiene inn til Oslo, og den samme øvelsen gjentar seg på ettermiddagen når de samme menneskene skal komme seg hjemover igjen. Dette var hverdagen for mange av oss før Covid-19, og vi venter alle på at den gamle normalen skal komme snikende tilbake igjen i takt med at samfunnet åpner mer og mer opp.

Men kan det tenkes at denne pandemien har fungert som en katalysator for en rekke andre prosesser, og at den faktisk bare har akselerert en allerede pågående trend?

Covid19 har tvunget frem nye forretningsmodeller

Ifølge tall fra Virke opplevde 92,7% av faghandelen en reduksjon av omsetningen som følge av Covid-19, og av disse har to av tre bedrifter opplevd en reduksjon på over 50%. Over natten gikk nettbutikken fra å stå for under 10% av en retailers omsetning til å representere brorparten av den.

Denne voldsomme endringen synliggjorde for hele organisasjonen hvor viktig en digital salgsflate var, og mange klarte på kort tid å bygge nye tjenester på toppen av denne plattformen. Aktører som Biltema, Power, Byggmax, Clas Ohlson og Elkjøp tilbyr alle nå Drive-Thru løsninger, og sistnevnte lanserte også tjenesten “LIVE shopping” hvor kunden ved hjelp av lyd og bildeoverføring kan få live assistanse og veiledning fra ansatte i butikk.

Men for alle de som ikke ønsket eller kunne dra til butikken har hjemleveringer vært løsningen. Kolonial.no kunne første uken melde om 250% vekst sammenlignet med i fjor, Posten opplevde 450% økning, HeltHjem hadde 150%, og Postnord rapporterte om 100% vekst.

Både norske retailere, transportselskap og forbrukere tilpasset seg fort til den nye normalen.

Fremtidens slagmark: Bydistribusjon

Med Covid-19 har vi fått en forsmak på hvordan fremtiden vil se ut, og selv om mange transportselskaper kan vise til imponerende vekstrater, så har det kostet blod, svette og tårer å levere det.

Transportkostnader har i alle år vært den største posten innenfor det som defineres som logistikkostnader, og de totale logistikkostnadene tilsvarer rundt 20% av en retailers omsetning. Bryter vi opp transportkostnadene får man tre leveranseledd.

  • Produksjon til lager (First-Mile)
  • Lager til butikk (Middel-Mile)
  • Lager til forbruker (Last-Mile).

Av disse anses Last-Mile for å være det dyreste, minst effektive og mest forurensende leddet i verdikjeden. Og det er dette leddet som forventes at skal få en 78% vekst innen 2030.

Som en konsekvens av denne veksten vil tiden du bruker på å komme deg til jobb øke med 21%, utslippene skal opp med 30%, og antall varebiler i byene kommer til å øke med 36%. Dette er scenarioet som Verdens Økonomiske Forum (WEF) ser på som mest sannsynlig for verdens topp 100 byer ifølge rapporten “The Future of the Last-Mile Ecosystem” som ble publisert i januar 2020.

Hoveddriveren for denne kraftige økningen tilegnes hovedsakelig netthandelens fremvekst, og det estimeres at nettsalg skal representere 23% av alt salg i løpet av 2023.

Last-Mile må bli bærekraftig

Problemet med Last-Mile er kostnaden forbundet med avstanden fra lageret og hjem til kunden. Store sentrallagre er ofte plassert langt unna forbrukerne, noe som påvirker både prisen og tiden det tar for å levere en vare. Det er også vanskelig å hente ut noe særlig stordriftsfordeler da netthandelsordre ofte er små ordre sammenlignet med en butikkleveranse, og kundene er spredd over et stort geografisk areal. For et sentrallager som er bygd for å håndtere store volum til lavest mulige kostnader blir netthandelsordre sand i maskineriet.

Hvis andelen netthandel i Norge følger WEFs anslag vil den øke fra rundt 10% i dag til 23% om bare 3 år. Det er en voldsom vekstrate, og en som ikke er bærekraftig hverken fra et økonomisk eller miljømessig perspektiv. Og det er i dette skjæringspunktet det har dukket opp en løsning som kommer retailere til unnsetning.

Norske retailere har over mange tiår investert i gode butikklokaler i umiddelbar nærhet til forbrukerne, og vareforsyningen til disse butikkene er godt tilpasset for å levere både effektivt og til en lav kostnad.

Hvis man endrer forretningsmodellen til å levere netthandelsordre fra butikklokalet i stedet for fra lageret kutter man både på avstanden mellom varen og kunden, og tiden det tar å levere varene. En bonus på toppen av det hele vil være at sentrallageret bare fokuserer på den jobben det var tiltenkt da det ble bygget – effektivitet og presisjon.

Og det er denne utviklingen vi ser mer og mer av i både europeiske, amerikanske og asiatiske storbyer. Butikken fungerer både som en distribusjonshub for netthandelsordre, og som et sted for forbrukere å ta og se på varene.

Men når vi først snakker om Asia er det Kina som er lokomotivet. Kina passerte USA som verdens største netthandelsmarked i 2019, og netthandel står for over 35% av alt salg der.

De ligger 4-5 år foran USA og vesten når det gjelder teknologisk utvikling og satsning på logistikk, retail og netthandel, noe som gjorde at de er det landet i verden som best klarte overgangen til kun netthandel i kjølvannet av Covid-19.

Kina har vist oss hvor viktig det er å ha en fleksibel og velfungerende infrastruktur som fort kan skaleres for å sikre leveranser av samfunnskritiske varer som mat, medisiner eller ansiktsmasker. Nå må vi ta de nødvendige grepene for å være like godt rustet hvis vi skulle bli rammet av en tilsvarende krise i fremtiden.

Da snakker vi om at netthandel ikke bare er med på å forme byplanleggingen, men samfunnet vårt også.