Det har vært en voldsom arealeffektivisering blant kontorbrukerne i norsk næringsliv det siste tiåret. Bedrifter har flyttet inn i nye og arealeffektive lokaler og dermed fått ned bokostnadene per ansatt, selv når leieprisen per kvadratmeter har vært høyere.

Ifølge sjefstrateg Peter Hermanrud i Sparebank 1 Markets har hver kontorbruker fått 10 prosent mindre plass i løpet av de seneste ti årene. Men Hermanrud stilte samtidig spørsmål om fortettingen i kontorene nå er i ferd med å bremse eller snu da han holdt foredrag på Eiendomsdagene på Norefjell.

– Et trendskifte her ville kunne ha stor effekt på leiemarkedet innenfor kontor, sa Hermanrud.

Trenger mer areal

Næringsmegleren Akershus Eiendom gjennomfører hvert år en undersøkelse blant leietakere som enten er på flyttefot eller skal reforhandle leieavtalene. I fjor høst kom undersøkelsen som viste at leietakerne i Oslo-området trengte mer kontorareal for første gang på seks år. I snitt har kontorbrukerne i undersøkelsen behov for 4 prosent større areal enn de bruker i dag. Det er hovedsakelig mindre leietakere som driver etterspørselen etter areal opp, de er ifølge Akershus Eiendom på jakt etter 10 prosent mer areal. For de store leietakerne var arealbehovet uendret.

MINDRE AREAL: Ifølge Sparebank 1 Markets’ sjefstrateg Peter Hermanrud bruker hver kontoransatt 10 prosent mindre areal nå enn for ti år siden. Foto: Glen Widing

Slutt på fortetting?

Samtidig viser undersøkelsen tegn til at flere av leietakerne ikke ønsker å sitte tettere. Helt siden 2007 har det vært en trend at mange av leietakerne vil ha mindre areal per ansatt. I både 2011 og fra 2013 til 2018 har rundt 50 prosent ønsket mindre areal per ansatt. Men i fjor viste undersøkelsen at bare 32 prosent av respondentene vil sitte tettere. Samtidig hadde 64 prosent av leietakerne i undersøkelsen ingen planer om å endre arealeffektiviteten, noe som er det høyeste tallet siden undersøkelsen startet opp i 2004.

Akershus Eiendom skriver at siden en mange selskaper allerede har inntatt åpne kontorlokaler for en god stund siden, er det mye som tyder på at leietakerne allerede sitter ganske effektivt. Det kan være med på å forklare den store andelen som vil ha uendret areal, særlig blant virksomheter som leier mindre enn 5000 kvadratmeter.

«Effektiviseringstrenden er også mer vanlig hos større offentlige leietakere og mer konservative virksomheter, noe som gir fortsatt høy etterspørsel etter nye og effektive kontorlokaler», skriver Akershus Eiendom.

Næringsmegleren slår videre fast at flertallet av mindre leietakere vil ansette flere mennesker i tiden fremover samtidig som de ikke skal sitte mer effektivt. Det vil kunne gi en økt etterspørsel etter kontorareal fra denne gruppen.

Kritikk

Det kommer stadig flere kritiske røster til det at de ansette i kontorbedrifter sitter tett. Statens arbeidsmiljøinstitutt har gjort en undersøkelse som viser at kontorlandskap gir mer sykefravær sammenlignet med tradisjonelle cellekontor. Undersøkelsen er foretatt blant 6000 kontoransatte og resultatet viser at kontorlandskap gir 12 prosent høyere risiko for legemeldt sykefravær, mens delt kontor gir 18 prosent høyere risiko.

Instituttet har imidlertid ikke kunnet ta stilling til om det lønner seg for bedrifter og virksomheter å ha åpne kontorlandskap.

– Det er et spørsmål vi ikke har kunnet regne på, for det regnestykket inneholder veldig mange faktorer, men det vi kan si er at her er det en faktor som man kanskje ikke har tatt inn i regnskapene til nå, og som er litt overraskende, uttalte avdelingsdirektør Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt til NRK da forskningen ble kjent.

Sparer penger

De økonomiske sidene ved åpne kontorløsninger viser isolert sett at det er mye å spare på å sitte tett. Dersom en bedrift med 200 ansatte bruker 20 kvadratmeter per ansatte i lokaler som koster 2500 kroner per kvadratmeter, er leiekostnaden 10 millioner kroner i året. Dersom de sitter i rimeligere lokaler til 2000 kroner meteren, men bruker 30 kvadratmeter per ansatt, blir leiekostnaden 12 millioner kroner. I tillegg kommer besparelsen på felleskostnader, som fort kan utgjøre 600 000 kroner (ved 300 kroner per kvadratmeter i felleskostnader). Over en leiekontrakt på 10 år, blir det snakk om betydelige beløp i besparelser på å sitte tett.

 

 

 

 

 

(Visited 1 052 times, 7 visits today)