I eventyret “Tusen og en natt” er Ali Baba en fattig vedhugger som oppdager en hemmelig skatt i en grotte tilhørende 40 røvere, og for å åpne porten må han si de magiske ordene “Sesam, åpne”. Det er mange grunner til å tro at selskapet med samme navn har funnet frem til de magiske ordene for å låse opp det norske markedet.
Pengesterke turister
Antall kinesiske turister som besøker Norge øker for hvert år, og bare i fjor stod de for 500 000 overnattingsdøgn på norske hoteller. Som et ledd i få disse turistene til å bruke mer penger lokalt harVipps og Alipay inngått et samarbeidfor å gjøre det lettere å betale, og løsningen kan brukes på en rekke steder rundt omkring i Norge. I tillegg ble det 15. mai i år åpnet en direkterute mellom Oslo og Beijing noe som vil ytterligere styrke veksten av antall kinesiske turister som kommer til Norge.
Alipay er netthandelsgiganten Alibabas betalingsløsning, og er deres første inntreden på det norske markedet, men helt sikkert ikke den siste. For de som ikke helt har fått øynene opp for Alibaba kan det nevnes at de på sin store salgsdag Global Shopping Day 11. november i fjor (tidligere Singles Day) solgte for svimlende 30,8 millarder dollar i løpet av 24 timer. Det tilsvarer rundt 8% av Norges brutto nasjonalprodukt.
Stor salgsvekst har også bydd på strukturelle utfordringer, men etter at Alibaba etablerte logistikkoperatøren Cainiao i 2013 har dette vært en sentral del av den strategiske satsingen. I kjølevannet av fjorårets Global Shopping Day leverte Cainiao ut over 1 milliard pakker.
En gigant tar første steget
I en tale 31. mai i 2018 annonserte grunnleggeren av Alibaba, Jack Ma, at ambisjonene for Alibaba er å levere ut varer i hele Kina i løpet av 24 timer, og resten av verden på 72 timer. De første grunnsteinene er allerede lagt, og i slutten av desember annonserte de sin første etablering på europeisk jord, et 220 000 m2 stort logistikkbygg i Belgia. Investeringen på 75 millioner Euro vil stå klar i 2021, og med en strategisk plassering i hjertet av Europa med umiddelbar nærhet til store markeder som Frankrike, Tyskland og England er det ikke noen tvil om hva intensjonene er. I samme nabolag skal også Zalando åpne sitt automasjonslagerpå 140 000 kvadratmeter sommeren 2021.
Den amerikanske kjempen har posisjonert seg
Amazon var tidlig ute i Europa og etablerte seg i Storbritannia og Tyskland allerede i 1998, og i Frankrike i 2000. De har 31 distribusjonssentre fordelt på 7 land, 50 000 fast ansatte, og sender over 1 milliard varer rundt omkring på kontinentet. I markeder som Italia, Tyskland og Storbritannia har over halvparten av brukerne en Amazon Prime konto som er Amazon sin abonnementsløsning hvor man får tilgang til Amazon Prime Video (konkurrent til Netflix, og vil fra neste sesong vise 20 Premier League kamper gratis), gratis frakt, eksklusive tilbud på Amazon Prime Day, pluss en rekke andre fordeler.
Amazon startet som en bokhandler på nett, før de brettet seg ut i andre bransjer de så på som lukrative. Etterhvert har de også åpnet opp for eksterne aktører å selge sine varer på deres plattform, også kjent som en markedsplass, men det var først i 2015 at salgsandelen fra tredjepartsaktører oversteg Amazons eget salg.
Det som er verdt å merke seg er at CAGRen (den sammensatte årlige vekstrenten) for Amazons eget salg i perioden 1999 til 2018 var på 25%, mens den for tredjepartsaktører var på hele 52%. Eller som grunnleggeren av Amazon, Jeff Bezos, skrevi et brev til aksjonærene sinenylig:
“Third-party sellers are kicking our butt. Badly”
Nå skal det sies at det er en sannhet med modifikasjoner da Amazon tjener meget godt på å la andre aktører selge på deres plattform gjennom å ta betalt både for hver enkelt vare solgt, i tillegg til en variabel tilleggsats.
De tilbyr i tillegg tjenester som FBA (Fullfilment By Amazon) som er en tjeneste hvor selgere kan få Amazon til å håndtere alle logistikkfunksjoner som pakking, lagring og transport, leie av dataservere på AWS (Amazon Web Services), eller annonsering på markedsplassen gjennom Amazon Ads.
Kampen om Europa
I motsetning til Amazon selger ikke Alibaba egne produkter. De er en ren markedsplass hvor produsenter og merkevarer kan selge produktene sine, noe som gjør at de i tillegg til å selge varer til europeiske konsumenter også er interessert i å åpne opp det kinesiske markedet til vestlige merkevarer. Denne dualiteten gjør at Alibaba kan oppfattes som en mer attraktiv part sammenlignet med Amazon som fort kan bruke innsikten i kundedataene fra tredjepartsaktørene til å tilby konkurrerende produkter.
Alibaba har nylig åpnet opp en engelskspråklig plattformfor å tiltrekke flere globale merker til Kina, og i samme moment har både Stormbergog Tufte Wearannonsert at de kommer til å bruke en markedsplass for å selge norske produkter til det kinesiske markedet.
Men så var det dette med datasikkerhet og tillit da. Først ute var amerikanerne med avsløringene rundt hvordan Cambridge Analytica har misbrukt brukerinformasjon fra Facebooktil å påvirke det amerikanske presidentvalget. I disse dager er det utbygging av 5G-nettet og bruken av produkter fra kinesiske Huaweisom stjeler flest overskrifter.
Gjennom innføringen av GDPR har europeiske myndigheter laget et rammeverk som hindrer bruken av forbrukerdata uten samtykke, noe som beskytter forbrukeren mot misbruk av deres personlige informasjon, men som samtidig begrenser graden av personalisering bedriftene kan tilby kundene sine sammenlignet med i for eksempel USA eller Kina.
Hvordan påvirker det oss i Norge?
Vi står overfor fundamentale endringer som fortsatt ikke har slått til for fullt i Norge, men som vi alle sitter med en følelse er rett rundt hjørnet. Norske næringslivslederes tro på fremtidig lønnsomhet de neste 12 månedenhar falt markant til tross for at norsk økonomi går bra, og det kommer også mer og mer frem at det ikke er netthandelen som er grunnen til at retailbransjen slitermed dårlige marginer og sviktende bunnlinjer.
Vi beveger oss over i en tid hvor konkurransefortrinnet ikke lenger ligger i “location, location, location”, størst markedsbudsjett eller lavest priser, men evnen til å hurtig tilpasse forretningsmodellen etter det mulighetsrommet som åpner seg i takt med at teknologi som IoT, robotikk eller maskinlæring blir gjort tilgjengelig for både små og store bedrifter.
Ved å begynne å teste og skaffe seg innsikt i bruken av selvkjørende busser, ansiktsgjenkjenningsteknologi, eller ubemannede butikkerhar norske aktører startet reisen, men de er prisgitt å hente ut relevant forbrukerdata og omsette den til innsikt som gir kommersiell verdi.
Gode kundeopplevelser vil skille de som kommer til å lykkes fra de som mislykkes med denne reisen, og for å klare å levere på disse premissene må man ha en direkte link til folks atferd. Og her har Alibaba et ess i ermet, nemlig Alipay, som allerede er i Norge.
For hva sier vel mer om folks atferd enn kjøpshistorikken?
Kilder:
https://www.alizila.com/cainiao-sets-1111-delivery-speed-record/
https://www.prologis.com/logistics-industry-research/europes-most-desirable-logistics-locations-1
https://www.bbc.com/sport/football/44396151
https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/blunk-sa-har-du-betalt/
