Arbeidet med sentrumsplanen i Stavanger har vært en lang prosess. Allerede i november 2011 ble sak om oppstart av planarbeidet godkjent av politikerne. Et knapt år senere ble forslaget til planprogram lagt ut til høring og i mars 2013 ble planprogrammet vedtatt. Deretter var det tre høringer til første, andre og tredje planforslag i henholdsvis 2014, 2016 og 2017 før planen ble endelig vedtatt av Stavanger bystyre den 11. mars 2019.

– Endelig i mål

– Endelig er vi i mål med sentrumsplanen etter sju års arbeid. Det har vært en lang og interessant prosess. At det har tatt så lang tid handler om at det har vært et veldig stort engasjement rundt sentrumsplanen. Vi har hatt tre høringer før den endelig ble vedtatt. Alt i alt tror jeg vi har fått på plass en god retning for Stavanger sentrum, sier prosjektleder Ole Martin Lund i Stavanger kommune til NæringsEiendom.

Han forteller at planen legger til rette for at det kan bygges totalt mellom 760 000 og 800 000 kvadratmeter i sentrum. Samtidig skal noe rives, slik at nettoarealet blir på mellom 670 000 og 700 000 kvadratmeter.

– Vi deler sentrum inn i seks deler. 300 000 kvadratmeter kommer i Paradis-området, mens 230 000 kvadratmeter kommer i sentrum øst, som er Urban sjøfront. Selve sentrumskjernen i Stavanger får ca. 72 000 kvadratmeter, sier Lund videre.

Administrasjonen og politikerne i Stavanger kommune har valgt å ikke ha noen bestemt fordeling på andelen bolig og næring.

– Det er definert som sentrumsformål. Utbyggerne må komme med forslag for hvert enkelt prosjekt selv. Men vi har krav om at bebyggelsen som kommer må henvende seg til folk på gateplan. Det nå være næring, servering eller kultur i første etasje, sier Lund.

Her er grepene

De viktigste strategiske grepene i sentrumsplanen er følgende:

Vekst i samspill med vern

Det betyr ifølge kommunen at planen skal legge til rette for ny utbygging i sentrum. Samtidig skal den ta vare på historiske bygninger og gateløp som en del av byens identitet.

Utvikle gode byrom

Byrommene skal bli gode steder å være i, og effektive og trygge gjennomfartsårer for fotgjengere og syklister. Byrommene er ifølge kommunen både Byparken, Ajaxparken, gågatene, Arneageren og mange flere.

Levende og fremtidsrettet havnefront

Planen skal tilrettelegge for en videreføring av byens historie og identitet som havne- og sjøfartsby, med en aktiv havn.

Reise til fots, sykkel eller med buss og tog

Målet er å få ned bilkjøringen. Samtidig skal bilen fortsatt ha sin plass, både på veiene og med parkeringsplasser.

Rom for smarte løsninger

Sentrumsplanen vil ha flere smarte løsninger inn i byens og regionens storstue. Løsningene skal gjøre det lettere å reise til sentrum, handle og få informasjon om aktiviteter.

Fornøyd næringsmegler

Jan Inge Røyland i Eiendomsmegler 1 Næringseiendom er glad for at politikerne er i mål med den nye sentrumsplanen i Stavanger.

– Det positive er at de vil legge til rette for utvikling i sentrum. Det vil gi større forutsigbarhet og det blir lettere å gjøre noe. Man kan sikkert diskutere ulike deler av innholdet, men det viktigste er at det legges til rette for bygging i sentrum, sier Røyland.

Han mener det har vært stor interesse for å leie større lokaler i sentrum lenge, men fordi det har vært lite areal tilgjengelig, har bedrifter valgt Hinna Park, Forus og andre steder utenfor sentrum.

– Når man nå får sette opp store bygg i sentrum, så vil leietakerne komme. Stavanger sentrum trenger store og moderne bygg, sier Røyland.

Store planer

Selv før den nye sentrumsplanen, har det kommet flere spennende nye prosjekter i sentrum. Øgreid Eiendom har lenge hatt store utviklingsplaner i Stavanger sentrum. Selskapet hadde både Ankerkvartalet og Straensenteret, to prosjekter som var så store at de søkte en partner. Høsten 2017 ble det klart at Ankerkvartalet ble solgt til UNION Eiendomskapitals value add-fond UNION Real Estate Fund II. Eiendommen på 28 000 kvadratmeter, fordelt på fem bygg, regnes som selve indrefileten i CBD i Stavanger sentrum og skulle gjennom en omfattende rehabilitering.

Ved salget av Ankerkvartalet frigjorde Øgreid Eiendom midler til utbyggingen av Straensenteret, som nå har fått navnet Herbarium. Herbarium er det største byutviklingsprosjektet i Stavanger sentrum på 50 år. Bygget står ferdig nå i 2019, og huser i tillegg til store handelsarealer 8000 kvadratmeter nye topp moderne kontorlokaler. Kjøpesenterdelen Herbarium åpner i oktober etter en omfattende oppussing. Kontordelen, som er fra tredje til syvende etasje, åpner i første kvartal 2020. Daglig leder Kjetil Thulin i Øgreid Eiendom Sentrum AS forteller at planene for kontorlokalene i Herbarium er blitt tatt godt imot.

– Vi kunne nok leid ut alle kontorarealene en gang til sånn som markedet er nå. Det har vært en veldig god interesse og vi har oppnådd gode leiepriser, som er på høyde med prognosene til næringsmeglerne, sier Thulin.

Stavanger kommune har leid ca. 5000 kvadratmeter i de nye lokalene, mens Kluge Advokatfirma har tatt de resterende 2500 kvadratmeterne. Ifølge Thulin er det noe ledig areal igjen i kjøpesenteret. Han er glad for den nye sentrumsplanen.

– Vi har holdt på med dette prosjektet siden 2007 og brukt 10-12 år. Det har vært en veldig lang og kostbar reise. Den nye sentrumsplanen vil gi større forutsigbarhet, sier Thulin.

Øgreid Eiendom har ambisjoner om å gjøre mer i Stavanger sentrum. Selskapet har blant annet et businessenter, som de har driftet i rundt 20 år. Selskapet bygde og solgte også nylig 48 leiligheter.

– Samtidig ser vi etter noen andre og nye prosjekter i sentrum, fortsetter han.

Sjøhus

En annen aktør som har stor tro på Stavanger sentrum er Smedvig Eiendom. I sitt CBD-bygg Smedvigkvartalet har Smedvig Eiendom et kombinert kontor-, bolig- og parkeringsbygg på totalt 39 000 kvadratmeter. Leieprisene i Smedvigkvartalet er blant de høyeste i byen, og huser leietakere som Danske Bank.

I fjor høst kjøpte Smedvig tre sjøhus i Verksgata 28, 30 og 32 for en ukjent, men beskjeden, sum. Husene er i elendig forfatning, og det må investeres 70 til 80 millioner kroner i byggene.

– Sjøhusene har stått tomme i 40 år og er pill råtne. De har derfor ganske omfattende skader, men vi er sikre på at vi kan få til noe skikkelig kult her med å spille på lag med byantikvaren. Planen vår er å plukke sjøhusene forsiktig ned og så rehabilitere og bygge litt nytt, uttalte prosjektleder i Smedvig, Jarl Birkeland, til Stavanger Aftenblad.

I tillegg skal Smedvig bygge på slik at man kommer opp i et samlet areal på 2500 kvadratmeter for de tre sjøhusene. Selskapet vil ha kontorlokaler i etasjene oppover, mens det på bakkeplan skal være publikumsrettet, som for eksempel kafeer, butikker og restauranter.

Smedvig har også kjøpt det såkalte NAV-bygget i Sverdrups gate 27 på 3200 kvadratmeter. Også det bygget skal totalrehabiliteres med en anslått kostnad på 50 til 70 millioner kroner. Trolig mer, dersom bygget skal bli hotell.

Aktører som Base Property og Ertvaag-familiens Camar Eiendom og K2 Stavanger har også prosjekter i Stavanger sentrum.

Her kan det bygges i Stavanger sentrum. (Illustrasjon: Stavanger kommune)