Utgangspunktet var egentlig ganske satt: 34 kontorplasser pluss diverse møterom og stillerom skulle fordeles på ett plan, over 500 kvadratmeter. Alle vegger var hvite, gulvteppet mørkt grått.

– Et fint blankt ark å begynne med. Alt trengte ikke å pusses opp, og den åpne planløsningen ga spillerom for funksjonell utforming. I tillegg var kunden var åpen, slik at vi fikk brukt kreativiteten vår, sier Camilla Bentzen, prosjektansvarlig hos Ramsøskar interiørarkitekter.

Lokalene befinner seg i øverste etasje i en bygård i Kvadraturen. Vinduene vender stedvis mot et overbygd atrium, dels mot Oslos tak og omkringliggende åser, og dels oppover, mot himmelen. Fra enkelte plasser får du et spektakulært skue over byen. Likevel er det ikke slik at utsikten insisterer på å være hovedattraksjonen. Det ga rom for å tilføre noen egne attraksjoner. En energisk og behagelig fargepalett, blant annet. Mer om det senere. Først til det viktigste: disponeringen av arealene.

Fleksibelt og multifunksjonelt. De filtkledde småhusene fungerer som uformelle møterom, stillerom eller telefonbåser, og kan dessuten enkelt flyttes på dersom behovene skulle endre seg i fremtiden. Foto: Niklas Hart

Åpent, fleksibelt landskap

Avgjørelsen om å gå fra cellekontorer til åpent landskap ble tatt tidlig i analysefasen. Basert på kartlegging, analyse og involvering, utarbeidet interiørarkitektene arealplaner og løsninger for de mange ulike behovene som hadde kommet frem.

– Det fremkom av brukeranalysen at folk jobber på mange ulike måter. Noen samarbeider mye på tvers, andre jobber mer alene. Behovene og ønskene er forskjellige, og det var viktig at alle ble bevisst denne variasjonen. Da kunne alle se at det var nødvendig å skape mulighet for ulike arbeidsformer i lokalene. Det var viktig for oss å involvere kunden hele veien, da dette ikke bare var en kontorprosess, men også en betydelig endringsprosess, forteller Bentzen.

Lokalene er delt inn i ulike soner som hver har sin egen karakter og funksjon. Det første området vi kommer til er også det mest offentlige: garderobe til høyre, en inviterende, nærmest hjemmekoselig loungesone til venstre. Lenger inn, i tilknytning til kjøkkenet: en trillbar installasjon, et slags møte- eller lunsjbord med plass til seks. Ved siden av denne, nok et uformelt møtepunkt: et rundt bord omkranset av fire barkrakker.

Brukermedvirkning. Løsningene er utarbeidet i samarbeid med kunden, blant annet gjennom flere workshops. Slik fikk brukerne forsikret seg om at behovene deres ble ivaretatt, og følelsen av eierskap til prosjektet ble styrket. Foto: Niklas Hart

Skjermede soner

Delvis skjult bak en grafisk utformet skjermvegg finner vi økonomi- og administrasjonsavdelingen. Landskapet er fortsatt åpent, men hver medarbeider har likevel sitt eget lille territorium; hver kontorplass er skjermet med filtkledde plater.

Små husformede båser i filt stimulerer til korte, spontane møter. Husene minket behovet for å sette opp vegger, noe som kunne ført til at lokalene ville virket unødig små. I tillegg bidrar de med stofflighet og tekstur. Dette kan høres: Romklangen er dempet og behagelig, både når du beveger deg i de rolige arbeidssonene og i de mer travle sosiale sonene.

Organisasjonens eget avtrykk

Ramsøskar interiørarkitekter har aldri vært redd for å bruke farger. Men viktigere enn å sette sitt eget avtrykk på prosjektet, var det at brukerne selv skulle få føle eierskap og tilhørighet. Avtrykket skulle komme fra organisasjonen selv.

– Her er det sterke og målrettede kvinner med mye omsorg som jobber. Vi syntes det var riktig å vise at det er en kvinnesterk organisasjon, samtidig som lokalene også måtte fungere like godt for menn. Da gjaldt det å få frem det feminine på en morsom måte, uten å gjøre det for søtt, forklarer Bentzen.

Og her kommer fargene inn som naturlige virkemidler. En blek, nesten støvete rosatone går igjen på vegger og møbler i fellesrommene og noen av møterommene. Det klassisk feminine blir så balansert av grønne, dels turkise og petroleumsaktige innslag, blått og svart. Fargebruken blir derfor verken sukkerpreget eller ellevill, men tilstrekkelig frodig til å skape en energigivende og varm atmosfære.

– Vi mener at farger gjør noe med humøret, og at riktig bruk av farger kan fremme arbeidsgleden.

Nå fremstår lokalene som nye og freshe. Men sannheten er at mye av prosjektet består av gjenbruk og nøysomme valg. Skrivebordene og alt av oppbevaringsmøbler er beholdt. Kun de veggene som gir mest effekt til rommene er malt. Slike besparende grep gjorde det mulig å prioritere mer kostnadskrevende løsninger andre steder, som den spesialdesignede bokhyllen inne hos kommunikasjon- og markedsavdelingen.

Mer enn et oppbevaringsmøbel er dette et monument over Sanitetskvinnenes over 120 år lange historie og en hyllest til deres grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.

– Vi har gitt maleriet av Qvam en moderne sort ramme, og lyssatt det skikkelig. Hyllekamrene er fylt med gamle bøker som representerer organisasjonens arbeid, sier Bentzen.

Slik peker møbelet bakover mot den lange og viktige innsatsen Sanitetskvinnene kan vise til, og fremover mot nye utfordringer organisasjonen står overfor.