På Tøyen står en fantastisk perle, en gammel tekstilfabrikk fra 1913 med historie i veggene. Bygget er det første i Norge i fullarmert betong, og lillebroren til Havnelageret i Oslo, begge tegnet av arkitekt Bredo Henrik Bertsen. Fabrikkstøy og maskinelle rytmer er for lengst borte, men nå gjenoppstår syfabrikken i ny drakt, og med yrende liv. Fabrikkmaskinene byttes ut med designere. Samlebåndene erstattes av restaurantkjøkken. Pauserommene fylles med tegnebord, lagrene med tappekraner, og 2.000 kvadratmeter åpnes for et medlemsbasert coworking space som skal huse innovative individer på tvers av fagfelt. Igjen står Kjølberggata 21, nå omdøpt Factory Tøyen, som et urokkelig monument for norsk industri.

Her utvikler Amalie Kristoffersen, administrerende direktør i RGN Property en møteplass for design, mat, drikke, og arrangement, der opplevelser står i fokus. I tillegg til dette blir en sentral del av bygget et coworking space som ifølge henne er helt unikt sammenlignet med alt annet som finnes på det norske markedet, med inspirasjon fra London og New York.  Planen er at de første medlemmene flytter inn rett over nyttår.

– Sammen med Mad arkitekter har vi gjort den grundige jobben med å forsøke å bevare så mye som mulig av eiendommen, samtidig som vi ruster den opp for morgendagens behov. Et mer enn 100 år gammelt bygg er utfordrende å få helt grønt, men vi gjør det vi kan ved å for eksempel å bruke naturlig ventilasjon i tillegg til det tekniske anlegget, sier Kristoffersen.

Bygget er på 6.250 kvadratmeter, over fire etasjer, med en mesanin i 4. etasje. Lokalene er fordelt på cirka 2.000 kvadratmeter med coworking, 1.000 kvadratmeter eventlokaler, 1.500 kvadratmeter er avsatt til kontorutleie og det resterende blir utadrettet virksomheter, som består av serveringskonsepter på bakkeplan. UNION Norsk Næringsmegling har ansvaret for utleie av kontorlokalene.

– Vi er i dialog med flere serveringskonsepter, og vurderer flere modeller. Vi vurderer å forsøke å få inn én stor aktør som skal kuratere prosjektet og leie inn flere små aktører, slik at det blir en mindre utgave av Mathallen på Vulkan, men vi har også lagt det opp slik at vi selv kan leie ut til helt separate leietakere og konsept – hver enkelt kan leve sitt eget liv, sier hun og peker ut på et stort flott område, der de skal ha uteservering.

Kristoffersen er opptatt av at det må være aktører som kan komplimentere hverandre. Det kan for eksempel være en vin- eller cocktailbar der folk kan ta en drink før de går og spiser i en av restaurantene i lokalet ved siden av. Dette skal være et bygg som lever gjennom døgnet, derfor ønsker hun alt fra frokosttilbud til alternativer som passer i ukedager, så vel som helger og sene kvelder. Coworking-medlemmene og kontorbrukerne vil også ha tilgang på en egen bedriftsrestaurant, der det foreløpig ikke er landet konseptet og leverandør. «Brainfood» vektlegges; det skal alltid være alternativ som både er sunne, og får deg til å yte godt utover ettermiddagen. Restauranten vil også levere mat til arrangement og møter på bygget.

– Vi har mange fine utleielokaler som passer til diverse typer arrangement. Ikke bare er dette et vakkert bygg som egner seg godt for å ha arrangement, men vi ønsker også å tiltrekke oss mennesker, slik at folk blir kjent med bygget og de tilbudene vi har, forklarer hun.

Utleier som lever for konseptet

Å starte et coworking space er noe Kristoffersen har tenkt på lenge. Hun fikk interessen tilbake i 2011, da hun for første gang satte foten sin på Mesh.

– Jeg var litt innom startup-miljøet i Oslo på den tiden, etter å ha flyttet tilbake til hovedstaden etter endte studier i utlandet. Jeg har lenge vært reiseglad, og er nok litt «nerd» når det kommer til hospitality-konsepter, så besøk til utlandet med mye kule restauranter, hoteller, og coworking space har i stor grad vært med å inspirere meg til å bygge opp Factory Tøyen, forteller hun.

– Coworking i Oslo i dag består av to tydelige grupper; de som kom inn først, som Mesh og 657, som har startet dette i Oslo og har gjort coworking kjent og i økende grad populært. De har vært kjempeflinke og utvilsomt banet veien for dette i Norge, men det har kanskje vært begrenset hvor mye kapital de kan putte inn i konseptene sine. Fokuset har vært rimelige kontorer eller bygg som skal rives. Interiøret er gjerne billige pulter fra Ikea. Det fungerer selvsagt for mange, men det blir ikke et unikt, godt gjennomarbeidet konsept ut av det, forklarer hun og fortsetter: – Den andre gruppen er tradisjonelle eiendomsbesittere som har sett de ekstreme verdsettelsene av for eksempel WeWork, og tenker at «dette toget må vi ikke la gå fra oss», og kaster seg inn i det. De bruker mye penger, og får ofte flotte lokaler. Problemet deres er ikke kapital, men heller at de kanskje ikke forstår konseptet og målgruppen; millennials. Derfor ender det mer opp som et litt mer fancy Regus, med noen flere plasser i åpent landskap, og litt færre cellekontorer.

Kristoffersen er 29 år, og opplever at hun sitter i en «sweet spot», der hun både har muligheten til å legge mye kapital inn i prosjektet, slik at hun skaper et gjennomført konsept, samtidig som hun har vært i miljøet og er ung nok til å forstå hva coworking handler om.

– Det jeg gjør er å lage et litt mer fullservice konsept enn det som finnes innen coworking i Oslo i dag. Luksus for meg er å kunne tilbringe mest mulig av tiden min slik jeg selv ønsker det. Jeg tror mange tenker litt på samme måten, og det er den målgruppen jeg henvender meg til, forteller hun, og utdyper det følgende: – Med det mener jeg å legge til rette forconvenience. For eksempel: Du skal slippe å løpe fra jobb klokken 15:30 når du egentlig har en deadline dagen etter, fordi du må rekke renseriet. Du skal i stedet kunne levere kjolen eller skjorten din i resepsjonen, og kunne hente denne et par dager senere.

 Et hjem for kreativitet

Factory Tøyen sikter seg mot en kreativ bransje, samtidig påpeker Kristoffersen at det gir mening å tilknytte seg støttefunksjoner som kan være nyttige for de andre virksomhetene. For henne er det avgjørende med bedrifter som komplimenterer hverandre og passer sammen, og at det er en rød tråd gjennom hele eiendommen. Det er mye fokus på design, så de som er glad i estetisk vakre ting vil absolutt trives der.

– Kreative bransjer er et bredt begrep; det kan være alt fra mote, arkitektkontor, foto, film, grafiske byråer, design, teknologi, media, og reklame. Dette er på ingen måte en uttømmende liste, men gir en pekepinn på hva vi er ute etter. Vi vurderer også å ha fotostudio i bygget, som vil være praktisk å ha i umiddelbar nærhet for mange i denne type virksomhet, sier hun.

– Inneklima er et annet området vi har prioritert. Utover å ha et ventilasjonssystem har vi også naturlig ventilasjon, som vil si at vi har en motor på mange av vinduene, som vil åpne seg automatisk hvis det blir for varmt, eller CO2-måleren som er koblet til gir beskjed om at luften er for tett. Dette kombinert med masse planter vil gi et svært godt inneklima, sier hun.

Det meste i bygget er spesiallaget. Kontorflatene har er spesialtegnet, det er godt med lysgjennomslipp, og mye er gjort for å holde innredningen i stil med bygget. De har blant annet beholdt originale trepanel i noen av kontorene, bevart de gamle radiatorene, og selve perlen i coworking-delen – glasstaket.

– Dette ble stengt igjen en gang i andre halvdel av 1900-tallet. Vi har tilbakeført det, og brukt mye tid på å få det så nært opp mot original konstruksjon som mulig. Dette var et krav fra byantikvaren, men også retningslinjer vi er glade for å ha fått, da vi føler vi virkelig har vært tro mot bygget og historien. Nå gir dette et fantastisk lysinnslipp og en særegen arkitektur i noe som snart blir ett av Oslos mest spektakulære næringslokaler, sier hun entusiastisk.

En refleksjon av bydelen

Tøyen er et område i vekst, og det siste året har særlig flere yngre mennesker flyttet dit. Kristoffersen er en av dem og flyttet nylig fra Vika.

– Det er noe annet, men det har skjedd så mye her, og det oppleves veldig trygt. Det er mer mangfold på denne siden av byen enn det du ser på Oslo Vest. For folk som er glad i storbyer, og da mener jeg skikkelig storbyer, ikke Oslo, de vil trives godt på et sted som Tøyen. Her er det større kontraster, kulturelle impulser, og mer liv, mener hun og påpeker at det heller ikke er mange interessante næringsbygg.

– Factory Tøyen blir ett av få store næringsbygg i området. Her får man et helt unikt fabrikkbygg som er over hundre år gammelt med mye historie i veggene. Det er totalrenovert, så du får alt nytt av teknisk utstyr, og du finner ikke noe lignende i nærheten. Du har Entra-tårnet på torget, men dette er helt konvensjonelle, ordinære lokaler, men med fin lokasjon i direkte tilknytting til T-banen, der alle linjene i T-bane-nettet stopper. Factory Tøyen blir en liten, 3 minutters spasertur unna. Det er begrenset med gode arealer i området, ettersom det er mest boliger her, sier hun.

– Jeg har ståltro på området, og er villig til å gjøre min del av løftet for at Tøyen skal bli et enda bedre sted å leve, enten du bor eller jobber i området, sier hun, og avslutter: – Hvis jeg skulle bygget noe som «hvem som helst» kunne gjort, hadde det ikke vært verdt tiden min.

(Visited 1 129 times, 5 visits today)