Start-up miljøene i Norge opplever et oppsving uten sidestykke, mens etablerte kjeder sliter med å holde seg flytende.  Netthandel er selvfølgelig på alles lepper, og med en årlig vekst på 16% de siste 5 årene er det kanskje ikke så rart.

Ryktene om at Amazon skal etablere seg i Norge skaper en blanding av frykt og glede hos norske toppledere avhengig av om du ser trusselen eller muligheten, men i denne innovative tiden hvor trendy ord som digitalisering, LEAN, IoT, Industri 4.0, Machine Learning og roboter, er det fort gjort å glemme et av de viktigste premissene for suksess er noe så enkelt som å holde det du har lovet.

I takt med at netthandelen har utviklet seg har også kjøpsopplevelsen blitt mer strømlinjeformet. De som ikke har klart å levere på kundenes forventninger har falt fra, og de flinkeste har lært av hverandre. Denne læringsprosessen har vært fordelaktig for både kunden og selgeren, og gjør at vi dag har samme forventing til en nettbutikk uavhengig nasjonalitet, bransje eller størrelse.

Men i et marked hvor en god kjøpsopplevelse har blitt en hygienefaktor, marginene synker og prisene er transparente leter de flinkeste i klassen etter nye måter å differensiere seg på. Frustrasjonen knyttet til leveransen etter et kjøp har aldri vært så høy som den er nå, og ifølge tall fra SSB er det spesielt aldersgruppene mellom 16-44 år (16-24 år, 25-34 år og 35-44 år) hvor frustrasjonen er størst. Med tanke på at dette representerer både kjernemålgruppen for de aller fleste nettbutikker i tillegg til at aldersgruppen 35-44 år er det segmentet som bruker desidert mest penger på nett, er det ikke rart at det legges ned store ressurser på å få løst utfordringen knyttet til sisteledds leveranser (fra selger til kunde), populært kalt «last-mile» problematikken.

Netthandelslogistikk

Den kraftige veksten for mange nettbutikker er forlokkende for mange av de etablerte aktørene, men det de kanskje ikke reflekterer over er at det å drive et lager for en nettbutikk er noe helt annet enn å drive et lager for en butikk. Å kombinere de to er en øvelse de færreste mestrer.

Varehandel i Norge har et sterkt fokus på pris, og dette har blitt reflektert i hvordan logistikken har blitt bygd opp. Forsyningskjedene baserer seg på produksjon i lavkostland, transport i store volumer på skip (sjøtransport håndterer 90% av godstransport på verdensbasis), og lange leveringstider.

Det har blitt lagt ned store ressurser for å effektivisere og styre vareflyten, og firmaer har passet på å gjøre innkjøpene i perioder med fordelaktige valutakurser, lave renter og overkapasitet i transportmarkedet. Når varene til slutt har kommet seg til Norge har grossistleddet definert videre vareflyt ut til butikkene, hvor til slutt kunden kommer for å kjøpe til en bestemt kampanjeperiode.

Denne epoken er over.

Hvis man ser på de karakteristiske måtene å drive tradisjonelle varehandelslogistikk fra grossistleddet til butikkleddet kjennetegnes det av faste leveringstider og adresser, relativt få kunder, få og store ordre, og plukk av hele kolli eller paller.

Med en satsning på netthandel endrer dette seg da infrastrukturen og prosessene bygget for å håndtere en tradisjonell vareflyt ikke egner seg. For etablerte aktører er netthandel en sidesatsning som ofte får et eget område på lageret, i en kjeller eller til og med på kontoret. Men når veksten etterhvert kommer begynner også problemene å melde seg, og alle styrkene ved en veldrevet logistikkorganisasjon viser seg fort å bli en akilleshæl.

Fra å ha faste tidspunkt som varene sendes på, er det nå plutselig en eksplosjon i hasteordre. Fra å håndtere et gitt antall butikker, får man nå henvendelser fra forbrukere, butikker og kundeservice som alle etterspør informasjon om varene. De store pallene som før ble håndterte med en truck må nå splittes opp i kartonger eller stykk, og før du vet ordet av det går du tom for plass. Systemet er ikke lagd for å håndtere splitting av enhetsstørrelser og du mister oversikten over hva som faktisk er på lageret, og effektivitetsgevinsten med å ha få personer på lageret plukke paller har nå blitt snudd til en kostnadsdriver hvor du må ha mange ansatte som dytter traller og plukker én og én kundeordre.

Diskusjonen rundt kostnad pr. plukk har nå blitt så kritisk for forretningsdriften at to av Norges mest kjente netthandlere gikk i strupen på hverandre i begynnelsen av august rundt akkurat dette temaet.

For å krydre en allerede kaotisk problemstilling har kampanjeperiodene utviklet seg fra å være en måte å selge varer med høy fortjeneste eller å kvitte seg med hyllevarmere, til å gå slag i slag gjennom hele året med Black Friday som det sorte fåret. Når salget starter på fredag har logistikkoperasjonen i bedriften en maratonsprint foran seg som varer fra siste fredag i november til langt ute i februar. Bare i løpet av den helgen 5-dobles antall ordre som betyr at den eneste måten å håndtere så kraftige topper er å leie inn vikarer for å jobbe i helg, og gjerne overtid.

Sist, men ikke minst, har andel returer skutt i været med introduksjonen av netthandel, og i mange bransjer blir så mye som 30-50% av varene returnert. Kostnadsbildet knyttet til returer er for mange bedrifter fortsatt en ukjent faktor, men etter hvert som man innser at kostnadene forbundet med et salg kan overstige inntekten vil dette bli et område som får et ekstremt fokus i tiden fremover.

Logistikkeiendom

Med et større krav til fotavtrykk (netthandel krever rundt 3 ganger så mye plass som tradisjonell handel) samtidig som mange næringsbygg i sentrumsnære strøk omreguleres til boligformål har behovet for logistikktomter økt hurtigere enn hva markedet klarer å tilby. I en rapport utarbeidet for Akershus fylkeskommune ser man nå at egnede logistikktomter i umiddelbar nærhet til Oslo (20 km.) begynner å bli mangelvare, og man må nå søke enda lenger ut fra sentrum (40-50 km.). Konsekvensene av dette er økte husleiekostnader i attraktive områder, lengre avstander å transportere varer (tur/retur), og lengre leveringstider.

Men i denne problemstillingen ligger det også en kjempestor mulighet.

Et av de største problemene for vareeiere i dag har vært å skaffe til veie kapital for en investering i bedre infrastruktur for å håndtere netthandelslogistikken. Etterspørselen etter større moderne logistikkbygg i Nord-Amerika er nå så stor at yieldnivåene er lavere enn for kontorlokaler i CBD, og dette er også en trend vi ser i Norden hvor eiendomsaksjer med fokus på logistikk har steget 19% i løpet av det siste året. Med høyere avkastning på logistikkeiendom har kapitalsterke aktører fått øynene opp for dette markedet, og sitter klare til å investere i gode objekter. Det kan bare love godt for alle involverte parter.


Fra kjøp til leveranse er den neste store kamparenaen

I en verden hvor det å snu en virksomhet har blitt stikkordet for veldig mange i varehandelen, er det de bedriftene som klarer å se forretningsmodellen under ett samtidig som de klarer å levere på kundenes premisser som går en lys fremtid i møte.

Det finnes ingen snarveier til å nå dette målet, men veien for etablerte firmaer som har basert fremtidig vekst på muligheten til å åpne flere butikker kombinert med franchisemodeller, hierarkisk konsernkultur, butikkdrift og netthandel virker å være uendelig mye mer komplisert enn for de som starter med blanke ark og som kan bygge en moderne infrastruktur fra dag en.

En ting som virker sikkert er at det som skjer fra et kjøp er gjennomført til varen er levert blir kamparenaen der slaget om morgendagens kunder utkjempes.

 

 

(Visited 797 times, 1 visits today)