I Gøteborggata, på Rodeløkka i Oslo, ligger arkitektkontoret Oslo Works. De har valgt å knytte til seg flere selskaper, der grunntanken er å tenke felles og bidra på tvers av ulike fagområder. De deler kontor med illustrasjonsselskapet byHands, KOHT Arkitekter, fotograf Einar Aslaksen, Entail, interiørarkitekt Siv Berg-Larsen, samt flere enkeltpersoner. Totalt er det 24 arbeidsplasser, møterom, en stor sosial sone med kjøkken og spisebord og et verksted.
– Vi har i tillegg folk som leier seg inn her én gang i uken. Det er flere som har behov for variasjon og litt annen input. Vi har blant annet en arkitekt som jobber i kommunal sektor som ønsker å sitte her for å opprettholde fagkompetansen, forklarer partner i Oslo Works, Gudmund Stenseth. – Dette skal være en moderne arbeidsplass, med stort fokus på arealutnyttelse. Ettersom mange av de som sitter her til daglig stadig vekk er ute av kontoret, har vi alltid noen pulter ledige. Derfor har alle våre samarbeidspartnere og kunder stående invitasjon til å sitte hos oss.
Stenseth forteller at mye har skjedd siden selskapet ble etablert i 2016, hvor de leide seg inn i et fellesskap i Kvadraturen.
– Siri Bakken og jeg opplevde på det tidspunktet at vi hadde to valg, enten å vokse generisk gjennom de jobbene vi fikk, eller å knytte til oss flere partnere slik at vi fikk mulighet og kapasitet til å søke de jobbene vi faktisk hadde kompetanse til, men ikke lang nok historikk til å få. Derfor bestemte vi oss tidligere i vår for å inngå et partnerskap med arkitektene Francis Brekke og Håvard Skarstein.
Situasjonen endret seg raskt, rommet de leide i Kongens gate ble for lite, og de sto plutselig uten lokaler. I forbindelse med sin tidligere arbeidsgiver signerte Skarstein en ti års lang leiekontrakt i Gøteborggata, og spørsmålet var da om Oslo Works skulle videreføre denne leiekontrakten, selv om lokalene var alt for store, eller om de skulle bli en del av et annet kontorfellskap. Skarstein hadde allerede gjort en del investeringer i bygget. Han hadde strippet ned mye av det som var der fra før, og hentet frem de gamle overflatene. Tidligere var det teppe fra vegg til vegg og himlingen var senket til 2.50, over var det halvannen meter med åpent rom. Nå er veggene kledd med nye finérplater og alle gulvene er støpt på nytt. Det er lagt inn varme og all infrastruktur er ny.
– Da Håvard ble en del av Oslo Works hadde han ansvaret for lokalet, samtidig som han var på vei inn i noe nytt. Og vi var på jakt etter et nytt sted å være. Vi så etter et lokale hvor vi hadde mulighet til å vokse med to stykker, og vi vurderte flere lokaler, blant annet et på Grünerløkka, hvor vi da måtte leie oss inn hos noen andre, forklarer Stenseth.
Omtrent på samme tidspunkt sa de daværende leietakerne opp kontrakten i Gøteborggata 27B og hele lokalet ble plutselig tomt.
– I stedet for at Håvard skulle administrere alle eventuelle småkontrakter ved siden av jobben i Oslo Works, bestemte vi oss i felleskap for å overta leieforholdet og heller fasilitere et miljø med stor synergiflate, fortsetter arkitekten, som understreker at de er veldig glad for at de tok nettopp denne avgjørelsen.
Samarbeid på tvers av virksomheter
– Når selskaper samlokaliserer har jeg tidligere opplevd at de har en felles tanke om å få til noe sammen, men så ender det ofte med at man sitter med ryggen mot hverandre, sier arkitekten.
I Oslo Works tilfelle har det motsatte skjedd. Til tross for at de ulike aktørene kun har jobbet sammen noen få måneder, har arkitektkontoret allerede etablert samarbeid med de fleste virksomhetene som sitter der, som også inkluderer et annet arkitektkontor.
– I vårt tilfelle har vi en fartstid på 15–20 år, mens KOTH kommer rett fra arkitektskolen. I dette tilfellet kan vi derfor utfylle hverandre i langt større grad enn hva som hadde vært mulig med et kontor med tilsvarende erfaring som oss. Vi sparrer i prosjekter, og vi søker på jobber sammen, forklarer han og er svært tilfreds med å ha fylt opp kontoret med så mange spennende leietakere på kun to måneder.
– Vi mener at dette skal være et sted hvor hver enkelt bidrar, deler og samarbeider, og dette er ett av våre suksesskriterier. At vi finner de riktige folkene og miljøene som gjør at vi sammen kan være bedre enn summen av hver enkelt. Vi har relativt begrenset erfaring med å jobbe slik vi gjør, men at vi allerede har klart å inngå samarbeid med de fleste som sitter her, tegner jo godt for det som kommer, mener han og peker på at de fleste miljøer som sitter på tvers av fag, stort sett kun treffes en gang i blant.
– Å la et slikt samarbeid faktisk bli en del av hverdagen, der man bruker hverandres kompetanse og har samme grunnleggende tankegang, er kanskje noe av det viktigste når vi er i kontakt med selskaper som ønsker å etablere seg her. De må ha lyst til å dele og bidra på kryss av sin egen virksomhet. For de som bare trenger en plass for å kapsle seg inn, for å sitte i et miljø hvor det er mange mennesker, er uinteressant – de må ha noe å bidra med og ha vilje til det, understreker Stenseth.
Han mener det er naturlig at enkelte i perioder bidrar mindre, men det er grunnholdningen han er opptatt av.
– Vi benytter oss av et konsept som heter «Mora Di Jobber Her», som er et tiltak for å få innvandrerkvinner inn i arbeidslivet. Dette er en prøveordning for å se om det fungerer, og så langt er vi utrolig fornøyde. Melisa er her 3–4 timer hver dag og lager varmmat og rydder på kjøkkenet. Hun er omsorgsperson både for lokalet og for menneskene som jobber her, sier arkitekten.
Gøteborggata 27B
– Vi er ikke avhengig av å sitte spesielt sentralt eller synlig, ettersom vi er ikke et drop-in-basert kontor. Men fordi det er såpass mange mennesker involvert, kommer det stadig nye mennesker innom. Og det virker heller ikke som de besøkende syns det er vanskelig å komme seg hit. Kollektivdekningen er svært god og beliggenheten i seg selv er interessant.
Bygget er opprinnelig fra 1909 og har en sammensatt historie.
– Lokalene har tidligere vært en montasjehall for T-Ford, da den kom til Norge på 30-tallet. Da kom bilene «flatpakket» i trekasser, og ble satt sammen her før de ble lagt ut på markedet. Trekassene ble senere brukt som kledning til hyttene på øyene ute i Oslofjorden, forklarer Stenseth og påpeker at det har vært mye i lokalene etter dette. Alt fra ulike kontor, til rørleggere og ungdomsklubber.
– I huset er det flere selskaper som tangerer det vi jobber med. Det er fotografer, kunstleverandører og et designkontor som jobber i grensesnittet mellom design, arkitektur, kunst og teknologi. Void er et svært interessant kontor som vi gjerne jobber tettere med. Ikke bare har vi et spennende kontorfellesskap, men hele huset er ganske unikt, avslutter Stenseth.