Norges Bondelag sammen med Aspelin Ramm og Vedal er godt i gang med planleggingen av Schweigaards gate 34, også kjent som Landbrukskvartalet. Kvartalet ligger sentralt i møtet mellom Bjørvika, Oslo Sentralstasjon, Gamlebyen og Grønland. Som produksjonssted for meieriprodukter til hovedstaden, er området rikt på historie, og i samarbeidet med arkitektkontoret Transborder Studio har aktørene et ønske om å skape et levende kvartal på 60.000 kvadratmeter, der et aktivt bygulv står i fokus. Meieriplassen blir selve hjertet i kvartalet, omkranset av handel, servering, kontor og bolig. Arkitektene har også tegnet et hotell utformet som en gulost med hull.

– Bondelaget har akkurat flyttet inn Hollendergata 5, et totalt rehabilitert bygg, og nå har landbruket holdt til her i over 100 år. Det var meieri her først, da Bondelaget kom inn i 1975 trakk de seg ut. Bondelaget og ulike virksomheter med tilknytning til landbruket har hatt tilhold her, og det ønsker vi å fortsette med, sier Knut Hoff, eiendomssjef og daglig leder for Schweigaards gate 34 AS.

Området skal nå fornyes og fortettes for å møte byens krav til arealbruk og funksjonsmangfold i dag og i fremtiden, og det søkes en balansert blanding av byfunksjoner.

Det skal spire og gro

Landbrukskvartalet på Grønland forvalter en stor del av Oslos meierihistorie. Her har det vært meieridrift siden 1912 med aktiviteter som melkemottak, flasketapperi, smørkjerning og melkeutsalg.

– Vi så at eiendommen hadde behov for å bli oppgradert, en gammel slitt industrieiendom som ligger sentralt i Oslo, og med hensyn til omgivelsene, byen og alle parter fortjener eiendommen å få et annet perspektiv fremover enn det den har hatt. Den er veldig introvert, alt har foregått inne i kvartalet mens det var industri, men nå ønsker vi å åpne opp mye mer mot resten av byen, og få et aktivt bygulv for å få i gang aktivitet her, sier Hoff.

Isak Oksvold, direktør for miljø- og samfunnsansvar i Aspelin Ramm Eiendom, har tror de kan skape et «nytt» Vulkan, med fokus på bærekraft, miljøvennlige løsninger og energieffektivitet.

– Det er når primærnæringene kommer inn i et slikt prosjekt at vi får det ordentlig grønne perspektivet i prosjektet, og det har vært førende for ambisjonsnivået for landbrukskvartalet. Dette skal være et utstillingsvindu for landbruksorganisasjonenes rolle i det grønne skiftet, sier han, og legger til at i det forslaget som er utviklet er det lagt sterk vekt på å skape tilstedeværelse og liv mellom husene, og få disse første etasjene til å fungere med handel, servering, men også rekreasjonsarealer for beboere og besøkende.

– Vi ønsker å skape et område som bærer preg av mye grønnstruktur, og er et grønt utstillingsvindu, sier Oksvold, som ikke legger skjul på at det vil spire og gro både på tak, og i kasser. Samt at det skal installeres solcellepanel.

– Dette skal være et område for både de som bor og arbeider i kvartalet, men ikke minst for den omkringliggende bydelen. Et attraktivt område å sverme til, og vi håper at denne type aktiviteter på sikt vil spre seg. Det allmenne som vil være på bygulvet, vil være åpent for alle, sier Marie Indrelid Winsvold, miljø- og energiansvarlig i Vedal prosjekt, og påpeker at kvartalet ligger rett ved Norges største kollektivknutepunkt, Oslo S.

– Områdets sentrale plassering muliggjør svært positive miljøeffekter og tilskudd til byens levende liv dersom arealene benyttes positivt og effektivt. En Konseptutredning for innovative energi- og klimaløsninger er igangsatt med støtte fra Enova. Her vil vi blant annet utvikle energieffektive bygg, optimalisere resirkulering av materialer, tilstrebe fossilfri byggeplass og se på nye måter å løse områdets varme-, kjøl- og el-behov ved lokal energiproduksjon og utveksling på området, fortsetter hun.

Historien skal gjenta seg

Hoff tror at de kan få til noe av det samme som Aspelin Ramm har gjort på Vulkan. Slik at Landbrukskvartalet blir et begrep, et sted folk drar til for å handle og spise noe.

– Med meieriplassen får man fine utearealer. Vi skal ta vare på deler av den gamle bebyggelsen rundt denne plassen. Her er det også mye sol, og mat vil være fokus for virksomhetene, sier Hoff.

Mye av det som gjør at Vulkan funger ifølge Oksvold er miksen av virksomheter som skaper tilstedeværelse av mennesker gjennom døgnet.

– Samtidig må man skape et sted med profil og identitet, da er det stor sannsynlighet for at vi tiltrekker oss virksomheter med riktig profil, vi må ha et tilbud som ikke er mainstream, og det vil bidrar ytterligere til å forsterke identiteten, mener han og Hoff nikker. Han har allerede hatt kontakt med flere potensielle leietakere.

– Vi skal lage sentrale, effektive og miljøvennlige kontor, samtidig får vi et helt annet miljø enn det du for eksempel har i Bjørvika – her kombinerer vi det gamle og det nye, bygger på historien i kvartalet, «follow the milk» som konseptet heter, det er produksjonsbyggene vi er opptatt av å ta vare på, forklarer Hoff.

Det er allerede noen småbedrifter i kvartalet som eiendomssjefen håper vil bli.

– Vi skal prøve å legge til rette for at de skal bli. Vi har fått brenneriet til Kaffebrenneriet, Tøyen Colaen blir produsert her, og to nisje snekkerbedrifter. Det er mange kvadratmeter med bygulv som skal fylles opp, og det går ikke an å ha restauranter og cafeer på alle de. Vi ønsker oss flere småbedrifter og håndverksbedrifter her, fortsetter Hoff.

10-minutters byen

I det nye Landbrukskvartalet blir bil mindre viktig.

– Vi skal redusere transportbehovet for Landbrukskvartalets brukere, og også for brukere og beboere i nabolaget – vi er ikke imot bil, men i prosjektet søker vi å få ned bilbehovet ved å tilrettelegge for at flere kan løse dine daglige behov uten behov for bil, sier Oksvold, og Winsvold skyter inn: «Det er noe av bærebjelken her at man skal kunne løse daglige gjøremål lokalt uten behov for bil, korte avstander mellom bolig, barnehage, næring, butikk, cafeer og servicefunksjoner samt nærhet til det kollektive, slik at den bilfrie byen er ivaretatt.»

Hoff trekker frem barnehage som et aktuelt element, da det å hente og levere barn er tidskrevende for mange foreldre. Han foreslår at denne kan legges på taket, slik at det kun blir å ta heisen opp, og levere ungene i 8. etasje, for så å ta heisen ned til kontoret i 5. etasje.

– Å fylle et tak med et oppholdsrom i midten, med jord og leker, sklier og sandkasser er en god mulighet. Ungene som er der vil få friskere luft, og få de flotteste arealene, forklarer han.

Miljø i fokus

Det er et ønske om å gjøre hele byggeprosessen så miljø- og klimavennlig som mulig. I planforslaget er det skissert en blanding av nybygg og oppussing av eksisterende bygg. Oksvold understreker at de satser på gjenbruk av materialer der det er mulig, og på bruk av kortreiste og bærekraftige byggematerialer.

– Vi ønsker å bruke landbrukets råvarer i byggingen, og vi har høye ambisjoner om å benytte tre der det er mulig. Vi legger vekt på bruken av tre fremfor andre materialer, det skal være gjennomgående for alt vi gjør, og være et bærende materiale rent konstruksjonsmessig i noen bygg, fremhever han.

– Klimafotavtrykk er også en av de tingene vi skal utrede, der har vi også et mål om at vi skal være 50 prosent lavere enn et tradisjonelt utbyggingsområde, legger Winsvold til.

Forventet byggestart er tidligst i 2019, men allerede nå skaper Bondelaget aktivitet i kvartalet med ulike arrangementer for å tiltrekke seg folk.

Aktørene har store forventinger til området, og har troen på at dette kan bli det «nye» Vulkan med en grønn signatur.

– Vi får tyngdepunktet fra Grønland, og binder det sammen med kvartalet vårt. Vi ser for oss nye forbindelser internt med direkte forbindelse mot Grønlandsleiret og Platous gate.  Vi ligger mitt på aksen mellom Tøyen og Bjørvika, og jeg håper vi kan trekke folk fra ulike kanter og inn, avslutter Hoff.