Noen kaller dem generasjon Z – etterfølgerne til generasjon X og Y. Vi kan rynke på nesen av det forenklede verdensbildet disse kategoriene hviler på, men vi gjør klokt i å ta inn over oss at arbeidslivets førstereisgutter og – jenter stiller med helt nye forventinger.

Generasjon Z omfatter ungdom i aldersgruppen 15-25 år.  De er barn av curling-foreldre og dermed vant til at alt er tilrettelagt for dem. De har lært at alt er mulig. De kan bli hva de vil og oppnå hva de vil. Dessuten er de det som kalles digitalt innfødte: De kjenner ikke verden slik den var uten tekniske duppeditter av alle slag. Mobiltelefon har de vært utstyrt med så lenge de kan huske, og PC og nettbrett bruker de på alle livets arenaer. Playstation ble lansert i 1994, X-box i 2001. Alt har vært her gjennom hele oppveksten deres, ja faktisk enda lenger. Super Mario ble introdusert i 1985, og Game Boy kom i 1989. For gamlinger, altså – ikke for generasjon Z.

Har dette relevans for kontorinnredning? Ja, fordi det sier noe om arbeidsmåter og forventninger. Jeg vet for eksempel om en 17-årig jente av det flittige og pliktoppfyllende slaget. Hun er opptatt av interiør og ominnreder stadig rommet sitt. For ikke lenge siden kastet hun ut skrivebordet og begrunnet det med at det var overflødig – hun brukte det ikke. Hun gjør leksene på PC’en – sittende i sengen eller i sofaen. Hun bruker mobiltelefonen til arbeidsredskap – ikke en laptop som er fast stasjonert på ett bestemt sted i rommet. Hun og hennes likesinnede kommuniserer hovedsakelig via meldinger og sosiale medier. Det er foreldregenerasjonen som snakker i telefon.

Det er disse arbeidsvanene førstereisguttene og – jentene vil melde seg med i arbeidslivet. De vil ikke synes om det de oppfatter som kjedelige kontorlandskaper som virker begrensende på dem. Tvert imot, de foretrekker uformelle arbeidsmåter og samarbeid med andre – co-working omtales det som. Myke sofaer og benker vil tiltale dem mer enn møtebord og fast struktur. Ergonomikonsulenter vil mest sannsynlig gråte sine modige tårer.

Et betimelig spørsmål er derfor om vi ved innredning av kontorlokaler for denne aldersgruppen bør tenke i samme baner som når vi innreder gutte- og jenterom. Duger det med tradisjonelle lokaler eller må vi tenke nytt? Etter mitt skjønn bør spillkonsollen være en selvfølge i pausearealet. Bør møtebordet kombineres med et bordtennisbord? Google, Facebook, Box og LinkedIn leder an i utviklingen. Vi har registrert rutsjebaner, biljardbord og dartspill integrert i arbeidsmiljøet.

Jeg ser følgende utviklingstrekk når det gjelder kontorinnredning:

De sosiale sonene blir flere og mer mangfoldige.

Sofaen blir like viktig som kontorstolen. Det blir behov for varierte sittemøbler, og interiøret får et hjemlig preg.

Separate kontorarbeidsplasser må vike for andre løsninger, for eksempel sitteplasser rundt et stort langt bord som fremmer fellesskap med andre og co-working.

Mobilen blir et like viktig arbeidsverktøy som PC’en. Det private arbeidsrommet forsvinner.

Vi bør merke oss at generasjon Z vil øke mangfoldet på arbeidsplassene ytterligere. Vi behøver selvsagt ikke tro på det Sam Donnachie i det internasjonale designmagasinet  MIX nr. 46/2016 kaller for  ”a seismic change in office design”, men det kan ikke være tvil om at det å forene ulike generasjoners behov på en og samme arbeidsplass kan blir utfordrende.  Donnachie sier det   slik:” With contrasting views on what work and working should look like, tensions will inevitably arise, placing additional demands on both management and the future office designer.”