Du har sikkert sett det, ved inngangen til Bygdøy Allé, den såkalte Fram-gården, et praktbygg av de sjeldne. Med et markant, fremskutt midtparti i bygningens fulle høyde. Fasaden er ellers stykket opp av pilastre, og stiliserte rovdyr pryder hovedinngangens og bygningens flanker. Det rikt ornamenterte inngangspartiet er beholdt i sin opprinnelig utforming. Selve inngangsdøren er restaurert og oppgradert til dagens standard og over inngangen vokter fortsatt sagnfiguren og dragedreperen Sigurd Fåvnesbane. Den store hagen er aktivert som en attraktiv og frodig rekreasjonsplass for byggets brukere.

– Vi har skrelt alt bort, ribbet bygget helt ned til murveggene, for så å bygge det opp igjen, med alt nytt av vinduer, ventilasjon, avkjøling, sentralfyr, og elektrisk anlegg. Vi ønsket at man skulle få en fornemmelse av at dette var et murbygg også inne, og derfor har vi prioritert en solid materialbruk, som harmoner med den opprinnelige bygningen, sier Henrik Hille, arkitekt og partner i Hille Strandskogen Arkitekter AS.

Tidløst

Arkitekturen, elegansen og de historiske detaljene i Bygdøy Allé 4 går aldri ut på dato. Vi forbinder uttrykket med tyngde, langsiktighet og velstand. Det beskriver også selskapet som har sitt hovedkontor her. Bygget er utviklet som hovedkontor for flere av Møllerfamiliens selskaper og rommer cirka 60-70 arbeidsplasser.

– Det var viktig å skape en varm og god atmosfære – å lage et hus som var tilpasset et familieeid selskap. Det skulle føles som en byvilla, og passe inn i området, men samtidig være identitetskapene for familien, ikke noe kjølig kontor, men hjemmekoselig og lunt. Det er også en av grunnene til at vi åpnet opp mellom etasjene, og skapte et atrium igjennom bygningskroppen som henter lys fra et tilbakeført glasstak, forklarer Hille, om perlen som ble totalrenovert i 2015.

Arkitektene har gjort mye riktig, Fram-gården var en av finalistene til Oslo bys arkitekturpris 2016, og fikk hederlig omtale. Juryen sa blant annet at: «Arkitekt og byggherre har på en svært tilfredsstillende måte vist at et eldre historisk bygg kan transformeres til å møte moderne standard og krav. Bygningen er et meget interessant forbildeprosjekt for tilsvarende rehabiliteringer».

Historie i veggene

Fram-gården ble opprinnelig oppført i 1921 for livsforsikringsselskapet Fram, etter tegninger av rådhusarkitekt Magnus Poulsson. Bygningens byvilla-preg er en arkitektonisk styrke og det var en forutsetning for videreutviklingen at bygget skulle fremstå slik det var tenkt og planlagt.

Villaen er oppført i slemmet tegl over toetasjer på en høy kjeller, i skrånende terreng. Øverst finnes en tilbaketrukket toppetasje med saltak. Arkitekten kan fortelle at da Møller Eiendom overtok bygget i 2013 var det vanskjøttet gjennom flere år.

– Heldigvis hadde bygget behold noen fantastiske kvaliteter som marmortrappen, blyglass og en rekke påkostede løsninger. Vi har prøvd å bevare disse kvalitetene, samt å legge inn materialer slik som marmor i vinduene, for å skape et inntrykk av at det alltid har vært en del av huset, forklarer arkitekten, og legger til at bygget er oppgradert med solide og eksklusive materialer, i kombinasjon med moderne løsninger.

Naturlig lys

Det nye grepet består i det vesentlige av et djervt vertikalt snitt gjennom alle fem etasjer slik man beholder byggets konstruktive «ryggrad» og slipper mest mulig lys ned, gjennom re-etablering av store overlys. Dette har gitt dagslyset en helt annen tilstedeværelse i bygget, noe som gir både den opprinnelige og den tilførte materialpaletten godt spillerom.

– Bygget strekker seg over fem etasjer, selv om du kun ser tre fra Bygdøy Allé, og overlyset strømmer helt ned til underetasjen. Det nye interiøret gjør utstrakt bruk av glass i skillevegger og rekkverk, slik at lyset slipper til overalt. Vi har brukt et speil for å fange lyset og det gir en flott effekt, sier Hille.

Betong, glass, naturlig lys og solide materialer er gjennomgående elementer i villaen. I enkelte rom har arkitektene dristet seg, slik som i det røde rommet.

– Det ser ut som det alltid har vært der, med rød tekstil på veggene, gasspeis og klassiske elementer – en kontrast til resten av interiøret. Det er et venteværelse før man går inn i styrerommet, som vi har gjort veldig mørkt – for at samtalen og personen skal stå i fokus, sier han.

– Vår arkitektur tilført dette prosjektet, noe grovt og rått, sammen med det forfinede. Dette har vært mulig ved å ha en åpen og litt modig byggherre. Vi har hatt høy tillitt i både prosjekteringen og gjennomføringen, det tror jeg også gjenspeiler resultatet, understreker Hille.

Høy trivsel

– Vi er utrolig fornøyd med resultatet og dette har blitt en flott arbeidsplass, der vi har alle funksjonene vi ønsker oss – samt mer en god nok plass og mulighet til å vokse. Samtidig som det er i tydelig Møllerånd, sier Pål Bøe, markedsdirektør i Møller Eiendom, som også kan bekrefte at selskapet skal ansette flere.

Kontorbygget består av et stort resepsjonsområde med garderobe, romslig kantine, kontor, arbeidsrom, møterom, sosiale soner, treningsrom, sykkelverksted og parkering, samt en god uteplass der det er mulighet til å holde arrangementer. Utover fasilitetene, arkitekturen og designet er Bøe spesielt stolt av kunstsamlingen, som er Møllerfamiliens signatur. Møllersamlingen består av rundt 800 farge- og svart/hvitt fotografier. Flere av de eldre fotografene har en bakgrunn innen dokumentarfotografiet, men utviklet i løpet av karrieren et blikk og en situasjonssans som gjør at vi i dag betrakter bildene som kunstneriske uttrykk. Dette gjelder for eksempel mote- og pressefotografene som er representert i samlingen.

– På veggene henger en unik fotosamling av norske og internasjonale fotografer. Noe som gjør dette til et spennende bygg med særpreg, sier Bøe.

Miljø i fokus

Møller Eiendom er en miljøbevisst eiendomsaktør, som bygger for neste generasjon, derfor var et energivennlig bygg viktig for dem i rehabiliteringen av en gammel bygningskropp.

– Energimessig er transformasjon av hundre år gamle bygg en utfordring, så også i dette steinbygget. Ved hjelp av nye tekniske anlegg med varmegjennvinning og tilkobling til fjernvarme, samt nye vinduer og utvendig solavskjerming er huset optimalisert for lavest mulig forbruk etter dagens standard, avslutter Bøe.

(Visited 77 times, 1 visits today)