– Under NXT konferansen fikk vi høre at Amazon er på plass i Sverige innen Black Friday, det vil si 23. november. Det betyr at de snart er på vei inn i Norge. Amazon er et stort selskap som ønsker å ta over verden. Jeff Bezos, CEO i Amazon sier: «Din fortjeneste, min mulighet». De har en veldig aggressiv taktikk, de starter i et marked, tar over de bransjene de vurderer som lønnsomme og fortsetter til neste marked, forklarer Steffen Larvoll, markedssjef i Lager & Industrisystemer AS.

I USA i dag går 50 prosent av netthandelen gjennom Amazons plattform. To kritiske suksessfaktorer for Amazon er kundefokus som skaper lojalitet og logistikk.

– Amazon har alltid kunden i fokus og de har ekstremt høy gjenkjøpsgrad. De har en egen kundeklubb som heter Amazon Prime der du forhåndsbetaler 99 dollar i året for masse tilleggstjenester, samt at du får raskere levering, musikk egne tilbud i salgsperioder, sier han og understreker at Amazon har enorm makt i markedet. Et eksempel Larvoll trekker frem er oppkjøpet av Whole Foods, som kostet 13,7 milliard dollar, og kursstigningen til Amazon i etterkant var på 11 milliarder dollar, samt at kursen til konkurrerende dagligvarer sank.

– Når Amazon fyller på med nye bransjer har de en eksisterende infrastruktur rundt logistikk og vareforsyning som de hele tiden tilpasser tilførselen av nye markeder eller bransjer. Ved å utnytte storskalafordelene har de flere aktører å fordele kostnadene på, og siste ledd blir gjerne dyrt fra lager til sluttkunde, sier han.

Stemmestyring

Det som er nytt fra Amazon nå er stemmestyring gjennom små høyttalere kalt Echo som man har i huset sitt hvor man kan prate med softwaren Alexa. Alexa er en AI som kan utføre ulike handling for deg som å bestille en taxi, kontrollere belysningen eller varmen, spille musikk, eller gjøre innkjøp for deg. Gjennomsnittssalget på denne plattformen kontra Amazon sin egen hjemmeside er 70 prosent høyere.

– Gjennom Alexa kan du bestille produkter gjennom stemmestyring, noe som gjør terskelen for å handle enda lavere. Mye av det vi handler i dag er gjenkjøp og ikke noe man nødvendigvis synes er så spennende å kjøpe, slik som frokostblanding og oppvaskmiddel.

Der vi før måtte notere oss handlelister for å ta med oss i butikken kan vi nå bestille dette i det øyeblikket vi oppdager at vi er tomme. Hvis du tenker at dette høres litt science-fiction ut er det bare å ta en titt over til USA hvor det er solgt nærmere 50 millioner slike smarthøytalere i løpet av de siste to årene, og ca. 20% av den voksne befolkningen bruker en slik løsning. I dette markedet har Amazon en markedsandel på svimlende 71,9%.

– Hvordan vil Amazon sitt inntog i Nordan påvirke logistikkmarkedet?

– Norske aktører vil gå fra å konkurrere i NM til VM over natten hvor konkurrentene allerede har et forsprang. Amazon har bygd sin plattform fra dag én til å være digital, men mange norske selskaper har startet som tradisjonelle butikker, det er en kjempe utfordring, sier han.

Det er flere grunner til dette ifølge Larvoll, blant annet at nordmenn raskt vil adoptere Amazons nivå. Norske forbrukere er digitalt modne. Han viser blant annet til Lars-Johan Jarnheimer, styreleder i IKEA, som benytter Norge som testland av nye digitale konsepter. Fungerer produktet i Norge implementerer IKEA det til i resten av verden.

– I tillegg er tilveksten i detaljhandelen nesten utelukkende på nettet nå, netthandel 13,4 % og butikkhandel er 2 % ifølge tall fra Virke. Netto nyetablering i Norge av fysiske butikker var for første gang i 2016 negativ -75, mens for netthandel var den på +265, ifølge Virke. Netthandelen vil ha stor påvirkning på samfunnet særlig mot sluttbruker.

– Norske butikkjeder må ta inn over seg at de ikke lenger er konkurransedyktige. Ser man på driftsmarginene har 67 prosent av selskapene innen faghandelen en driftsmargin på under 5 prosent, og 30 prosent av selskapene driver så dårlig at de har negativt driftsresultat. Shoe Lounge, Tilbords, Nille og Habitat gikk nylig konkurs, og mange ligger på en skummel faresone. Fremover vil det bli kroken på døra for mange norske aktører, tror han.

Samtidig mener Larvoll at dette vil presse frem store strukturelle omveltninger, med økt krav til hastighet og transparente lagre, slik at kunden kan se hva som er på lager, sporing og leveringsdyktighet.

– I England er det et selskap som heter DPD, som har utviklet en løsning kalt Predict som leverer varen der du er. De har skjønt at det er du som forbruker som sitter på makten, og at de må tilpasse seg for å møte fremtidige kundekrav. Er du ikke hjemme og sitter på en kafe i nærheten kan du taste inn det på en app og de leverer varen til deg, sier han. De oppgir også leveringsvinduer ned på timesnivå, og du har mulighet til å se hvor langt sjåføren har kommet på ruten sin i et kart som oppdateres i sanntid. Nevnte jeg at de leverer mandag til søndag?

En akilleshæl

Prologis er verdens største utleier av lagerbygg, og kjøpte for noen uker siden opp sin største konkurrent DCT for $8,4 milliarder. De sitter nå på en eiendomsportefølje på over 22 millioner kvadratmeter i Amerika, Europa og Asia med kjente leietakere som Amazon, Walmart, DHL og UPS. Kampen om å sitte på de mest attraktive logistikktomtene i nærheten av urbane strøk med god tilgang til arbeidskraft og infrastruktur som havn, motorvei og flyplass tilspisser seg, og eiendomsaktører som fokuserer utelukkende på logistikkbygg kan vise til 16% høyere avkastning enn de som fokuserer på mer tradisjonelle bygg som kontorer, boliger eller kjøpesentre.

– Det blir en kamp om egnede tomter i Oslo-området for store sentrallagre. I dag ser du at mange flytter ut av byen på grunn av pris og plassmangel. Problemet er at kundene er i sentrum og leverandørene får mange tilleggskostnader som diesel og bomring, i tillegg til at kravet om hurtige leveringer øker. Trafikken vokser og det tar lenger tid å levere. Derfor etablerer mange mindre lager i sentrum, men ettersom prisene er høye blir distribusjon inn til sentrum en akilleshæl. Prologis eksperimenterer med lagerbygg i høyden i sentrum, forteller markedssjefen og legger til netthandel krever 3 ganger så mye gulvflate som tradisjonell lagerdrift – det er det mange som ikke tenker på.

– Grunnen til dette er at i tradisjonell logistikk har lageret eller grossistleddet sendt hele paller til butikkleddet, som har fått jobben med å dele de opp i mindre forpakningsstørrelser. Med netthandel flyttes denne jobben over på lagerdelen, og operasjonen blir mindre effektiv ved at man går rundt og plukker én og en vare. Hvor man før kunne lagre en pall i høyden og plukke den ned i tide for leveransen til butikken, må man nå legge til rette for små, sporadiske plukk med liten forvarsel om når plukket skal gjøres, forklarer han og understreker at dette krever en smidighet som norske lagre ikke er tilpasset for.

– I salgsperioder som for eksempel Black Friday opplever et lager for 5-6 ganger så mange ordrer som normalen, og mange tyr til vikarer for å ta disse salgstoppene. Men når man vet at personalkostnaden står for mellom 30-50% av kostnadene på et lager er dette en løsning som potensielt kan spise opp de små marginene man allerede operer under. Hvis man da legger til det faktum at returandelen av varer i noen bransjer kan være på mellom 30 og 50 prosent er det ikke vanskelig å se for seg at dette kan velte mange bedrifter som ikke har kontroll på logistikken, fortsetter han.

Slik Larvoll ser det står norske vareeiere ovenfor noen veivalg i tiden fremover.

– Det er ingen tvil om at landskapet er i en voldsom endring, og at det er mange som ikke vil klare det taktskifte vi er inne i nå. Det betyr ikke at det er bare å vifte med det hvite flagget, men man må ta utfordringen på alvor. Netthandel har blitt sett på som et artig fenomen i lang tid, men ikke noe som på sikt kan true kjernen i det en bedrift holder på med. Den holdningen tror jeg mange bedriftsledere er i ferd med å snu på nå som de innser alvoret, men det betyr at man må kutte ned på beslutningslinjene for å ta igjen det tapte, sier han og påpeker at de endringene som må til for å tilpasse seg markedets krav må komme fra toppledelsen.

– Så må beslutningsmyndigheten delegeres videre nedover i systemet slik at man kan ta hurtige valg og tilpasse seg markedet løpende. Hvis man tar en titt på tallene fra Norsk Kundebarometer som måler tilfredsheten blant norske kunder er det veldig tydelig hvilke bedrifter som har lengst vei å gå på dette området, forklarer han og avslutter: – En tilpasning til et marked hvor Amazon er konge vil bli vondt for mange, men for de bedriftene som tar dette på alvor og lager en opplevelse som gjenspeiler samfunnet vi lever i vil gå en lys fremtid i møte.

(Visited 1 944 times, 3 visits today)