Norge ligger i verdenstoppen i antall kvadratmeter kjøpesenter pr. innbygger, og investorene melder om planer for både etablering av nye sentre og utvidelse av de gamle. Samtidig kommer det meldinger fra landet der kjøpesentrene oppsto, USA, om at de kan ha nådd toppen av sin popularitet. Det bygges omtrent ikke nye kjøpesentre i USA. Mange eldre sentre er nedlagt eller bygges om til noe som ligner mer på bykjerner, med gater, restauranter, underholdning og boliger.

I debatten om kjøpesentrenes fremtid fremheves ofte netthandelen som den største trusselen. Varene som folk i økende grad bestiller på nett og får levert hjem er i stor grad de samme som har lokket dem til å sette seg i bilen og oppsøke et kjøpesenter.

Noen mener botemiddelet kan være mer personlig service og bedre kvalifiserte butikkansatte, slik at fordelene ved netthandel kan bli oppveid av en bedre kjøpeopplevelse i butikker. For mange er det selvsagt viktig å se og prøve varene. En løsning kan også være kompakte butikker der varene er utstilt slik at man kan kjøpe dem, men ikke ta dem med seg. Når kunder gjør et kjøp blir varene levert hjem til dem fra et lager.

Byenes renessanse

Det er imidlertid også en annen trend enn netthandelen som truer kjøpesentrene i USA; det økende antall mennesker som foretrekker å bo i by og leve et urbant liv. De ønsker handel og sosiale opplevelser i et bysentrum fremfor et kjøpesenter.

Denne endringen i livsstil har man sett gjennom flere tiår, også i Norge. Det er velkjent at eldre mennesker med tomme barnerom selger eneboligen til fordel for en leilighet med nærhet til ulike tilbud.  Men etterhvert vil det kanskje ikke være så lett som tidligere å få solgt huset til en yngre barnefamilie. Det er også en ny trend i USA at livet i villaforstedene fremstår som kjedelig for mange unge mennesker. De ønsker å bo i nærheten av jobben for å slippe endeløs pendling i bil, og foretrekker en urban livsstil med cafebesøk, kulturaktiviteter og vandring gatelangs, fremfor TV-titting, gressklipping og golfspiling.

Urbane barnefamilier

Vi har sett tilsvarende tendenser i Norge, f.eks. ved den kolossale populariteten for tradisjonelle, mangfoldige bydeler som Grünerløkka og Frogner blant yngre mennesker. Mange har imidlertid tatt det for gitt at yngre par vil oppgi livet i sentrum når tiden kommer for å få barn. Da venter forstedene og småbyene med sine trygge villaområder og byggefelt, og en livsstil med mye bilkjøring og jevnlige besøk til kjøpesentret.

I USA ser man imidlertid at mange unge familier med relativt god råd nå blir boende i byen også når de får barn. De ønsker å fortsette sin urbane livsstil, og vil at også barna skal oppleve byens sosiale og kulturelle mangfold, fremfor forstedenes forutsigbarhet og ensformighet.

I tiårene etter andre verdenskrig så man at de amerikanske bysentrene i stor grad ble tømt for mennesker fra middelklassen og velstående lag av befolkningen. De flyttet til forstedene, og fattige befolkningsgrupper overtok de gamle byområdene. Nå har dette snudd på en dramatisk måte. De klassiske bydelene med bygårder, gater, torg og varierte tilbud langs fortauene er blitt ettertraktet blant yngre mennesker med god utdanning og inntekt. Man ser en gentrifisering av sentrumsområdene. De fattige delene av befolkningen må ofte flytte fra sine gamle nabolag på grunn av høy leie og oppgradering til selveierboliger. Neste stasjon for folk med dårlig råd blir ofte første generasjon av forstadsboliger, som nå forlates av middelklassen.

San Francisco er et eksempel. Mange suksessrike mennesker i Silicon Valley vil ikke lenger bo i villaområdene som omgir de høyteknologiske næringsparkene. De har flyttet til det sentrale San Francisco, som syder av kreativitet og fargerik livsutfoldelse. Pendlingen gikk plutselig ut av byen, til arbeidsplasser i Silicon Valley. Nå flytter mange av high-techbedriftene etter. De vil også bli en del av byens kreative kultur.

Ønsket om å bo sentralt og urbant har også ført til en oppblomstring av butikker, cafeer, gallerier, treningsstudioer og andre typer virksomhet i de eldre bydelene. Forfalne og avstengte bygninger pusses opp. Det bygges nye bygårder på tomter som har vært brukt til parkering eller industriell virksomhet.

Samtidig ser man at bilbruken reduseres blant amerikanere. Ikke bare fordi folk pendler mindre til arbeid, men også fordi bilen har mistet mye av sin attraktivitet som statussymbol og aktivitetstilbud. I Europa har men lenge sette en trend til at unge mennesker i byene ikke ønsker å eie bil, og det samme skjer nå også i bilismens hjemland USA. Et økende antall unge bryr seg ikke engang om å ha sertifikat.

Nye tradisjonelle byer

Ønsket om å leve urbant har også ført til at det er bygd hundrevis av nye byer og bysentre i USA de siste tiårene. Bevegelsen kalles «New Urbanism» og har dreid seg om en gjenoppdagelse av kunsten å skape attraktive og mangfoldige byer. Etter et par generasjoner med bygging av sovebyer, kjøpesentre og næringsparker har preferansene snudd.

Utbyggere har fått med seg at svært mange unge mennesker elsker de gamle, intime bydelene som har overlevd flukten fra byene. Svært ofte bygges de nye bysentrene derfor med tradisjonell eller klassisk arkitektur, og i en intim, menneskelig skala. Man vraker de store modernistiske byggene som har preget byggevirksomheten etter andre verdenskrig.

Mange amerikanske kjøpesentereiere har fått med seg de nye trendene, og møter nedgangen i omsetningene med drastisk ombygging. Kjøpesentre omskapes til noe som ligner byer. Man river deler av bebyggelsen og etablerer gater og plasser. Handelen suppleres med et rikt utvalg av restauranter og puber, det bygges kinoer og endel steder etableres det også boliger over næringslokalene.

Livet kan ikke leves på nettet alene

Også den nye generasjonen byborgere handler imidlertid nye på nett, og det meldes at etterspørselen etter butikklokaler generelt er i nedgang i USA. Til gjengjeld øker interessen for å etablere restauranter, puber og andre arenaer for sosialt samvær. Den nye generasjonen som tilbringer mye av både arbeids- og fritid på nett har fortsatt et behov for sosial kontakt, og det ønsker de å imøtekomme på serveringsteder. Mange som arbeider i selvstendige yrker tilbringer deler av arbeidstiden ved cafebord, med laptop og mulighet for møter med kunder.

Mye tyder på at det er den nye tendensen til urban livsstil som kan redde butikkbransjen fra å bli utkonkurrert av netthandelen. Kjøpesentrene vil bli derimot mindre populære. Fra USA meldes det at også mennesker som bor i forstedene nå foretrekker å oppsøke attraktive byer fremfor kjøpesentre.

Norge som USA?

Nordmenn har en lang tradisjon for å følge etter USA i livsstilsvalg. Norske næringsdrivende og eiendomsutviklere kan gjøre lurt i å følge med i de nye signalene fra USA. Den klassiske byen ser ut til å få en renessanse som ramme for det gode liv. Det gjelder også segmenter av befolkningen som i et par generasjoner har valgt livet i forstedene, med besøk på kjøpesentret som ukens høydepunkt.

Mye tyder på at også norsk dagligvarehandel og andre typer næringsdrivende vil gjør klokt i å orientere seg i retning våre eldre bysentre, fremfor kjøpesentrene. Samtidig bør eiendomsutviklere merke seg at de urbane kvalitetene som unge mennesker etterspør neppe kan imøtekommes med de konvensjonelle boligblokkene og næringsbyggene som i dag preger norsk stedsutvikling. Man bør ikke ta med seg arkitekturen fra forstedene og næringsparkene inn i sentrum. I stedet bør bransjen lære av skalaen og byggeskikken som gjør eldre bykjerner over hele verden attraktive.

Når omtrent alle yngre mennesker i Norge drømmer om å bo på Grünerløkka bør man ta inspirasjon fra slike klassiske bydeler også når det bygges nytt. De nye knutepunktene bør ikke bli kompakte drabantbyer, men heller få et attraktivt landsbypreg. De fleste arkitekter er opplært til kun å like modernisme, men bør nå være villige til å lytte til de nye preferansene blant både yngre og eldre byborgere.

Handel og andre typer næringsvirksomhet som gir byene liv må samarbeide med utbyggere og arkitekter for å skape fysiske steder som kan konkurrere med nettets tillokkende digitale verdener. I planleggingen av våre nye byområder bør aktørene heller ikke være redde for å involvere befolkningen – det vil si de potensielle kundene. Brukermedvirkning er blitt viktig i produktutvikling, og det bør også gjelde stedsutvikling.

 

 

 

(Visited 363 times, 1 visits today)