– Det gamle biblioteket var for bøkene, det nye er for mennesker og aktivitet, for aktiv deling og deltagelse, sier avdelingsdirektør for Deichman Bjørvika, Merete Lie.

Hun mener den største kvaliteten i bygget er at innholdet får en mye bredere plass. Rundt en halv million bøker har måtte vike plass for sittegrupper, kinosaler, klasserom, studieplasser, printere, verksted og lekeområde, som legger til rette for sosial bærekraft.

Lie gleder seg over at så mange bruker tilbudet.

– Alle demografier i Oslo har et forhold til biblioteket. Halvparten av byens befolkning bruker biblioteket, og det betyr i praksis at vi har et tilbud som er bærekraftig og sosialt bærekraftig, sier hun.

Lie peker på den sentrale tomten, som sikrer god tilgang til bygget med både tog, trikk, buss og bane.

– På Oslo S passerer det jo 60 millioner mennesker hvert år. Det er lett å nå oss om du bor i Oslo nord, -sør, -øst eller -vest, understreker hun.

Avdelingsdirektør for Deichman Bjørvika, Merete Lie, har funnet seg en rolig favorittplass i det nye hovedbiblioteket. Foto: Andrea Rygg Nøttveit

1,2 millioner besøkende i koronaåret

Deichman Bjørvika er tegnet av Lund Hagem Arkitekter AS og Atelier Oslo, som vant plan- og designkonkurransen i 2009. I 2019 var bygget ferdigstilt, men åpningen ble utsatt fra mars til juni 2020 på grunn av korona. I perioder har biblioteket hatt et tak på 350 besøkende, i et bygg som vanligvis rommer 3.000.

Deichman Bjørvika har satt seg et publikumsmål på 2 millioner årlig, og til tross for koronarestriksjoner passerte 1,2 millioner besøkende svingdørene i løpet av det første driftsåret.

– Når du bruker så mye penger og ressurser på et bygg, så bør du jo egentlig bruke det døgnet rundt, mener Vibeke Johnsen, Kultur- og idrettsbygg Oslo KF, som var prosjektansvarlig under byggingen av Deichman Bjørvika. Nå gleder hun seg over de lange åpningstidene.

Vibeke Johnsen i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF var prosjektansvarlig under byggingen av Deichman Bjørvika. Foto: Andrea Rygg Nøttveit

Et FutureBuilt-prosjekt

– Bæring og konstruksjoner er bygd for å ha en levetid på 200 år, og vi har fundamentert til fjell 50-60 meter ned i bakken. Så selve byggverket strekker seg like langt ned som det gjør opp, forklarer Johnsen.

Deichman Bjørvika er et FutureBuilt-prosjekt og har fått rundt 17,6 millioner kroner i Enova-støtte til passivhustiltak og ny teknologi.

– Når du tegner et bygg med en stor del glassfasade, så er det et ganske sprekt krav med passivhus, konstaterer sivilingeniøren.

I tillegg til godt isolerte glass er de bærende elementene i fasaden utviklet i et komposittmateriale fylt med mineralull, noe som har gitt en veldig god u-verdi.

De store glassflatene sikrer både utsyn og lysinslipp. Diffusert glass som får lyset lenger inn, samt overlys fra taket, gjør at man utnytter dagslyset maksimalt.

Bikubehimlingene bidrar til god akustikk

Hele Deichman Bjørvika er bygget i et volum, derfor er det jobbet mye med akustikken. Både foldetaket og bikubehimlingene bidrar til god akustikk.

– Både for de som jobber her, og de som bruker biblioteket, så er det lydmessig et veldig godt rom, sier avdelingsdirektør Lie, som kaller det et kunststykke med tanke på at bygget i praksis er en branncelle.

Hun er godt fornøyd med både ventilasjon, lysskjerming og de andre tekniske løsningene, men forteller om et lærerikt førsteår.

– Dette er et komplekst og teknisk avansert bygg, så bare det å lære seg å håndtere bygget og forstå hvordan vi bruker det, er en jobb, forklarer Lie.

Bikubestrukturen i taket bidrar til passiv kjøling og bedre akustikk i det store rommet. Foto: Gatis Rozenfelds/Scenario interior architects

Transportknipen

Målet var å kutte klimagassutslippene med 50 %, men Deichman Bjørvika har klart 69 % lavere utslipp enn referansebygget, som er beregnet etter TEK10. Klimagassutslippene er redusert under både transport, energi- og materialbruk. Det er brukt lavkarbonbetong og resirkulert stål i armering og pæler.

– Transporten av noen av materialene har kommet langveisfra, så det må være den største utfordringen, medgir prosjektansvarlig Johnsen.

Der transport av personer til knutepunktet Oslo S i stor grad har vært miljøvennlig og kollektivt, er det store ankepunktet materialtransporten.

Komposittmaterialet i søylene er importert fra Kina og ved støpingen av taket ble det brukt forskalingselement transportert med trailer fra Østerrike.

Den karakteristiske utkragingen på Deichman Bjørvika. Foto: Erik Thallaug