Når vi sammenligner måtene vi skaper trivsel på i boliger og på arbeidsplasser, skulle vi nesten tro at svaret på det innledende spørsmålet er ja. Privatliv og arbeidsliv er to forskjellige arenaer. Roller og relasjoner er ulike, og det samme er kravene som stilles til oss. Men må omgivelsene være så forskjellige? Vi henger jo ikke fra oss en del av oss selv i garderoben på jobben. Vi er hele oss hele tiden. Når vi planlegger arbeidsplasser, bør vi derfor tenke som vi gjør når vi innreder boligene våre og bruke de samme virkemidlene – med rett dosering, naturligvis. Vi må hjemliggjøre arbeidsplassen.
Designmøbler i publikumsarealer og sosiale soner er flott, og som utstillingsvindu fungerer de godt: Bedriften signaliserer kvalitetsbevissthet, estetisk sans og evne til å følge med i utviklingen. Men i praksis viser det seg ofte at de stilige lokalene ikke utnyttes – nitid planlegging til tross. En hovedårsak er at interiørene er for elegante og ikke virker innbydende nok. Sosialt samvær foregår derfor gjerne i kontorlandskapet, ved kaffemaskinen eller der hvor avisene ligger.
Jeg tillater meg å være litt uærbødig: De som designer slike løsninger, lykkes langt på vei, men uten å komme helt i mål. Det lyser kontor av de sosiale sonene – de er liksom-sosiale. Atmosfæren må rett og slett mykes opp: Vi må tenke som vi gjør når vi planlegger våre egne boliger.
Jeg registrerer at utviklingen nå går i denne retningen, ikke minst takket være yngre arbeidstakere som ønsker å være seg selv i et naturlig og uformelt arbeidsmiljø. De unge setter pris på velfungerende sosiale soner med komfortable møbler som fungerer også når medarbeiderne – stikk i strid med ergonomiske råd – velger å jobbe der. Dessuten verdsetter yngre arbeidstakere raus tilrettelegging for avbrekk i arbeidet, for eksempel i form av spillkonsoller eller bordtennisbord.
Å hjemliggjøre arbeidsplassen betyr å legge til rette for kos, hygge og komfort. Det skal selvsagt være forskjell på jobb og privatliv, men i de sosiale sonene er målet å oppnå noe av det samme som hjemme – trivsel, avslapping og relasjonsbygging. Sonene må derfor adskille seg fra kontorlandskapet, og virkemidlene kan være nøyaktig de samme som vi bruker hjemme – gardiner, tekstiler, farger, myke møbler, bilder, belysning osv. Det trenger ikke å være dyrt, og det behøver ikke å være spesialdesign, men det må stemme med folks bilde av en attraktiv og trivelig arbeidsplass. Kan hende holder det med overflatebehandling og enkle tiltak. Kan hende er de dyreste løsningene helt bortkastet. På samme måte som et hjem kan bli en arbeidsplass, kan kontoret bli et sted der folk føler seg hjemme.
