Det er en politisk målsetting i Oslo og andre byer at de nye knutepunktene skal ha et mangfold av tilbud innen handel, servering, servicetilbud og kultur. De skal bli små bysentre. Utbyggerne legger derfor utleielokaler inn i prosjektene, både langs nye gater og som små kjøpesentre. Problemet er skalaen og arkitekturen. Vil folk få lyst til å bruke tid og penger i omgivelser som de protesterte forgjeves mot? Vil de fortsatt foretrekke å kjøre til nærmeste kjøpesenter med gratis parkering?
For å skape lokale møtesteder og sentre for næring bør man etterstrebe og etablere attraktive landsbykvaliteter, fremfor å oppføre varianter av nybyggene man kan finne i sentrum av millionbyer verden rundt. Bogstadveien er utpekt til «Norges mest populære kjøpesenter». Også butikker og cafeer på Grünerløkka og Frogner trekker mennesker fra hele byen, selv om de har dårlig med parkering og det mangler glasstak over gatene. Årsaken er åpenbart både den intime, uforutsigbare bystrukturen og vakker tradisjonell arkitekturen, med bygninger i menneskelig skala.
Lærdommen er derfor at de nye knutepunktene ikke bør se ut som kompakte drabantbyer, men heller få preg av hyggelige småbyer. Det er med andre ord en viss fare for at skosalget vil gå dårlig hvis butikken ligger i ett bygg som ser ut som en skoeske på høykant.
For å få til landsbykvaliteter må utbyggerne lytte mer til stedets ånd og befolkningens ønsker, og mindre til konvensjonelle arkitekter. Utbyggere bør dessuten samarbeide, slik at det de planlegger er sammenhengende bebyggelse som inspirerer folk i nabolaget til å vandre i gatene. Den late løsningen er at hver utbygger oppfører en kasse på sin tomt, men det skaper ikke et attraktivt urbant miljø. Utbyggerne må samarbeide gjennom en form for urbant jordskifte, slik at fortjenesten kan bli fordelt rettferdig selv om en utbygger får lekeplassen på sin tomt, og en annen en stor bygning med boliger.
Også handelsnæringen bør ta hensyn til kundenes preferanser for gode steder. Det gjelder ikke minst når butikker vurderer å flytte fra kjøpesentre til de nye lokale knutepunktene. Er nærmiljøet og bygningene utformet slik at folk som bor i nærmiljøet får lyst til å benytte de lokale tilbudene? Kunder vil gjerne ha en skoeske for å bringe sitt nye fottøy hjem, men det er mer tvilsomt om skoeskearkitektur vil lokke dem til butikken.
Arkitekturopprøret
De alternative modellene for byutvikling er nå på vei. I tillegg til beboeropprøret mot ekstrem fortetting har vi også fått et arkitekturopprør. To tusen Facebookbrukere har på få måneder meldt deg inn i gruppen «Arkitekturopprøret Norge». Der dukker det også opp arkitekter som tenker utenfor boksen, og som er innstilt på å respektere både brukernes preferanser og stedets eksisterende kvaliteter. De er villige til å etterstrebe landsbykvaliteter når det skal tegnes forslag til fortetting. Forhåpentligvis vil også utbyggerne være åpne for å søke bistand fra arkitekter som kan tegne noe annet enn blokker og høyhus.
