Med Oslo Urban Week, og årets tema «Back to the future»1 friskt i minne, er det trygt å si at fokuset på hvordan å ivareta det eksisterende best mulig for fremtiden er mer tilstedeværende enn noen gang. Det blir stadig viktigere å gå på skattejakt etter skjult gull i byggeplassens kaos som vi kan ta med oss inn i fremtiden, og som ofte blir med på å danne grunnlaget for den nye, kommende utformingen av arealet. Gull som ofte kan vise seg i form av originale overflater på gulv, vegg eller himling, historiske farge- og materialvalg, og/eller formspråk og utforming av detaljer som blant annet håndtak, håndløpere, belysning – og mye mer.

Men hva skjer med nåtidens gull?

Ofte er skattejakten, i større eller mindre grad, vellykket. Vi avdekker originale gulv, himlinger eller fliser. Er vi heldige avdekker vi alle tre, og mye mer. Men hva skjer når skattejakten, en sjelden gang, ikke munner ut i noe? Eller vi kun finner noe vi delvis kan bruke videre, enten fordi resten mangler eller fordi det originale ikke lenger holder mål etter dagens tekniske standard? For mange er første instinkt, og deretter tiltak, ofte å restaurere eller reparere med hensikt å forsøke å gjenskape så likt originalen som mulig. Både i uttrykk og materialitet. Og argumentene er som regel enten 1) viktigheten av å ivareta byggets historie 2) et ønske om å gjeninnføre historisk verdi – eller 3) ønske om et homogent uttrykk. Disse argumentene er selvfølgelig viktige og ikke minst gjeldende, men samtidig kan vi spørre oss selv; hva skjer da med byggets samtidshistorie? Og, hva skjer med nåtidens gull for fremtidige skattejakter? Fordi det kan, i like stor grad, også argumenteres for at det er like viktig å tilføre nytt som å restaurere det eksisterende. Ikke bare for å belyse den aktuelle kontrasten i seg selv, men også for å belyse viktigheten av den og den rollen den spiller i byggets helhetlige, historiske aspekt. Og videre, for å opprettholde ærligheten til bygget og det håndverket og tidsperioden som har vært, hvor det får skinne for seg selv samtidig som noe nytt kan komme til og få skinne sammen med det.

Venezia-Charteret

Denne tematikken er på ingen måte ny, tvert imot så er den nokså tilbakevendende og stort sett relativt polariserende. Som oftest er det det kjente Venezia-charteret fra 1964 som står i sentrum av argumentasjonen2. Venezia-charteret ble i all hovedsak grunnlagt for å danne et internasjonalt rammeverk og retningslinjer for bevaring og restaurering av historiske bygninger3, noe den har fungert som både til glede og misnøye blant mange. Dens motstandere argumenterer gjerne med at den i nåtiden fort kan virke utdatert, og derav hemmende for utvikling av dagens arkitektur, og ikke minst interiørarkitektur, på best mulig måte4. Samtidig argumenterer dens forkjempere for at traktaten fortsatt er dagsaktuell, fordi den gjennom flere av sine artikler, nærmere bestemt artikkel 9, 12 og 13, tydelig argumenterer for og legitimerer en harmonisk kontrast mellom det som er tradisjonelt og det som er moderne. Samtidig som den understreker viktigheten av balanse mellom det gamle og det nye5.

Fakta: Artikler fra Venezia-charteret som belyser balansen mellom tradisjon og moderne.
Artikkel 9: «Restaurering er et inngrep som må beholde sin karakter av unntak. Den har som mål å bevare og avdekke kulturminnets estetiske og historiske verdier og bygger på respekt for det gamle materialet og autentiske kilder. Der gjetningen begynner slutter restaureringen. Ved rekonstruksjon som bygger på antagelser, skal alle tilføyelser som regnes som uunnværlige av estetiske eller tekniske årsaker, innordnes i den arkitektoniske komposisjonen og bære preg av vår tid. Restaurering skal alltid forberedes av og følges med arkeologisk og historisk utforsking av kulturminnet»6.
Artikkel 12: «Elementer som skal erstatte manglende deler, må passe harmonisk inn i helheten, idet de også skiller seg ut fra de originale, slik at restaureringen ikke forfalsker de kunstneriske og historiske vitnesbyrdene»6.
Artikkel 13: «Tilføyelser kan bare aksepteres i den grad disse tar hensyn til alle de interessante delene av byggverket, dets tradisjonelle ramme, balansen i komposisjonen og forholdet til omgivelsene»6.
(Fortidsminneforeningen: National Trust of Norway, 2020)

Eksempler: Yara og Fiken

Yaras anlegg ved Herøya industripark i Porsgrunn, var et rehabiliteringsprosjekt som stod ferdigstilt i 2023. Til sammen ble 4 etasjer renovert, og i prosjektets startfase ble det oppdaget originale betongvegger i hele plan 1 og oppover i etasjene rundt byggets kjerner. På plan 1 var disse veggene i såpass god stand at de kunne brukes videre, men oppover i etasjene var dette dessverre ikke mulig, og løsningen da ble å male veggene i stedet. Her kunne løsningen ha blitt å legge ny puss eller betong, tilegne det litt ekstra patina, og på den måten imitere de originale flatene oppover. I stedet fremhevet valget om å male veggene kontrasten mellom eksisterende og nytt.

Fikens nye kontorlokaler i Karl Johansgate i Oslo stod ferdig i 2020. Bygget dateres tilbake til midten av 1800-tallet7 og har opp gjennom historien hatt flere ulike funksjoner, og flere renoveringer. Da Fiken skulle inn og skattejakten ble gjennomført var det flere originale elementer som ble oppdaget, som blant annet originale murvegger, originale gulv og originalt reisverk. Et av flere nye tiltak som ble gjort i denne prosessen var å sette inn smijernvegger og dører, enten i eksisterende veggåpninger eller hvor nye rom ble etablert. Dette tiltaket illustrerer tydelig skillet mellom tradisjonelt (eksisterende) og moderne (nytt), og hvor «enkelt» det kan gjøres å kombinere dette. I tillegg ble det oppdaget tidligere tiltak som igjentetting av veggåpninger i eksisterende murvegg, med samtidens mer moderne materialitet og uttrykk. Dette funnet illustrerer og fremhever kontrasten mellom gammelt og nytt, og at dette er blitt hensyntatt i en tidligere renoveringsprosess.

Pådriver

Som tidligere nevnt har denne tematikken, til nå, vært stadig tilbakevendende, og det vil nok ikke endre seg med det første. Nettopp derfor kan det være viktig å ta stilling til den. Interiørarkitektens rolle som rådgiver i disse skattejaktene er uten tvil en sentral brikke i prosessen for å sikre at prosjektene også hensyntar skillet mellom det tradisjonelle og det moderne. Og derav også er med på å ikke bare ufarliggjøre, men også fremheve kontrasten mellom gammelt og nytt.

Kilder
1: Oslo Urban Week. (2024, 10 01). Opening Event: Back to the future. Hentet fra Oslo Urban Week : https://oslourbanweek.no/program/apning-back-to-the-future
2: Hansteen, H. J. (2023, 11 06). Veneziacharteret: Det er ikke til å tro. Hentet fra ARKITEKTUR: https://www.arkitektur.no/meninger/debatt/veneziacharteret-det-er-ikke-til-aa-tro/
3: Erder, C. (1977). The Venice Charter under Review*. Ankara.
4: Thon, T. H. (2023, 10 29). Er kontrasterende arkitektur blitt harry? Hentet fra Arkitektur: https://www.arkitektur.no/aktuelt/arkitektur/er-kontrasterende-arkitektur-blitt-harry/
5: Hansteen, H. J. (2023, 11 06). Veneziacharteret: Det er ikke til å tro. Hentet fra ARKITEKTUR: https://www.arkitektur.no/meninger/debatt/veneziacharteret-det-er-ikke-til-aa-tro/
5: Fortidsminneforeningen: National Trust of Norway . (2020, 03 26). Dette er kulturminnenes internasjonale grunnlov: Venezia-charterets 16 artikler forklart av arkitekt Hans Jacob Hansteen. Hentet fra Fortidsminneforeningen: https://fortidsminneforeningen.no/aktuelt/venezia-charteret-pa-norsk/
6: Fortidsminneforeningen: National Trust of Norway . (2020, 03 26). Dette er kulturminnenes internasjonale grunnlov: Venezia-charterets 16 artikler forklart av arkitekt Hans Jacob Hansteen. Hentet fra Fortidsminneforeningen: https://fortidsminneforeningen.no/aktuelt/venezia-charteret-pa-norsk/
7: Oslo byleksikon. (2024, 10 08). Karl Johans gate. Hentet fra Oslo byleksikon: https://oslobyleksikon.no/side/Karl_Johans_gate