Dagens leiekontrakt er i ferd med å utløpe, og dere er i gang med å planlegge for enten en reforhandling, eller å gå ut på søk etter en ny adresse å flytte til. Hva bør dere tenke på for å bidra til et mest mulig sirkulært leieforhold i den neste leiekontrakten?

1. Skaff dere gode rådgivere

Inngå samarbeid med en fremtidsrettet leietakerrådgiver med sirkulærkompetanse, som kan bistå dere med å utarbeide en kravspesifikasjon som åpner for løsninger med ombruk. Dagens leietakerspesifikasjoner beskriver i hovedsak nybyggkrav. Gårdeiere som sitter på eksisterende bygg må legge svært omfattende oppgradering av bygget i potten når de skal svare ut leietakers spesifikasjon, for i det hele tatt å være med i konkurransen. Oppgradering som strengt tatt er unødvendige for å imøtekomme kvalitet og funksjon, men som må til for å svare ut konkrete krav fra leietaker.

I tillegg kan dere knytte til dere en interiørarkitekt med kompetanse på planlegging og gjennomføring av sirkulære prosjekter. Gode rådgivere vil kunne se potensialet ved evaluering av tilbud på eksisterende bygg med ombruk, og se de kreative mulighetene i utnyttelse, design og videreutvikling av eksisterende interiør og løsninger. Hva kan beholdes, redesignes eller tilføres for å skape en identitet og et «nytt» prosjekt for dere som leietaker? Er det mulig å fire på noen av kravene?  Må fullt holdbare fliser og porselensutstyr på toalettene rives, eller bør man legge ressursene et annet sted? Kan det eksisterende gulvet slipes opp? Kan noen av dagens veggposisjoner beholdes? Det er også mulig å utfordre gårdeier på å søke etter brukte byggematerialer og produkter. Ofte overvurderes effekten av «alt skal være nytt». Ved å bygge videre på mer av det eksisterende mener vi tvert imot at det vil skapes mer unike og særegne interiør – der ikke alt kommer rett fra byggevarehyllene og likner på naboen.

2. Inviter til dialog mellom partene underveis i tilbudsprosessen

I mange bransjer ser man en dreining mot samspillsmodeller, der partene har et felles mål om å komme frem til beste løsning innenfor en gitt ramme. Dette er tilfellet med flere byggeentrepriser, og i økende grad også ved møbelanskaffelser. Samspillsmodellen viser seg å være bedre egnet i prosjekter der ombruk og redesign er et mål – det krever samarbeid og en løsningsorientert tilnærming. I dagens tilbudsprosess er det lite dialog mellom partene knyttet til detaljer og utvikling av mulighetsrommet i prosjektene. Det er begrenset handlingsrom for å tilby og selge inn andre løsninger, som for eksempel ombruk, enn kun det som svarer ut leietakerspesifikasjonen direkte. Kan man se for seg en mer åpen og praktisk tilnærming i tilbudsfasen, der partene sammen skaper trygghet for at løsninger som innebærer ombruk vil oppfylle krav til funksjoner og kvalitet? En gårdeier representerer mer enn bare et lokale på en adresse til en gitt pris. Gårdeieren skal være en samarbeidspartner og en tjenesteleverandør gjennom hele leieforholdet – starten på dette samarbeidet burde sparkes i gang allerede i tilbudsfasen. Gårdeierne på sin side bør ta et ansvar for å synliggjøre verdien av det eksisterende som finnes i bygget. Hva med å presentere en CO2-rapport for leietakerne, der ønskede tilpasninger og eventuelle besparelser ved ombruk kommer tydelig frem? Leietakerne bør også begynne å etterspørre CO2-avtrykk per kvadratmeter for sitt leieforhold.

3. Tenk på den som kommer etter deg

Som leietaker bør man også ha en tanke for den neste leietakeren som skal overta etter deg. Her er det de store grepene som er utslagsgivende. Kan man unngå store områder med spesialhimling og integrert belysning som sannsynligvis ikke vil passe for neste leietaker? Kan toalettene gis en generell og tidløs utforming? Om det må legges nytt gulv: kan man velge en teppeflis som er mulig å plukke opp igjen, og som i tillegg kan tenkes å passe for neste leietaker? Etterspør løsninger for fast inventar som er demonterbare uten å måtte rive etter endt bruk. Slike valg øker sjansen for at man forlenger materialenes levetid, ved at de kan videreføres til neste leieforhold.

4. Hvor mye gull har du i kisten?

Møbler er en stor verdi, både økonomisk, men også i form av CO2. Eksempelvis vil 1 ny kontorstol tilsvare 7 brukte, 1 ny lenestol tilsvarer 24 brukte, 1 sofa tilsvarer 9 brukte og 1 nytt hev/senkbord tilsvarer 8 brukte*. Målet bør derfor være å få tingene til å leve så lenge som mulig. Når det skal planlegges møbler til den nye løsningen bør dere stille dere selv spørsmålet: hvilke møbler har dere i dag som kan oppfylle behovet i ny løsning? Videre bør dere prioritere i følgende rekkefølge:
1) Kan møblene gjenbrukes som de er?
2) Kan møblene oppgraderes ved å bytte bordplate, trekkes om eller redesignes?
3) Kan dere kjøpe brukte møbler? Det finnes flere profesjonelle aktører som tilbyr brukte kvalitetsmøbler.
4) Dersom dere må supplere med nye møbler: still krav til miljømerker og CO2-avtrykk for de nye møblene.

Hva med i tillegg å knytte til dere en samarbeidspartner som kan bistå dere med å rapportere på CO2-avtrykket for møbelparken deres? Spart CO2-utstlipp ved gjenbruk av møbler i en flytteprosess er tall som i tillegg til å kommuniseres internt, kan inngå i selskapets årsrapport. Ta rollen som pådriver og still krav på veien mot et mer sirkulært leiemarked!

*Naturskyddsföreningens rapport, «Andra hand i första hand», september 2021.