Du har kanskje vært i Oslobukta og sett et hjørnelokale med rosa skrift og tittelen «POP-UP»? Dette er et lokale som utelukkende brukes til pop-ups. Her har det vært alt fra salg av merkevarer i form av smykker, klær, vesker og interiør, til salg av vintage og gjenbruksklær, samt private salg fra garderober til influensere og merch fra artister.
Lokalet Pop-Up i Oslobukta
Foto: Oslobukta
Så hva er egentlig en pop-up?
En pop-up er en midlertidig happening som åpner opp for at man kan få eksponert noe man ønsker å vise frem eller tiltrekke seg oppmerksomhet til, og målet er som oftest å øke synlighet og salg innen ulike produkter og merkevarer. Dette kan være alt fra kunst til klær til mat. Målet er å skape en opplevelse, noe som setter tydelige spor av merkevaren hos forbrukeren. Man skaper spenning ved at det er midlertidig, og siden det er midlertidig kan man også tørre å bruke flere virkemidler og være mer leken. Hvis man trender på Instagram i ettertid har man absolutt gjort noe riktig.
Stadig endring
Denne midlertidigheten medfører et behov for stadig endring, og med behov for endring oppstår problemstillinger rundt materialbruk, gjenbruk, redesign og avfall. Med et ønske om å fremme egen merkevare kan det tenkes at det ideelle utgangspunktet er et blankt lerret; et rom med hvite vegger, klare til å utformes slik at de fremmer merkevaren – eller – en portabel pop-up på hjul som er spesialdesignet til produktene den inneholder. Det er minst like interessant, om ikke mer interessant, når en pop-up dukker opp i allerede eksisterende omgivelser. Det kan sees på som to ulike former for estetikk; i den ene retningen lager man det riktige rommet slik at det passer til merkevaren og uttrykket, og i den andre retningen finner man det riktige rommet hvor omgivelsene tilfører en ny dimensjon til merkevaren. Et eksempel på sistnevnte er det nedlagte kjøpesenteret på Økern. Her har Nationaltheatret satt opp en musikal av romanen og filmen Døden på Oslo S. Høyblokka skulle opprinnelig rives og det skulle bygges et nytt kjøpesenter. God byplanlegging, aktiv debatt og søkelys på historisk verdi har ført til at høyblokka består og den skal nå inngå i et variert tilbud – som starter med nettopp denne oppsetningen.
Fra forestillingen Døden på Oslo S i det nedlagte kjøpesenteret på Økern
Foto: IARK
Tomme bygg
I tråd med at det generelt i samfunnet er økt fokus på miljø og bærekraft, er det naturlig å nyttiggjøre seg av ubrukte bygg. I Oslo er det for eksempel flere viktige kulturbygg med mye historie i veggene som står tomme. Gamle Deichmanske bibliotek er et nydelig eksempel på dette. Her har The Oslo Way under navnet Det gamle biblioteket tatt over lokalene midlertidig og huset blant annet fotofestival, stille diskotek og bryllupsmesse. En slags pop-up, om man kan tillate seg å kalle det det, med fire års varighet.
Fra en live stream med Veronica Maggio og Miriam Bryant laget av Vier.Live, på Det gamle biblioteket
Foto: @vier.live og @aninedesire
Samhold og synergier
Fjorårets arkitekturtriennale så på nabolaget som et sted for felleskap og drøftet ideer om hvordan felleskap kan prege arkitektur og byutvikling. Her ble triennaleutstillingene vist i det gamle Munchmuseet, og en pop-up kafé drevet av en sosial entreprenør som hjelper unge mennesker ble åpnet under triennalen. Et annet godt eksempel på felleskap er den gamle bensinstasjonen på Galgeberg som ble gjort om til en kaffebar, folkefinansiert av mennesker med tilknytning til bydelen. Et sterkt tiltak av et engasjert nabolag som resulterte i noe av den samme vinningen som en pop-up gir; en opplevelse og et sted å samle mennesker. Pop-up er i grunn et vidt begrep i både uttrykk og format, men en ting er sikkert, og det er at pop-ups er et godt verktøy for å tiltrekke seg folk. Konseptet retter søkelys mot steder som trenger bevegelse, og de oppleves som gøy og nyskapende for individet. De er engasjerende og levende både for nabolag og bydeler, kan utløse positive samarbeid mellom ulike aktører, og skaper samhold og synergier. Dette er essensielt for å drive oss fremover.
