1. Bærekraft
Bruk-og-kast-mentaliteten har lenge rådet i arbeidslivet som ellers i samfunnet. Det gjelder både innredning og inventar. Solid håndverk og vakre arkitektoniske detaljer har ikke alltid vært verdsatt, og masseproduksjon av produkter med lav pris og begrenset kvalitet har gjort valget enkelt sett i et kortsiktig perspektiv: ut med brukt, inn med nytt. Ifølge NRK-programmet Sløsesjokket kastes det f.eks. kontormøbler tilsvarende 200 flyttebil-lass hver uke.
I et langsiktig perspektiv er verken samfunnet eller bedriftene tjent med høy omløpshastighet på varer og tjenester. Lav pris går aldri hånd i hånd med varighet. Lang levetid kan bare sikres ved å se kostnadene i et livsløpsperspektiv. Man må velge kvalitetsmaterialer som er enkle å vedlikeholde, et tidløst design som kan ta trendelementer opp i seg og en gjennomtenkt innredning som står seg over tid.
2. Økonomi
Det er billigst å rive og kjøpe nytt, mener mange. Sterkt økende materialkostnader gjør imidlertid at kostnadsspriket mellom nyinvestering og gjenbruk har krympet betraktelig. Selv opplever jeg at prisen for kontorinnredning jevnt over har økt med over 20% bare det siste året.
Lange leveringstider er også en hodepine. Tidligere opererte man med seks-åtte uker; nå går det raskt 12-18 uker før leveransen er på plass. Prosjektet blir mer komplekst, og det blir mer venting, utsatt innflytting, mer administrasjon osv. Dette er selvsagt også kostnadsdrivende, ja, det har til og med åpnet et større utleiemarked for kontormøbler – såkalte ventemøbler.
Det er altså flere gode grunner til å se på de økonomiske beregningene med friske øyne. Omdømme-effekten av å satse på gjenbruk skal heller ikke undervurderes. Denne har verdi i et samfunn der stadig flere blir opptatt av klima og bærekraft.
3. Estetikk og konsept
Brukte lokaler har varierende potensial avhengig av alder og estetisk nivå, men mange av dem er vel verdt å bevare. Selv har jeg lang erfaring med å ta utgangspunkt i det som er ekte og opprinnelig. Solid håndverk og flotte byggtekniske detaljer i gamle bygg forsvarer sin plass, speiler historien og bygger identitet. Det kan være snakk om tidløse teglvegger og vakre trapperom med flotte rekkverk og trapper i solid stein. Høye, luftige himlinger med forseggjort stukkatur er et annet eksempel. (Jeg har aldri forstått hvorfor stukkatur er attraktivt i leiligheter, men ofte fjernes i kontorlokaler). Helt åpne himlinger med synlig ventilasjon må også nevnes. De tar seg godt ut i et moderne kontorlokale.
Den som frigjør seg fra gamle tankemønstre vil dessuten se at det ikke skal så mye til for å gi gitt nytt liv til brukte møbler: nye bordplater, lakkert understell osv. Redesign har for fullt nådd kontormarkedet.
Konklusjon
Det skal ikke stikkes under stol at det finnes hindringer. Energikrav og UU-krav legger begrensninger, og noen vil mene at friheten til å endre innskrenkes av tanken om gjenbruk. Poenget er likevel: Det må tenkes annerledes når det gjelder bærekraft, økonomi og estetikk/konsept. Vi må få øynene opp for at lokaler kan være moderne, varige og identitetsbærende på samme tid. Det finnes ingen innebygget motsetning. Vi må altså starte innredningsprosessen med å vurdere hva vi kan ta vare på – ikke hva som må kastes.
