På den gamle tomten til National Industri på Brakerøya, parallelt med nye Drammen Sykehus som i disse dager er under oppføring, skal det de neste årene reises syv bygg i det som blir Europas mest komplette omsorgs- og helseklynge. Hele 85 000 kvadratmeter skal fylles med utdanning, forskning, behandling og næringer innen helsesektoren. De som flytter inn inviteres til å delta i et omfattende klyngefellesskap med samarbeid, innovasjon og kunnskapsdeling på tvers. Helseparken blir en sentral del av Norges største byutviklingsprosjekt, Fjordbyen Drammen og Lier.

– Vi ønsker å samle mest mulig kompetanse på ett sted, for å skape en kunnskaps- og innovasjonsarena som kommer pasienter og virksomheter i helsesektoren til gode, sier Gøril Bergh, CEO i Drammen Helsepark.

MANGFOLD: Drammen Helsepark vil legge opp til et mangfold av tjenester som gjør området til et godt sted å være. Det første byggetrinnet skal stå ferdig når det nye sykehuset åpner i 2025. Ill.: Dark Design Group

Bredt spekter av leietakere

– Klyngen skal først og fremst bestå av leietakere som sammen kan skape bedre helse- og omsorgstjenester, forklarer Gøril Bergh

Hun tok fatt på jobben som sjef for Helseparken for litt over ett år siden. Her vil det bli helsehus, sykehotell og ulike rehabiliteringsog behandlingstilbud som lege, tannlege og fysioterapi. Det er også foreslått at legevakten i Drammen flytter hit. I Helseparken vil man finne næringsvirksomhet innen blant annet farmasøytisk industri, medisinsk utstyr og e-helse, og det vil foregå forskning og undervisning i ulike helsefag. Nyskapende gründervirksomheter skal også få plass – side om side med treningssenter, hotell, administrasjon- og møtelokaler. Det nye sykehuset blir kraftsenteret i helseklyngen, med ca. 4.000 ansatte og over 500.000 besøkende hvert år. I tillegg kommer ca. 2.500 ansatte og studenter i helseparken. Med så mange mennesker i området vil det også være et stort behov for butikker, kaféer og spisesteder.

– Vi legger opp til et mangfold av tjenester som gjør det til et godt sted å være for både pasienter, ansatte og besøkende, forteller Bergh og fortsetter: – Det er planlagt få slike servicepunkter inne på det nye sykehuset, men publikum vil finne et godt tilbud i Helseparken. Slik skaper vi sammen et komplett øko-system i helsesektoren.

Begynner på midten

Det første byggetrinnet skal stå ferdig samtidig som det nye sykehuset åpner i 2025. Det skal bygges hotell, samt to flerbruksbygg som er tiltenkt både private og offentlige aktører. Et innvendig bygulv vil gi plass til ulike tilbud som retail og bevertning.

– Vi tenkte det var klokt å starte utviklingen fra midten i bygningsrekken. På den måten slipper alle som skal ferdes her følelsen av å være på en konstant byggeplass, når vi etter hvert begynner med byggetrinn 2 og 3, sier Gøril Bergh.

Men aller først skal det bygges en omfattende parkeringskjeller, som med tiden vil strekke seg under hele rekken av nybygg og gi parkeringsmuligheter til ansatte og besøkende til sykehuset og helseparken. Gravingen begynte i februar i år, og planen er å starte byggingen over bakken i begynnelsen av 2024.

Navn med historisk sus

Brakerøyas industrielle historie begynte på slutten av 1800-tallet. Her lå kjente bedrifter som lyspæreprodusenten Osram og National Industri. For å videreføre historien om Brakerøyas viktige rolle som industriområde, har man sammen med pensjonerte industriarbeidere utviklet navnene til byggene som skal settes opp i Helseparken: Transformatoren, Generatoren, Krafttårnet, Trekkeriet, Spinneriet og Verkstedhallen. Denne idéen vil også videreføres når andre funksjoner etter hvert skal få sine navn.

– For å skape engasjement og eierskap til området, tenker vi å bruke navn fra historisk kjente industripersoner med lokal forankring til for eksempel torg, møterom og bevertningsarealer. Ingeniør Thorkildsen som startet National Industri er ganske sikkert blant dem som får æren, det samme gjelder Søster Aase, helsesøsteren som en gang passet på industriarbeiderne her ute på Brakerøya, sier Bergh.

Bærekraft og gjenbruk

I utviklingen av prosjektet står fokus på bærekraft sentralt, og Drammen Helsepark skal miljøsertifiseres etter BREEAM-NOR.

Gjennom tilknytning til Drammen Fjernvarme skal byggene få kjøling ved å utnytte sjøvann, noe som reduserer energiforbruk og kostnader i driftsfasen. Fra de gamle industribyggene på tomta har man blant annet tatt vare på 30 000 teglstein og vinduer. Disse skal gjenbrukes for å bygge deler av fasaden på det første bygget sett fra Drammen sentrum. Grønne takarealer skal holde på regnvannet. Det skåner kloakksystemet og reduserer faren for flom på området.

Nybrottsarbeid

Mens selve byggearbeidene i Helseparken nettopp er kommet i gang, er Gøril Bergh i full sving med å gjøre prosjektet utleieklart og finne fremtidige leietakere:

– Det er mange spennende prosesser på gang akkurat nå. Vi har som mål å skape en god blanding av akademia og næringsvirksomhet, der både toneangivende aktører og start-ups vil kunne vokse og trives. Vi jobber for å videreutvikle klyngesamarbeidet, slik at dette kan utnyttes fullt ut. Her er det mye å lære fra eksisterende klynger i Norge og hos våre nordiske naboer, som for eksempel bioteknologiklyngen rundt Nye Karolinska Sjukhuset i Stockholm, forteller hun.

Prosjektet, som skal stå ferdig i 2030, har fått en god mottakelse siden oppstarten i 2017.

– Blant politikere, næringsaktører og lokalbefolkningen synes mange dette er et spennende prosjekt og en verditilvekst som vil bidra til utvikling og nye arbeidsplasser i Drammen, sier Bergh.

– For meg personlig er det å få være med å utvikle noe som har verdi for så mange mennesker utrolig spennende og givende. Og så håper jeg dere kommer tilbake om et år, for da vil jeg ha masse konkret jeg kan dele med dere, avslutter hun med et smil.