– Vi har hatt tre demokratiske prosesser med oss, og alle har gitt et klart ja med god margin. Nå avventer vi avgjørelsen til Statsforvalteren, sier Olaf Rønning i Rønning Gruppen.

Han har vært gjennom en lang kamp for sitt prosjekt som kan gi plass til mellom 150 og 200 kontorarbeidsplasser i den gamle Hustvedt-gården mellom Østervåg og Havneringen. Etter å ha fått klarsignal fra Byantikvaren, som vil verne så mye som mulig av de gamle sjøhusene, sa plutselig Riksantikvaren nei. Men politikerne har likevel gått inn for prosjektet.

Kan handle raskt

Selv om prosessen har tatt tid, vil Rønning Gruppen handle raskt når de eventuelt får klarsignal til å begynne å bygge.

– Nå har det gått så lang tid at vi har mistet leietakeren, men vi vil gå i gang med prosjektet så raskt som mulig, sier Rønning. Han mener prosjektet er så attraktivt at det ikke vil by på noen problemer med å få inn leietakere.

– Hvor lang tid vil det ta før dere kan ha innflytting av leietakere dersom dere får ja fra Statsforvalteren?

– Vi tror det kan ta to år. Det er en del arbeid som må gjøres, blant annet må vi demontere eksisterende reisverk i sjøhusene for så å implementere dette i en ny bæring. Vi skal sette opp et bygg som i størst mulig grad bevarer de gamle sjøbodene, sier Rønning.

I tillegg til at det skal bygges kontorarbeidsplasser, har Rønning Gruppen ambisjoner om å skape liv på gateplan. Rønning har tidligere uttalt til Aftenbladet at førsteetasjene skal romme publikumsrettede tilbud av typen servering eller handel.

– Dette er en del av byen som trenger revitalisering og dette prosjektet mener vi vil tilføre mye ny aktivitet i form av arbeidsplasser og publikumsrettet virksomhet, sier Rønning.

Rive og bygge nytt

Hustvedt-gården er to laftede byhus på to etasjer og loft og to tilhørende bindingsverkssjøhus. Byggene ble satt opp i 1876 og har vært gjennom flere endringer, slik at opprinnelig fasade har gått tapt. Men trekonstruksjonene ligger delvis intakt på innsiden.

Rønning Gruppens prosjekt innebærer å demontere de to sjøhusene som har stått tomme i flere år for så å bygge de opp igjen med 3,5 meters takhøyde. Både søyler, stolper og takkonstruksjoner skal ivaretas og implementeres i nytt bæresystem. De to handelseiendommene som vender inn mot gågaten Østervåg rehabiliteres i sin helhet. Mens Byantikvaren var positiv til planene, sa Riksantikvaren nei. Riksantikvaren mener saken er viktig for videre bevaring av sjøhusrekken i Stavanger, og frykter at viktige verneinteresser blir tilsidesatt ved riving og gjennomoppbygging av sjøhusene.

«Å rive to vernede sjøhus og gjenbruke store deler av original sjøhuskonstruksjon som «dekor» i interiør i nybygg med ny bærende konstruksjon i stål og betong, kan ikke vurderes som «bevaring», da det er de bærende konstruksjonene som er noe av det vesentligste å bevare i gamle sjøhus», skrev Riksantikvaren i et brev til Stavanger kommune.

Politikerne sier ja

Samtidig har politikerne i Stavanger ønsket prosjektet velkommen.

– Bygningsmassen er sjarmerende å se på og jeg er glad for at viktige strukturer inni blir bevart. Samtidig er det umulig å få brukt bygget i 2022. Dette vil være et viktig prosjekt for å skape liv i sentrum dag og kveld. Riksantikvaren har ikke tatt inn over seg de viktige byutviklingsmessige sidene ved dette prosjektet, sa Mats Danielsen fra Frp ifølge Aftenbladet om prosjektet.

– Det må gå an å få til noe. Jeg mener det foreliggende prosjektet er forbilledlig. Greier vi å bygge nytt på denne måten, blir Stavangers særpreg og identitet tatt vare på. Samtidig som vi kan få på plass sentrumsfunksjoner på store flater, sa Cille Ihle fra Høyre ifølge Aftenbladet.

Anders Fjelland Bentsen fra Ap var klar på at politikerne ikke lar utbygger gjøre hva som helst.

– Vi har vært klare på at utbygger må bearbeide prosjektet, i samarbeid med byantikvaren, sa han ifølge Aftenbladet.