Flere leietakere reduserer antallet faste plasser til sine ansatte, men øker også andre typer arealer tilgjengelig. Man er også usikker på hvor mange tradisjonelle arbeidsplasser som kan fjernes eller erstattes med annet areal uten at det påvirker bedriftens behov og produktivitet. Vi har gjort mye arbeid for å forstå hvordan den påtvungne hjemmekontorbruken gjennom koronasituasjonen vil påvirke kontorbruken i et lengre perspektiv. Problemstillingen er kompleks og inkluderer flere avveininger av fordeler og ulemper på kort og lang sikt. Sentralt er ikke minst kunnskap om de potensielle effektene som økt bruk av hjemmekontor vil ha på ansattes produktivitet, trivsel og motivasjon over tid. I tillegg kommer det juridiske, som kan tenkes å endre seg fremover. Mange opplever dagens lover og forskrifter som utdaterte, hvilket er grunnen til at regjeringen sendte forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem til høring før sommeren. Usikkerheten mange leietakere kjenner på nå om dagen, kommer gjerne frem i kontraktsforhandlinger gjennom ønsker om mer fleksibilitet gjennom leieforholdet eller i tiden fra signering til innflytting. Det kan dreie seg om endringer i leieareal eller muligheter for å si opp hele eller deler av kontrakten før det primære utløpet. Gårdeierne blir derfor også oftere utfordret på å prise og tilby denne fleksibiliteten til leietakere.
Hjemmekontor bør ikke påtvinges
Basert på resultater i flere spørreundersøkelser gjennom pandemien, virker det som bruken av hjemmekontor vil variere stort fra bedrift til bedrift og fra arbeidstaker til arbeidstaker. Dog virker det å være et sentralt premiss for en vellykket ordning, at hjemmekontor oppleves som helt frivillig for å virke motiverende for arbeidstakeren. Det innebærer en dimensjonering av kontorer som er baser på et uvisst behov dag for dag, og gjennom dagen. Dersom veldig mange av bedriftens ansatte, eller kanskje alle, tilfeldigvis dukker opp på kontoret innimellom, så må plassbehovet for disse dagene vurderes opp mot konsekvensen av å ha for lite plass enkelte ganger. I tillegg må man kanskje vurdere hvilke typer plasser man skal ha, og hvordan de ulike plasstypene kan utnyttes når mange ønsker å være på kontoret samtidig. For mange vil det innebære nok plasser, men at kanskje ikke alle plasser er helt etter det ønsket den enkelte arbeidstaker har til enhver tid. Uansett vil det være et sjansespill for bedriftene å ikke ha plass til alle på en eller annen måte.
Nettopp slike vurderinger må leietakerne nå gjøre, og de fleste ønsker å avvente til man kan observere faktisk bruk av kontorene nærmere en normalsituasjon og med full åpning av samfunnet. Bedriftene må samtidig vurdere utsikter til vekst, eventuelle endringer i lover og forskrifter og selvsagt de ansattes behov, samt hva som gir best produktivitet.
Sysselsettingen tar seg opp etter pandemien
I et mer langsiktig perspektiv er det ikke bare mulige endringer i bruken av kontorarealer, men også utsikter til økt sysselsetting. De siste lønnstakertallene fra SSB (foreløpige) sesongjustert for juli viser god vekst i antall lønnstakere fra juni til juli på 1,7 %. Fra mai til juni viser de endelige sesongjusterte tallene en vekst på 0,6 % i antallet lønnstakere. Videre ser vi også fra kvartalstallene at antallet lønnstagere innen kontoryrker har vært mindre påvirket av pandemien, og at man nå ser en stigende trend. I tråd med prognosene til blant annet SSB, er det ventet at sysselsettingen vil ta seg betydelig opp etter pandemien. Årsveksten i antallet sysselsatte på landsbasis er ventet å bli 1,4 % i 2022 relativt til 2021.
Blant leietakerne vi har dialog med, enten gjennom utleie eller gjennom vår avdeling for leietakerrådgivning, er det mange som melder om planer for oppbemanning i tiden fremover, alternativt en stabil utvikling i antall ansatte. Dette vil antagelig også påvirke behovet for kontorarealer i markedet fremover.
