Etter at statsminister Erna Solberg og byrådsleder Raymond Johansen sendte mange av kontorvirksomhetene i hovedstaden på hjemmekontor, har flere av de store kontorbyggene stått mer eller mindre tomme. Men enn så lenge er det lite som tyder på at økonomisjefer og daglige ledere har tatt grep og fremleid deler av arealene sine for å få ned kostnadene.

Avventende leietakere

Leder for leietakerrådgivning i Cushman & Wakefield Realkapital Anne Bruun-Olsen forteller at det er lite fremleieareal ute i markedet nå.

– Mange leietakerne er nok avventende for å se hva som skjer med bruken av hjemmekontor når vi etter hvert får lov å komme tilbake til kontorene, og hvordan dette vil påvirke arealbehovet fremover, sier Anne Bruun-Olsen.

Hun sier flere bedrifter som kom tilbake på kontorene i fjor opplevde at de ansatte faktisk hadde behov for større areal enn før..

– De store møterommene ble brukt  til mindre møter for å unngå nærkontakt og det var også flere som benyttet møterom til sine teams-møter fordi det ikke var tilstrekkelig med mindre stillerom for dette formålet, sier Bruun-Olsen.

Det er dermed ikke gitt at arealbehovet blir mindre, selv om flere skulle tilby sine ansatte mer fleksibilitet med valg av hjemmekontor i tillegg til kontorarbeidsplassen. Hun mener en del av lokalene kanskje må bygges litt om for fremtiden, for å sikre mer plass mellom hver ansatt, attraktive møteplasser og flere rom som kan brukes til å ha digitale møter.

Fleksibilitet

I flere år har det nå vært en trend blant leietakerne at de ønsker økt fleksibilitet. Både med kortere leiekontrakter og muligheter til å endre arealet i leieperioden. Dette er noe som Anne Bruun-Olsen mener er blitt forsterket gjennom koronakrisen.

– Vi venter enda mer fokus på fleksibilitet for leietakerne. Noe vi ser er stadig viktigere , er å ha muligheter til å øke arealene, sier Anne Bruun-Olsen.

De seneste årene har hver ansatt i en kontorvirksomhet brukt mindre plass. Dette er noe som nå kan være i ferd med å snu dersom man skal sikre seg at ansatte kommer tilbake til kontoret.

– Vi tror hjemmekontor vil bli en del av det totale kontortilbudet som tilbys de ansatte fremover, men er usikre på hvordan dette vil påvirke det arealforbruket når vi vet at det er viktig for en organisasjon å tilrettelegge for at de ansatte møtes fysisk og utveksler kompetanse og ideer. De ansatte må kunne føler seg trygge når de kommer tilbake til kontoret, og da er det viktig å ivareta dette og skape gode arbeidsplasser med motiverte og produktive ansatte, fremfor å tenke fortetting og arealbesparelse. fortsetter Bruun-Olsen.

Passasjertallene stuper

Ruter kommer hver uke med tall som viser hvor mange som tar kollektivtransport i Oslo og Viken. I uke 2 i 2021 var det ca. 3,1 millioner påstigende passasjerer på Ruters fremkomstmidler. Dette utgjør en andel på 50 prosent av en såkalt normaluke, og illustrerer at det sannsynligvis er en stor andel av bedrifter og offentlige virksomheter som har de ansatte på hjemmekontor. Det er likevel høyere antall enn under nedstengningen i mars. Da var det tre uker hvor andelen passasjerer av en normaluke var helt nede i rundt 25 prosent. Det tok seg imidlertid opp før sommerferien, og i uke 25 og 26 var andelen oppe i henholdsvis 67 og 71 prosent igjen. Raymond Johansens tiltak i høst sendte andelen ned på drøye 30 prosent igjen et par uker, før det stabiliserte seg på mellom 50 og 60 prosent igjen. NæringsEiendom hadde gått i trykken før tallene for den seneste nedstengningen av Nordre Follo, Oslo og en rekke andre kommuner, men det er grunn til å tro at andelen kollektivreisende målt i forhold til normalnivåene igjen raser ned på 20-tallet i prosent.