Nå lanserer GoGood et nytt ombrukssystem som skal få slutt på meningsløs bruk- og kast av møbler i norske virksomheter. I snitt forbruker nordmenn møbler for 64,9 kilo hvert år – eller 5,4 tonn i løpet av et liv. De siste 30 årene har vi nesten firedoblet møbelforbruket vårt og i 2019 kjøpte vi møbler for over 20 milliarder.

– Møbelforbruket øker kraftig, selv om verken bo- eller arbeidssituasjonen vår tilsier at vi trenger flere møbler. Det betyr at vi kjøper og kaster mye oftere enn før, sier Preben Carlsen, daglig leder i GoGood, et selskap som bruker ny teknologi for å utvikle ombruksløsninger.

Møbler er den kategorien forbruksvarer som har det største materialavtrykket. Tall fra SINTEF viser at forbruket av møbler krever over fem ganger så mye materialer som klær, elektronikk og sportsutstyr.

– Det store materialavtrykket påvirker naturen negativt og gjør det spesielt viktig å etablere gode ombrukssystemer i møbelindustrien. Studier viser at ombruk kan redusere klima- og miljøavtrykket i bransjen med hele 90 prosent. I tillegg vet vi at 1 av 4 kontormøbler som kastes er i god stand, noe som tilsier at over 37.000 tonn brukbare kontormøbler til en bruktverdi på minst 500 millioner havner på dynga hvert år, sier Carlsen.

Har utviklet digitalt system som gjør ombruk enkelt

Etter å ha jobbet med forskning og utvikling de siste årene lanserer GoGood nå et nytt ombrukssystem som gjør det enkelt å ta ansvar for møbler gjennom hele livsløpet – og dermed sørger de for at kundene ikke lenger må håndtere vedlikehold, reparasjon og ombruk på egenhånd.

– Vi gjør det enkelt å ta vare på kontormøblene på arbeidsplassen, så de får et langt og godt liv, samtidig som virksomheten får mest mulig igjen for sine møbelinvesteringer. Med en forskningsbasert tilnærming til ombruks- og bærekraftsmetodikk, har vi utviklet en løsning som kombinerer digitale verktøy med fysiske ombruks- og reparasjonstjenester, sier Carlsen.
Utviklingen av ombrukssystemet er finansiert av Forskningsrådet som har bidratt med 12,8 millioner til satsingen som er et samarbeid med Norsk Institutt for Bærekraftsforskning, Norsk Gjenvinning, Renovasjons- og Gjenvinningsetaten i Oslo og Norsk Regnesentral.

 – EU med marsjordre til norsk næringsliv

Behovet for løsninger som tar bedre vare på produkter også etter at de har blitt solgt er stort. I dag er produsentene av møbler mest opptatt av å lage og selge produktene sine. Hva som skjer med dem senere har de overlatt til kundene. Nå er det mye som tyder på at dagens praksis vil endre seg. EU har allerede utviklet nye krav til produktdesign og varslet at de vil gi forbrukere rett til reparasjon. Når EU innfører nye standarder vil det få konsekvenser for norsk næringsliv.
– Det er logisk, men helt feil at de fleste selskaper overlater reparasjon og ombruk til kundene. Logisk fordi selskapene allerede har tjent pengene sine på å selge et produkt, og i dag tjener mest på at vi kaster dem og kjøper nye. Feil fordi det påfører kundene meningsløst mye jobb, er dårlig ressursutnyttelse og ødeleggende for miljøet. At EU tar grep bør norske selskaper ta som en marsjordre, for overgangen til en ombruksbasert varehandel kommer fortere enn mange tror, sier Carlsen.

Han får støtte av Anja Bakken Riise, som er leder i Framtiden i våre hender:

– Det finnes en rekke gode løsninger som både er bra for miljøet, skaper nye arbeidsplasser og verdiskapning. Hvis løsningene skal tas i bruk må politikerne ta overforbruket på alvor. Det må både bli dyrere å forurense, mens næringsliv som vil satse på bærekraft må få langt flere fordeler.

Ombrukssystemet i praksis – slik fungerer det
1. Hvert enkelt møbel merkes med en unik og sporbar identitetsbrikke.

2. Møblene registreres i systemet ved at man tar et bilde av det med mobilen.

3. Systemet bruker bildegjenkjennelsesteknologi for å matche møbelet med produktinformasjon som allerede ligger i systemet. På den måten vil hvert produkt kobles med viktige detaljer om materialer, design og vedlikeholdsbehov og det trengs for å drive effektive vedlikeholds- og ombrukstjenester.
4. Selskapene som bruker ombrukssystemet får tilgang til et inventarsystem som gir dem oversikt over hvor møblene befinner seg, hva de er laget av, hvor mye de er verdt og hvilken tilstand de er i.

5. Med inventarsystemet kan man enkelt bestille det man trenger av vedlikeholds- og ombrukstjenester og man kan også bytte inn og selge brukte produkter.

6. Man kan ta ut detaljerte miljø- og bærekraftsregnskap som viser hvordan arbeidet med ombruk påvirker klima, miljø og selskapets økonomi.

Store muligheter i en ombruksbasert møbelindustri
Beregninger viser at norske selskaper kaster over 140.000 tonn kontormøbler hvert år. Omtrent 1 av 4 møbler som blir kastet er i brukbar stand – og det betyr at over 37.000 tonn brukbare kontormøbler kastes hvert år. Med utgangspunkt i normal bruktverdi på kontormøbler innebærer det at vi kaster kontormøbler til en verdi av minst 500 millioner kroner i året.

Offentlige virksomheter kjøper inn over 20 prosent av det totale antallet kontormøbler i Norge og kaster over 7.000 tonn brukbare kontormøbler til en verdi av minst 100 millioner kroner i året. Samtidig viser beregninger fra EU at ombruk av møbler kan redusere klimautslippene i Europa med hele 3,3–5,7mt hvert år – noe som tilsvarer 3-5 ganger de totale utslippene i Oslo kommune.

Det økonomiske potensialet for ombruksløsninger i møbelbransjen i Europa kan skape mer enn 160.000 nye arbeidsplasser og en økonomisk vekst på 50,5 milliarder kroner. I Norge sysselsetter møbelindustrien rundt 20.000 mennesker. Tall fra SINTEF viser at en omlegging til en ombruksbasert møbelindustri vil gi en økonomisk vekst på minst 1 milliard kroner i året og skape 2500 nye arbeidsplasser – en økning på hele 10 prosent sammenlignet med dagens nivå.