Det går en historie om et påkostet parkeringshus som for noen år siden skulle endre reglene for bruk av parkeringsplassene. Delikate skilt med stilig mørk gullskrift på mørkegrønn bunn ble satt opp. Alt var gjort etter boken, så hva var problemet? Jo, utformingen var så diskret at skiltene ikke ble lagt merke til.

Av naturlige årsaker er forskrifter gjerne formulert som påbud. I TEK 17, § 12-1, heter det at ”Byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelsene i forskriften, med mindre byggverket eller deler av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.” Mange oppfatter slike bestemmelser utelukkende som plunder og heft. Det er riktig at de noen ganger virker begrensende, men hvorfor ikke snu på flisa og se mulighetene?

Når det gjelder universell utforming rettet mot synshemmede, er potensialet langt større enn hindringene, og det er her historien om parkeringshuset kommer inn. Hvem har ikke hatt vanskeligheter med å orientere seg på flyplasser, hoteller, store arbeidsplasser og kjøpesentre? Vi kan først som sist slå fast at det som er nyttig for synshemmede, er like nyttig for alle andre.

Faglig sett snakker vi om tre enkle virkemidler:

1. Riktig skiltbruk

Ved valg av skilting må vi ha to tanker i hodet samtidig: funksjonalitet og estetikk. Hos Ramsøskar forsøker vi alltid å slå to fluer i en smekk ved å gjøre skiltene til designelementer. For oss er hensynet til logistikk og helhetsopplevelsen av lokalet er like viktige.

Det er ikke sant at less is more: Store tall og symboler gjør det enkelt for alle å finne frem. Samtidig bidrar blikkfangeffekten til å gi lokalet et sprekt og uformelt preg.
Prosjekt: Thon Congress Gardermoen.Foto: Espen Grønli

2. Rett merking

Ledelinjer, start-/stoppfelt og andre merkemetoder er funksjonelt for alle, ikke bare for dem som har synshemninger. Utformingen kan være adskillig mer estetisk enn de tradisjonelle ”fotsporene” på gulvbelegget som vi ser fra tid til annen.

En gul ledelinje på gulvet gjør det enkelt å finne frem. Det gule feltet foran dørene markerer hvor inngangen er, og skiltingen gjør at man vet nøyaktig hvor man befinner seg. Legg merke til det enhetlige uttrykket: Dette er godt design, ikke tilfeldig merking. Prosjekt: Thon Congress Gardermoen. Foto:Espen Grønli

3. Vellykkede kontraster

Bygningsforskriftene bruker begrepet luminanskontrast, dvs. kontrasten som skapes ved forskjell i lysstyrken slik den reflekteres fra forskjellige flater. På dette området finnes det helt konkrete krav til universell utforming. Det vil føre for langt å komme inn på disse, men et eksempel illustrerer poenget: Et hvitt toalett mot en vegg av hvite fliser oppfyller ikke kravene.

På dette punktet er det fullt sammenfall mellom UU-kravene og estetiske krav, for faglig sett er kontraster er helt avgjørende for et vellykket interiør. Tenk bare på det vi kaller monokromatiske miljøer, dvs. miljøer som er bygget opp over nyanser av én og samme farge.  Disse er som regel monotone og kjedelige. Forskriftsmessige luminanskontraster er derfor en forutsetning for et levende interiør.

Trappetrinnene er tydelig markert, og både toppen og bunnen av trappen har taktile stoppfelt. Alt dette er til glede og nytte for både synshemmede og andre. Prosjekt: Thon Congress Gardermoen. Foto: Espen Grønli

 

(Visited 478 times, 1 visits today)