Oslo kommune innførte eiendomsskatt for næringseiendom i 2017, men kommunen er langt fra alene om å hente inn skatt på eiendommene. Hele 371 av landets 422 kommuner hadde i 2019 innført eiendomsskatt. I tillegg til at kommuner skal skaffe seg finansiering, har det vært et mål å få de som eier næringseiendommer til å betale sin del av skatteregningen. Nå tyder mye på at det er bedrifter og virksomheter som leier lokaler som må betale eiendomsskatten. 

Standard 

Gjermund Fossnes, Head of Commercial Management, Newsec Property Asset Management, uttaler til Basalerapporten at det lenge var stor usikkerhet blant gårdeierne om man ville få aksept for å legge eiendomsskatten inn som en felleskostnad.  

Vi trodde det skulle bli en hardere kamp da eiendomsskatten kom i Oslo, men erfaringsmessig har den blitt akseptert som en felleskostnad, og nå er den nye standarden fullstendig innarbeidet, sier Fossnes. 

Gårdeierne har blant annet blitt hjulpet av at den nye standard leiekontrakten har dyttet eiendomsskatten over fra gårdeierne til leietakerne. Dermed har regningen for eiendomsskatten endt opp hos næringslivet og andre virksomheter som leier lokaler. 

Justerer leiekontraktene 

I Basalerapporten for andre halvår har Neswec Basale utarbeidet nøkkeltall for eiendomsskatt med et utvalg fra eiendomsforvalterens portefølje. Utvalget består av 34 eiendommer med eiendomsskatt som inngår i utvalget i felleskostnadsanalysen. De har et samlet areal på nesten 200 000 kvadratmeter og en gjennomsnittsstørrelse på 5832 kvadratmeter per bygg. 

For eiendommene i utvalget står leietaker for 49 prosent av den totale eiendomsskatten, mens eierne står for 51 prosent. Denne fordelingen skyldes at noen gårdeiere har dyttet eiendomsskatten over på leietakere, mens andre ikke har fått justert sine kontrakter. Det er ventet at leietakernes andel vil øke i tiden fremover etter hvert som gårdeiere reforhandler sine leieavtaler.  

«Hvorvidt skatten skal betales av eier eller leietaker vil variere og avhenger av den enkelte eiendoms ulike leieavtaler. Det er full frihet til å avtale hvem som skal dekke eiendomsskatten, men dersom ikke annet er nevnt vil kostanden falle på eier. Dagens bransjestandard på leiekontrakter har i dag eiendomsskatt listet eksplisitt som en felleskostnad. Vi ser at flere og flere fordeler eiendomsskatten ut på leietaker. Dette henger nok sammen med reforhandlinger og ny-leie», skriver Basalerapporten. 

Store variasjoner 

Eiendomsskatten henger tett sammen med eiendommens leieinntekter og beliggenhet. Det kan derfor være misvisende å se på eiendomsskatt i form av kroner per kvadratmeter. I utvalget som Newsec Basale har sett nærmere på, er total eiendomsskatt rundt 70 kroner per kvadratmeter. Andelen leietaker betaler er 34,67 kroner per kvadratmeter, mens andelen eier betaler er 35,96 kroner per kvadratmeter. 

Dersom en virksomhet leier lokaler av en gårdeier som har eiendomsskatt som felleskostnader, kan skatten fort utgjøre 70 kroner per kvadratmeter. For en virksomhet som leier 1500 kvadratmeter, utgjør det 105 000 kroner i ekstra kostnader. I mange tilfeller er eiendomsskatten enda høyere (på grunn av beliggenheten), men da utgjør samtidig eiendomsskatten en mindre andel av totale leiekostnader (på grunn av høyere leiepriser). 

 

 

 

 

 

(Visited 1 057 times, 1 visits today)