Den 4. desember 2017 lukket telekom-selskapet Ice.net døren bak seg i kontorene på Bryn. Samtidig skiftet de navn til ice. De nye lokalene i Nydalsveien 18B har de selv utformet ned til minste detalj. Der målet var å skape en hypermoderne, aktivitetsbasert arbeidsplass. DNA-direktør, Mette Hopsdal har sammen med flere andre hatt en sentral rolle i dette. Metropolis har vært interiørarkitekt.

– Det var et kjempestort prosjekt med fem underprosjekter som involverte mange, mange av de ansatte, sier hun.

Da ice tegnet kontrakt med Avantor om nye lokaler, var det bare blanke ark. Bygget var helt nytt og den påtroppende leietakeren fikk anledning til å være med på å skape det fysiske arbeidsmiljøet. Det passet fint, for de hadde noen ganske radikale idéer som de nå fikk anledning til å sette ut i livet. Hopsdal beskrev i forkant flytteprosessen som: «Vår hittil viktigste øvelse når det gjelder endring».

– Vi ville lage en aktivitetsbasert arbeidsplass. Det handler om å tenke nytt om hvordan vi jobber. Ingen har faste plasser. Den enkelte velger selv hvor han eller hun skal jobbe basert på arbeidsoppgavene som skal gjøres, hvem de skal jobbe med – eller noe så trivielt som dagsformen den dagen, sier hun.

I året som gikk forut for flyttingen ble de ansatte trukket dypt inn i endringsprosessene.

– Vi spurte folk om de ville være med å utforme sine nye arbeidsplasser, og bygget slik det fremstår i dag er i stor grad også et resultat av medarbeidernes ønsker og innsats, forteller hun.

Resultatet er også blitt en lokal «turistattraksjon».

– Det kommer folk fra fjern og nær som vil se hvordan vi har utformet lokalene, påpeker hun.

Tre akser
En aktivitetsbasert arbeidsplass består av tre dimensjoner: den menneskelige, den fysiske og den tekniske. Når du jobber aktivitetsbasert flytter du deg mellom ulike fysiske løsninger avhengig av hva du jobber med og hvordan du ønsker å jobbe. Stillesoner, sosiale møteplasser, samtalerom, biblioteker, kreative arenaer, kaffebar, kanskje et område hvor et prosjektteam sitter fast så lenge prosjektet varer.

– Vi har fått mange tilbakemeldinger om at vi langt på vei har lykkes med alle disse tre dimensjonene, sier hun.

For at dette skal fungere må teknologien fungere. Nettforbindelsen følger deg overalt, du kan bruke skjermer på veggene til å trådløst vise frem skjermen fra din laptop, du kan lett koble inn folk som sitter på hjemmekontoret eller ute på andre lokasjoner i videosamtaler. Det er enkelt å dele informasjon med andre.

Ikke et sted, men en tilstand
Denne nye måten å jobbe på reflekterer hva mange opplever og føler i dag: at «jobb» ikke lenger er noe du gjør på et bestemt sted, men en tilstand du befinner deg i.

– Når folk snakker om aktivitetsbaserte arbeidsplasser, blir det lett overdrevet fokus på det kuleste rommet, den feteste akustikken, de tøffeste møblene. Man kan lett undervurdere menneskedimensjonen. At vi tok den med som en like viktig dimensjon som de andre to tror jeg er den viktigste grunnen til at vi har lykkes, sier hun, og fortsetter: – Et flytteprosjekt som dette handler om endring, og da er ikke det viktigste at man bytter lokaler, men at de nye lokalene fører til endring i måten man jobber på. Dette er en prosess, ikke noe som skjer over natten.

– Det er lett å gå inn i et aktivitetsbasert kontor og tenke slik man gjorde da man jobbet mer tradisjonelt, så vi utfordrer hverandre til å endre tankesettet vårt. Må man for eksempel være inne på et møterom for å ha et møte?

For ice sin del handlet det om å vri hodene på folk bittelittegrann slik at samarbeid, kunnskapsdeling, engasjement, selvledelse og eierskap til resultatene erstattet linjeledelse og kontroll.

– Det handler om tillit, sier Mette.

Endring og involvering
Men endring fordrer involvering. De færreste har noe imot endring hvis de forstår hvorfor, får all relevant informasjon og også føler at de er aktivt involvert i endringene.

– Et eget underprosjekt fikk jobben med å finne den optimale kaffen og maskineriet som skal til for å lage den. De smakte seg gjennom hele Oslo. Og det kreative rommet rett borti gangen for meg her hadde vi ikke noen konkrete tanker om hvordan skulle være. Det ble planlagt, utformet og realisert av dyktige medarbeidere som ønsket å være med i akkurat dette underprosjektet, og som tok oppgaven på alvor, forteller hun.

De nye kontorene har økt produktiviteten til bedriften og ice har nå et stabilt lavt sykefravær.

– Vi ser at kontoret og arbeidsmåten vår gjør det lettere for oss å rekruttere. Folk kommer hit og spør om vi har en jobb til dem, «for her er det så kult». At vi for andre året på rad har blitt kåret av Great Place to Work som et av de beste stedene å arbeide i Norge hjelper også både med tanke på stolthet, produktivitet og tilgang på de beste hodene, avslutter hun.