Det mange bedrifter har tydd til er å ta inn et stadig bredere sortiment for å tiltrekke seg flere kundegrupper, samtidig som man har bedre forhandlingskort desto større innkjøpsvolum man har. Men, nå har man kommet til det punktet hvor det ikke lengre er nok, og man må evaluere og justere fremtidige salgs-, distribusjons- og lokaliseringsstrategier med et formål for øye; Å få ned logistikkostnadene.

I 2013 utgjorde logistikkostnadene 16,7% av den totale omsetningen for en bedrift, hvor transport- og lagerholdskostnader stod for ca. 6 % hver (tall fra TØI).

I 2017 hadde transportkostnadene vokst til ca. 9%, og det er grunn til å tro at dette gjelder for lagerholdskostnadene også. Det indikerer at logistikkostnadene i Norge ligger på totalt sett godt over 20% av omsetningen, og viser ingen tegn på å stoppe der.

Noen av særtrekkene for netthandel er særdeles dårlig nytt for norske lagre. Hurtige leveringer, økning i antall ordre, færre varelinjer per ordre, varierende leveringsadresser og mye stykkplukk er med på å drive kostnadene på lageret.

Med inntreden av returlogistikk har transportkostnadene økt markant i de tilfellene det tilbys gratis frakt og retur, og på toppen av dette øker også håndteringskostnadene på lageret da mange bransjer opererer med 30-50% returer. Det tilsvarende tallet for salg i fysisk butikk er på rundt 10%.

Det estimeres at håndteringskostnaden for returnerte varer er 3-4 ganger så høy som å sende den ut, men her finnes det dessverre lite innsikt å hente og mye mørketall på hvordan man registrerer en retur.

(Visited 281 times, 1 visits today)