– 2015 var et spennende år for oss. Vi signerte ny leiekontrakt, og siden da har det vært mange endringer i selskapet. Vi har fått et nytt merkenavn, 19 nye partnere og rent symbolsk var det mye som falt på plass på dette tidspunktet. Derfor var det også riktig å flytte inn i nye lokaler. Vi tror alt dette har gitt firmaet en ny giv og kraft – det har vært en perfekt timing, sier Vibeke Oretorp, markeds-og kommunikasjonsdirektør i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange Da, som nå er rebrandet til SANDS.

Advokatfirmaet har nylig flyttet inn i Cort Adelers gate 33, på Vika, som hovedsakelig består av tre bygningskropper, to nybygg og et omfattende renoveringsprosjekt. De tre byggene oppleves allikevel som ett, med svært gode internforbindelser. Det opprinnelige bygget mot vest ble revet og erstattet med et nybygg på seks etasjer, som kalles bygg A. Bygg B er en bevaringsverdig bygård som er totalrehabilitert, det er også oppført et mindre nybygg på fire etasjer mot syd, som er bygg C. Kontorbygget har en parkeringskjeller på to plan, med egen sykkelparkering.

Byggherre er Vika Utvikling AS, Skanska Norge har vært totalentreprenør, Mellbye Arkitektur Interiør er arkitekt på prosjektet og Scenario Interiørarkitekter har stått for interiøret.

Oretorp forteller at selskapet vokste ut av de tidligere lokalene i Haakon VIIs gate, og at de ikke var tilrettelagt for de ulike behovene de hadde.

– Vi manglet et auditorium der vi kunne holde voldgift og større seminarer. Vi hadde en konferansesal, men den var helt isolert fra kontoretasjen. Nå opplever vi at den nye møteromsavdelingen nesten er full hele tiden, sier hun.

SANDS leier hele kontorbygget, fra 1. til 6. etasje. De har valgt å legge resepsjonen i 6. etasje, med påfølgende møterom i de to øverste etasjene, slik at alle klienter og gjester kan nyte godt av utsikten.

– Vi hadde noen klare tanker om hva bygget skulle utstråle – profesjonalitet, vennlighet, og være et sted som det var godt å komme inn i. Vi ønsket oss litt bort fra det minimalistiske, det skulle være moderne, men uten det kjølige utrykket, forklarer hun.

Derfor har de brukt mye glass, lyse toner og naturmateriale, særlig vegger og noe tak er kledd med trespiler. Loftet i 6. etasje er åpnet og søyler er fjernet for å skape en bedre romfølelse. Generelt oppleves bygget lyst og luftig, samtidig som alle rom har et hjemmekoselig preg.

Resepsjonsområdet i sjette etasje.

– Vi er et firma som har tro på den gode dialogen med klientene, et selskap det skal være hyggelig å henvende seg til – dette ville vi forsterke med omgivelsene. Vi ønsker ikke å ha en ovenfra og ned holdning til klientene, de skal føle at de kommer hjem, sier hun og fortsetter: «Det skal også være et godt sted for ansatte, derfor har vi lagt vekt på topp standard i kantinen, treningsrommet og alle felles fasiliteter».

Det er lagt mye ressurser og areal til fellesområder og sosiale soner, derimot har det vært mer fokus på praktiske løsninger på kontorarbeidsplassene.

– Dette er en hardtarbeidende bransje som tilbringer mye tid på arbeidsplassen. Derfor er det viktig at det er tilrettelagt for trivsel. Det skal være praktiske løsninger, kontorene er enkle, men utnyttet maksimalt – PC´en ligger skjult i en skuff under pulten, skjermene kan dyttes helt inn til veggen og alt skal ta minst mulig plass. I prinsippet er det bare å pakke ned det man har på skrivebordet, sier hun.

Tro mot konseptet

– Vi dannet tidlig et konsept og hadde en klar tanke om hvordan bygget skulle være – det har vi vært tro mot. Takket være interiørarkitektene som holdt oss i ørene, har vi en tydelig rød tråd gjennom hele prosjektet. Underveis hadde vi enkelte ønsker som vi i etterkant ser at ikke hadde passet inn i det konseptet Scenario har laget, sier Oretorp, og påpeker at det handler mye om tillit og det å lytte til de som kan det.

– Når det er sagt har Scenario vært mye mer enn en interiørarkitekt, de har drevet store deler av prosessen. Trine, Nichlas og jeg har vært et trespann og jobbet tett over lang tid. De så helheten, der vi manglet kunnskap, fortsetter hun.

Selv om SANDS fikk på plass en kravspesifikasjon tidlig i prosjektet, anbefaler Oretorp å trekke inn interiørarkitekten helt fra start.

– Det ble en del forandringer etter at interiørarkitektene gikk igjennom kravspesifikasjonen, de oppdaget en del ting som vi og våre rådgivere ikke hadde tenkt på. Tegningene på møteromsavdelingen ble kastet, og vi fikk helt nye løsninger, sier hun og gjentar at de har holdt seg til farger og retningen vist på «moodboarden».

Til tross for en del forandringer opplever Oretorp samarbeidet med interiørarkitektene som sjeldent godt, og hun påpeker at de har stått på dag og natt.

– Vi har hatt mange samtaler – Scenario har virkelig vært opptatt av hver eneste detalj. Jeg vil si det har vært et konstruktivt samarbeid. Det har også fungert godt med prosjektleder Petter Hesselroth, fra byggherren Skanska og prosjektleder, Tom Pettersen i KPP Byggadministrasjon, sier hun og fortsetter: «Det har vært særdeles viktig å jobbe mot et felles mål om at bygget skulle bli slik vi ønsket. Selv om det har vært mange diskusjoner underveis, særlig rundt ulike oppfatninger av hva som er god kvalitet, har vi gjennom dialog kommet langt – det har vært et hyggelig prosjekt å jobbe med.»

Tilbakemeldingene fra ansatte og besøkende har også vært fantastiske, nesten overveldende for SANDS, som er svært fornøyd med de nye lokalene.

Solide naturmateriale er valgt i prosjektet.

Identitet

– Når vi startet arbeidet med en kunde er vi alltid interessert i å forstå hvem de er og hva de gjør. Dette er helt essensielt for at det designkonseptet vi skaper skal kunne reflektere kundens identitet. De skal kunne kjenne seg igjen og føle seg «hjemme» i de omgivelsene vi formgir, både i rom og møbler. Det nytter ikke å male en vegg i en logofarge og plassere et par fine stoler foran – slik vi ser at en del gjør – og tro at da har man videreført firmaets identitet til lokalene, sier Trine Vibeke Roald, interiørarkitekt og Sr. prosjektleder i Scenario, og legger til at mange leietakere bommer på nettopp det, og tenker at dette klarer de selv og vil spare kostnader.

Hun har sammen med Nichlas H. Hvesser vært ansvarlig for interiøret hos SANDS, samt takbaren og møblering av takterrassen. Begge er enige om at en del utfordringer kunne vært løst fra start, dersom de hadde kommet inn i prosjektet tidligere.

– Når vi begynte å lese igjennom «kravspekken» stilte vi mange spørsmål til hva som var beskrevet og ikke minst definisjonen av «high end» – der var det mange meninger. Det er jo litt subjektivt, du kan sikkert spørre ti stykker og få ti forskjellige svar, sier Roald, som mener det skal være over gjennomsnittet når det kommer til kvalitet, og at du skal føle at du kommer inn i noe mer enn det vanlige.

De endret også noe på planløsningen, da hele møteromsenteret var lagt til 6. etasje, og interiørarkitektene mente det var umulig å få plass til alt på ett plan, der store deler av arealene ville gått bort på grunn av skråvegger.

– Vanligvis er sjetteetasjen kun forbeholdt toppledelsen, men her kommer alle inn. Alle får den samme luksuriøse biten – det er veldig delende og inkluderende, mener Hvesser.

SANDS var redd for at møterommene skulle assosieres med et reklamekontor, og bli et luftrom – med en helt annen stemning enn det et advokatkontor ønsker seg.

– For å heve hele opplevelsen av «high end», bestemte vi oss for å kle inn hele etasjen, og lage en trekatedral, sier Hvesser og legger til at det det er morsomt å se at prosjektet har fått akkurat samme farger og utrykk som på kollasjen.

– Vi ønsket å skape et kontor som var helt annerledes enn andre advokatkontor, og med et kontinentalt utrykk. Grunnpalletten har stramme linjer, sort og med tilslag av det skandinaviske som er det lyse treet. Samt med en dæsj av farger gjennom møbler, forklarer han.

Fra et av møterommene til SANDS.

Roald påpeker at et viktig moment de la frem for SANDS, var at de skulle være litt «frekkere» enn andre kollegaer.

– Møbelvalget er litt frekt. Når du velger en gyngestol i en lounge som er såpass sær som denne, har du strukket strikken langt, sier hun.

Andre eksempler er et av møterommene. For ifølge interiørarkitektene trenger ikke et møterom å være et bord med seks stoler, det finnes mange måter for mennesker og treffes på. Dette har de generelt jobbet med i prosjektet. I et av møterommene, med avlang form, har de innredet med to lenestoler og et cafebord som supplerende møblement.

– Dette rommet er litt smalt på slutten og vanskelig å innrede, derfor ønsket vi å gjøre det til noe spesielt – med en helt annen bruk. Det er et generøst rom, der man kan ha en klient hele dagen, enten du skal skrive en kontrakt, spise lunsj eller ha en avslappet samtale – det er veldig brukervennlig, sier Roald, som forøvrig synes SANDS har vært modige, og gått for løsning de utgangspunktet har vært imot.

Belysning har også vært et sentralt punkt, og et viktig virkemiddel for å skape den «hjemmekoselige» følelsen. Scenario har brukt et stort spekter av belysning, fra stålamper, pendler, bordlamper og innfelte armaturer på kryss og tvers.

– Vi har også snakket mye om å spare på feil sted. De som kommer utenfra skal oppleve at nivået på innredningen er høy. Mens interne arealer får litt lavere profil – men det skal likevel være god standard. Her er det mange gode møteplasser og fellesområdene er litt mer avslappet, det skal være lov å ta av seg dressjakken, poengterer hun.

Særlig fornøyd er de med overgangene mellom de ulike byggene, og hvordan den sorte steinene på gulvet binder dem sammen.

– Trappeløpet mellom bygg A og B binder bygget så godt sammen at du ikke registrerer at det er to bygg når du beveger deg i det. Generelt er alle overgangene glidenende, sier Hvesser, og trekker frem peisestuen, som er «storstua» i prosjektet.

– Rommet har en fantastisk takhøyde, bibliotek og en uhøytidelig møblering som fremstår som en fargeklatt. Vi ønsket å skape et rom som var hyggelig, der skuldrene kunne senkes, fortsetter han.

Interiørarkitektene er svært fornøyd med prosjektet, og påpeker at det har vært morsomt å jobbe med en leietaker som er såpass åpne for forslag og lytter til deres råd og faglige kompetanse – selv om de var usikre. Hvesser og Roald tror også dette er noe av grunnen til at prosjektet er vellykket.

–  Etter at konseptet var godkjent, ble vi vist den nødvendige tilliten til å fullføre prosjektet slik at vi fikk den helhet som både SANDS og vi ønsket, avslutter de.