Dagens unge kalles ofte for Millenniumsgenerasjonen, siden mange av de erfaringene som preger dem ble gjort i tiåret før og etter årtusenskiftet. Ekspertene strides om hvilke aldersgrupper som skal inkluderes, men Carlo Duraturo i Universum har en klar definisjon.

– Generasjonen X er de som er født rundt 1965-1980, etterfølgeren generasjon Y, eller dot. com – generasjonen, er de som er født etter 1980 til cirka år 2000. Disse har vi mye litteratur om. Den siste gruppen som kalles generasjons Z, har vi derimot litt mindre informasjon om. Disse er født etter år 2000, forklarer Duraturo.

Generasjon Y som de siste årene har feid inn i arbeidslivet, er et produkt av «barna i sentrum» – et begrep som ble introdusert på 80-tallet.

– De forventer balanse mellom arbeid og fritid, ønsker å selvrealisere seg gjennom jobb, de er vant til struktur og planlegging, og setter det kollektive i sentrum. Dette er ulikt fra de over 40 år, sier Duaturo, og forklarer at denne gruppen ser på arbeidsplassen mer som «bare en jobb», de er mottakelig for forandring, setter individet i sentrum, samt at de er mer negative og kritiske til statlige og offentlige virksomheter og spør kollegaer om råd. De yngre er derimot optimistiske for fremtiden med tro på at man kan utgjøre en forskjell gjennom staten/det offentlige, samt at de spør foreldre om råd.

Barna i sentrum

– Generasjon Y er et produkt av tilbakemeldingene de har fått, slik som: «Du er smart», «du har noe spesielt ved deg», «dette skal vi få til», «vi samarbeider». Sammenlignet med X generasjonen er Y mer optimistiske, selvsikre, og vant til at foreldrene har ordnet opp, sier han.

– Foreldrene er veldig engasjerte, det skjedde et skifte rundt 1980, der barna kom i sentrum, lekeplasser ble gjort sikrere, sykkelhjelm ble innført, og det gikk fra «hysj de voksne snakker» til «hysj barna snakker», fortsetter Duaturo.

De unge har ikke bare forventinger til arbeidslivet, men livet generelt ifølge eksperten.

– De lever etter «work, life integration». Generasjon Y er alltid online, livene deres er styrt etter gjøremål, henting og bringing til ulike aktiviteter – et liv satt i system, og det forventer de også i arbeidslivet, forklarer han.

Generasjonen før derimot har vært vant til å stå på egne bein, og derfor kan det oppstå misforståelser mellom disse på arbeidsplassen bekrefter Duaturo.

– Generasjon Y er også mer opptatt av verdier, selvrealisering, og meningen med livet. De har et behov for å bli hørt, delta i diskusjoner og opptatt av tydelige tilbakemeldinger. De trenger nødvendigvis ikke å ha lederansvar eller å ta beslutninger, de er mer risikoaverse, forklarer han.

Fleksibilitet

For generasjon Y er det viktig å bli sett og hørt, derfor vil de gjerne ha en mentor eller coach, de rådfører seg også mer med foreldrene sine. Duraturo opplever at de ønsker å ha en fleksibel arbeidsplass, der de kan jobbe hvor som helst og når som helst.

– Generasjonen før har jobbet mye i grupper, med prosjektledere og team, derimot vil generasjon Y fortrekke å ta møter over skype, fremfor å måtte salmes på gitte steder hele tiden, sier han.

Videre påpeker spesialisten at generasjon X definerer «work, life, balance» annerledes enn Y. For X innebærer det at de kan gå og hente i barnehagen, og at det er harmoni mellom jobb og privatliv. Derimot kan generasjon Y jobbe hele natten, hvis de har noe som de skulle ha gjort.

– Den siste generasjonen Z, der ønsker halvparten å droppe en universitetsutdannelse og heller få opplæring direkte av sin første arbeidsgiver. De ser nok at en 5-årig utdannelse kan være utdatert om 5 år, i en verden hvor alt endres så fort nå, avslutter han.

 

 

 

(Visited 120 times, 1 visits today)