– Eiendommen har en rik historie og unik beliggenhet. Murbygningen fra 1846 er regulert til bevaring, og i Oslosammenheng er dette en gammel bygning, sier Kristoffer Moe Bøksle, sivilarkitekt og partner i KIMA arkitektur.

St. Olavs gate 27 ble opprinnelig oppført som bolig for malermester Georg Marcus Nordraach. Huset regnes som et av Oslos bedre eksempler på sen empire-arkitektur.

– Dette er et betydningsfullt bygg, som var en av byens aller største privat boliger da bygget sto ferdig. På den tiden lå bygningen i fredelige omgivelser utenfor byen, Kvadraturen var den gang sentrum, sier arkitekten, og påpeker at mange kjente mennesker har bodd her.

Nordraachs sønn, Rikard Nordraak, den anerkjente komponisten av «Ja, vi elsker», vokste opp i huset. Hans fetter Bjørnstjerne Bjørnson, bodde også tidvis her, da han studerte på Heltbergs privatskole. Det spekuleres i om nasjonalsangen kanskje kan ha blitt skrevet i bygget.

– St. Olavs gate 27 ble bygget i samme periode som slottet. Planleggingen av slottet, lagde en byplan for hele byen. Der arkitekten, H.D.F. Linstow planla to paradegater som strålte ut fra slottsplassen på hver side av nasjonens hovedgate, Karl Johan. St. Olavsgate ble anlagt som en av disse gatene og St. Olavsgate 27 var nok en av de første bygningene som var med på å definere dette gateløpet, antar Bøksle.

St. Olavs gate het opprinnelig Ny Slots Gade, som skulle ligge som en akse fra slottet opp til St. Olavs domkirke. Først i 1870-årene ble den østlige delen fra St. Olavs plass til Ullevålsveien opparbeidet.

– Dette er et av de få byplangrepene som er gjennomført i Oslo, da skulle du stå på slottsplassen å se ned mot Akershus Festning, St. Olavs kirke ned Karl Johans gate mot Jernbanen, de sentrale statsinstitusjonene og senere Stortinget. Dette har blitt en tydeliggjøring av statsmakten i hovedstaden, forklarer han, og legger til at St. Olavs gate 27 er stilmessig beslektet med både slottet og universitetsbygningen.

Mye historie i veggene

– Huset har vært brukt til både studenthybler, bolig for offiserer, kontor og privatskole.

Rundt 1800-tallet ble huset ombygget til hotell, og i 20 år var bygget hovedkontor for Sosialistisk Folkeparti og deretter SV, sier Erik Brustad, gårdeier og representant for St. Olavs gate 27, og legger til at det kun er tilfeldigheter som gjør at huset fortsatt står.

For i 1929 satte kommunen opp en reguleringsplan for området, og betinget at bygget

skulle rives for å gi plass til et planlagt gategjennomslag mellom Pilestredet og Fredriks gate. Ettersom de ikke ble enige med eier om en passende kjøpesum, ble huset stående.

– Eiendommen ble kjøpt i 1988 av familien Trane/Brustad, som har pusset opp bygget. Human-Etisk Forbunds fikk sitt hovedkontor her i 1993, derav navnet Humanismens Hus, forteller Brustad.

I 2015 bestemte eierne seg for å gjennomføre en total oppgradering av bygget og dets tekniske innretninger.

– Eiendommen har blitt topp moderne i en historisk ham. To spennende virksomheter har signert leiekontrakter i eiendommen og skal flytte inn i løpet av våren 2017, det vil si Arkitema/ELN og Eplehjelp AS. Det er fremdeles plass til ytterligere to til tre leietakere i flerbrukerbygget, sier Jørgen Anker-Rasch og Ole-Jacob Leirskar fra Akershus Eiendom AS, som er ansvarlig for utleien av eiendommen.

Revitalisering

St. Olavs gate 27 har i prinsippet blitt et helt nytt bygg. Et tilbygg i glass er oppført for å åpne bygget mot byrommet på nordsiden og skape transparens og gode lysforhold i eiendommen. Grepet innebærer at universell utforming er ivaretat og at bygget får en ny henvendelse mot nord i tillegg til den historiske forsiden mot syd. Det nye kontorbygget er innflytningsklart i 2017, og har fire etasjeflater fordelt på 2.800 kvadratmeter. Flatene rommer cirka 20 til 50 arbeidsplasser, avhengig av utformingen. Det er mulighet for både cellekontor, åpne landskap eller en kombinasjon – leietakere kan tilpasse mye etter egne behov.

– Dette er en moderne kontorbygning, hele bygningen er refundamentert, det hadde store setningsskader, vi har etablert nye dekker – alt innenfor fasaden er i relateten nytt, byggets forhold til den historiske hovedstaden og til utviklingsområdet mot Pilestredet er tydeliggjort, man kan komme til bygningen fra begge sider, sier arkitekten.

En viktig del av ombyggingen har vært å tilbakeføre fasadene, reetablere opprinnelige vindusåpninger og fjerne ombygginger som opp gjennom tiden har bidratt til å svekke de eldre fasadenes estetiske kvalitet. Det nye tilbygget med glassfasader skaper en tydelig kontrast til de historiske fasadene. Ikke bare gir det nødvendig lys, men muligheten til å fjerne rømningstrappene på utsiden av bygget.

– Vi fjernet rømmingstrappene, og lagde en ny trapp som står som et møbel i glassbygget, og er med å berike miljøet på utsiden og innsiden av bygget, sier han.

Smalgangene på hver side av eiendommen har fått tilbake sin opprinnelige funksjonalitet og blir en hyggelig snarvei for de som skal gå i området til og fra St. Olavs gate og Pilestredet.

– KIMA har laget en svært fin fasade med baktrappen som en søyle igjennom glassfasaden på baksiden av bygget, som gjentas i hovdetrappens runde form. Dette grepet kombinert med at deler av den gamle murveggen er synlig gjennom glassfasaden gir bygget en særegen kvalitet sier Brustad og fortsetter: «Noe av det vi har forsøkt å fremheve er at bygningen er frittstående, gjennom å tilbakeføre gavler og sidene på bygningen. Gavlene var tette, vinduene var murt igjen, og det var anlagt rømningstrapper, slik at det var vanskelig å bevege seg på hver side av bygningen – vi har også tilbakeført noen takoppløft. Det viktigste vi har gjort med den historiske bygningen er å tilbakeføre den til den opprinnelige utformingen.»

Bygningens nye hovedtrapp har fått lik geometri, og er plassert der hvor den opprinnelige hovedtrappen lå.

– Dette har alltid vært en staselig trapp og dette er videreført i den nye trappen, men med nye materialer og med en utforming som gjør trappen god å bevege seg i. Den gamle trappen var preget av skader og føltes utrygg, sier Brustad.

Med den nye utvendige lyssettingen vil det renoverte kontorbygget skinne på enden av Fredriks gate og med sin staselige arkitektur, sin sentrale beliggenhet og sin omfangsrike historie mener Brustad at dette helt klart er et spennende kontorbygg. Bygget har også 65 parkeringsplasser og sykkelparkering i bakgården, som også er unikt for et kontorbygg i sentrum.

Materialbruken er rå, enkel, og ærlig

I bygget er det lagt vekt på få, men gode materialer, det er innslag av hvitpigmentert ask i felles arealene, særlig i form av spilehimling, i kombinasjon av råstål, nye betongdekker.

– Materialbruken viser at alt dette er helt nytt. Vi har valgt å framheve noen av de gamle ytterveggene, og gamle murvegger som eksponerer det gamle håndverket som en slik murbygning er, sier arkitekten og fortsetter: «Tidligere var bygningen lukket og innestengt, og hadde ingen interaksjon med det som skjer ute, tilbygget er viktig for å skape dialog, i dag har vi en annen måte å forholde oss til inne og ute – det skal være mer åpent fra utsiden.»

 Trappen som går ned i underetasjen, har god kontakt til resepsjon. Det er lagt opp til et ordentlig restaurantkjøkken, med gode takhøyder, peis, flott kantineområde og møteromsenter på andre siden.

– Disse skal fungere i sammenheng, slik at etasjen kan leve gjennom hele dagen. Det skal ikke være er et sted man bruker én time om dagen, men en hyggelig plass der man kan jobbe og ha uformelle møter, sier arkitekten.

Brustad understreker at restauranten skal være et sted du kan sette deg å jobbe når du trenger forandring.

– Dersom du ønsker et avbrekk kan du sette deg i stuen. Ambisjonen er at det skal bli en opptur å komme ned hit. Slik at de ansatte kan ha sosiale arrangementer her – både interne og eksterne. Kvaliteten skal være så bra, at man velger å gjøre det, fremhever han.

Underetasjen har god takhøyde og gode lysforhold, samt kontakt mot byen gjennom lysbrønnene mot gaten.

Midt i byen

Kontorbygget er svært godt eksponert ut mot St. Olavs gate, med kort vei til nærmest alt av offentlig kommunikasjon, og gangavstand til handel, servicetilbud, kafeer og restauranter.

– Mot Pilestredet har byen en helt annen karakter, og det er utrolig mye spennende som skjer i dette området, mye er fortsatt uavklart, men mange ting begynner å falle på plass. Slik som Entras utbygging av Det juridiske Fakultet rundt Tullinløkka, og Oslo Areals utvikling av nye Pilestredet 33, som vil skape liv mellom Holbergs plass og Pilestredet, sier Leirskar.

– Kontorlokaler her gir en følelse av å være en del av byen, og jeg er sikker på at det kommer til å være en helt annen opplevelse å være her om noen få år, avslutter Brustad.