På spørsmålet om hvor det er det mest å hente av energibesparelser for leietaker, svarer markedssjef for yrkesbygg i Enova, Ole Aksel Sivertsen:

– Å jobbe med ventilasjonen i bygget har vist seg å ha stor effekt, spesielt hvis vi snakker om gamle bygg. Vi har erfaring med at en god varmegjenvinner er ett av de mest lønnsomme tiltakene, varmegjenvinnere av en normalt god standard har en gjenvinningseffekt på 80 prosent. Å sette inn en ny gjenvinner må gjøres etter en dialog med gårdeier.

– Hva er det beste energirådet du kan gi leietakerne?

– Det må være måling og styring. Få til måling av all energibruk og styring av lys, luft og varme. Utfordringen i dag er at gårdeier eier mesteparten av det som er inne i lokalene og den som må gjøre investeringene. Etter standard leieavtaler tilfaller gevinsten av energitiltak ofte leietakerne, og gårdeierne er derfor ikke interessert i å investere, svarer Sivertsen.

Fasader

Bransjeforeningen Norsk Eiendom slår fast at det finnes et betydelig potensial for energieffektivisering i norske bygg. Hvis hvert femte næringsbygg i Norge inngår en miljøavtale (se nedenfor) og i gjennomsnitt sparer 15-20 prosent av strømforbruket, vil dette utgjøre opptil 1 TWh i årlige besparelser. Det er eksempelvis nok til å kjøre over 300 000 elbiler hvert år.

– Hvis man samarbeider med gårdeier, bør man ved enkle tiltak få ned forbruket med 20 prosent. Dette handler mye om styring og ventilasjon hvis det er gjort lite her fra tidligere. For gamle bygg kan det også lønne seg å gjøre noe med fasadene hvis det er dårlig inneklima i bygget. Tenker man mer langsiktig, kan gårdeier være interessert i å oppgradere bygget og dermed investere i energibesparende tiltak. Men dette er ikke så enkelt hvis det er mange leietakere og kontrakter å forholde seg til, sier Sivertsen.

Rent konkret, i et kontor fra la oss si 1985 vil det å investere i de enkleste tiltakene som varmegjenvinner, samt sentral styring og måling av energi, inklusive lysstyring og varierende lufttilførsel (VAV), koste omtrent 400–500 kroner per kvadratmeteren.

Usikkerhet

– Dette vil veldig grovt regnet kunne redusere energibruken med opp mot 20 prosent. Her er det imidlertid mange usikkerhetsmomenter, som hva som er gjort av tiltak før, hvordan det ligger til rette for å gjøre endringer i tekniske rom og i leide lokaler og hvordan lokalene brukes osv., sier Sivertsen.

Disse tiltakene vil ifølge markedssjefen ha god tilbakebetalingstid, men vi snakker ikke om 2-3 år, så her bør man eksempelvis inn med en Miljøavtale.

– Jeg kan også legge til at Enovas støtte i det tenkte eksempelet typisk ville ha vært ca. 20 prosent av kostnadene i støtte til eksisterende bygg, det vil si 80-90 kroner kvadratmeteren, sier Sivertsen.

Norsk Eiendom har utarbeidet en revidert versjon av Grønne leieavtaler, kalt Miljøavtalen, som er et viktig verktøy for en grønnere eiendomsmasse. Miljøavtalen legger til rette for miljømessig oppgradering av eksisterende bygningsmasse. Det er en avtale mellom utleier og leietaker for å oppnå miljømessig forbedring av bygget/lokalene i løpet av leieperioden.

Inneklima

– En del av avtalen går på energi, men den omfatter også inneklima, atkomstmuligheter og universell utforming, kommenterer Sivertsen.

På egen hånd kan ikke leietaker oppnå så mye av energibesparelser, utenom eget utstyr i lokalene.

– Ja, de enkleste rådene begrenset til utstyr man eier selv er utstyr som PC-er og printere. Det er mulig å få til noe, som å bytte til bedre og mer energieffektive PC-er, men kan ikke skifte ut alt over natten. Jeg vil råde leietakerne til å inngå miljøavtaler, sier Sivertsen.

Norsk Eiendom, Grønn Byggallianse og Enova lanserte nylig en ny standard kravspesifikasjon for utleie av kontorlokaler. Denne kravspesifikasjonen skal bidra til at tilfredsstillende kvalitetsnivå og miljøhensyn blir ivaretatt. Kravspesifikasjonen gjelder både for nye og totalrehabiliterte kontorlokaler, samt for tilpassede lokaler.

– Den er helt ny, og vi håper den kan hjelpe leietakere med å stille krav når de skal inn i nye lokaler. Med denne avtalen i hånden kan leietaker kreve at tiltak blir gjort dersom bygget ikke svarer til de forventningene man hadde innledningsvis og som er beskrevet i spesifikasjon, sier markedssjef Sivertsen.