Det er nå en måned siden regjeringens kompensasjonsordning for bedrifters faste, uunngåelige kostnader åpnet den 18. april 2020. Kompensasjonsordningen har vært hyppig omtalt i media, og det har vært en viss usikkerhet rundt enkelte punkter i ordningen, deriblant betydningen av leienedsettelser og leiefritak fra utleierne. For bedrifter som vurderer å søke støtte, er det viktig å ha kunnskap om de viktigste delene av kompensasjonsordningen.
Artikkelforfatter, Peder Karijord er fast advokat i Wiersholm. Han jobber hovedsakelig med fast eiendom. Han bistår også i forbindelse med selskaps- og kontraktsrettslige problemstillinger.
- Bedriften må ha omsetningssvikt på over 30 prosent i søknadsmåneden
Grunnvilkåret for å ha krav på kontantstøtte er at bedriften har hatt et omsetningsfall på 30 prosent eller mer i måneden det søkes støtte for, sammenliknet med samme periode i 2019. Dette beregnes på litt ulike måter avhengig av om bedriften ble etablert før eller etter mars 2019.
Dersom bedriften er etablert før mars 2019, tilsvarer omsetningsfallet differansen mellom normalberegnet omsetning og faktisk omsetning i søknadsmåneden. Normalberegnet månedlig omsetning tilsvarer omsetningen samme måned i 2019, justert for den prosentvise endringen i omsetning i januar og februar 2020 sammenlignet med januar og februar 2019.
Fordi normalberegnet omsetning kalkulerer inn økning eller svikt i omsetning i januar og februar 2020, kan også omsetningstallene for januar og februar 2020 få avgjørende betydning for om bedriften kvalifiserer for støtte. Vi kan se for oss bedrift A, B og C, alle med like omsetningstall for mai 2019 og mai 2020. De har likevel ulik normalberegnet omsetning for mai 2020, fordi de har ulike omsetningstall for januar og februar 2020 sammenholdt med januar og februar 2019. For bedrift A innebærer dette at bedriften faller under grunnvilkåret om omsetningsfall på 30 prosent: 
Ble bedriften etablert etter mars 2019, finnes det ingen omsetningstall for januar og februar 2019 å sammenligne med. Omsetningsfallet beregnes derfor noe annerledes, herunder tilsvarer omsetningssvikten differansen mellom gjennomsnittlig omsetning i januar og februar 2020 og faktisk omsetning i måneden det søkes støtte for:
- Omsetningssvikt, egenandel og justeringsfaktor avgjør størrelsen på tilskuddet
Det er dessverre ikke slik at bedriftene får full dekning for faste uunngåelige kostnader selv om grunnvilkåret om minst 30 prosent omsetningsfall er oppfylt. Støtten beregnes ut fra det prosentvise fallet i omsetningen og den såkalte «justeringsfaktoren», og en egenandel fratrekkes kostnadene. Formelen for beregningen er som følger:
Tilskudd = ((faste, unngåelige kostnader – egenandel) x omsetningsfall (%)) x justeringsfaktoren
Tilskuddets størrelse vil beregnes ulikt for bedrifter som er stengt av staten og andre bedrifter. For bedriftene som ikke er pålagt stengt av staten, er justeringsfaktoren 0,8, mens det samtidig påløper en egenandel på 10.000 kroner. For bedriftene som er stengt av staten, er justeringsfaktoren 0,9, og det skal ikke betales egenandel. For at en bedrift skal falle under kategorien stengt av staten, er vilkåret at 50 prosent eller mer av bedriftens omsetning i januar og februar 2020 kom fra virksomhet nevnt i forskrift om smittevernstiltak ved koronautbruddet (forskrift 27. mars 2020 nr. 470) § 14 og 16. Treningssentre er eksempler på en slik bedrift.
Som eksempelet nedenfor viser, vil bedrift A og bedrift B, som har samme omsetningsfall og samme faste utgifter, få ulik støtte fordi de tilhører ulike kategorier. Eksempelet illustrerer også at bedrift C får lavere tilskudd enn bedrift B og A, fordi bedrift C har hatt et lavere omsetningsfall.
Det må avslutningsvis nevnes at tilskuddets øvre grense per måned er 80 millioner kroner. Beløp opp til 30 millioner kroner utbetales i sin helhet, mens det overskytende avkortes med en faktor på 0,5. For å oppnå maksimalt tilskudd, må derfor brutto tilskudd beregnes til 130 millioner kroner.
- Hvilke kostnader utgjør bedriftens «faste, uunngåelige kostnader»?
Forskrift av 17. april 2020 nr. 820 (den såkalte kompensasjonsforskriften) lister eksplisitt opp hvilke kostnader som er å regnes om «faste uunngåelige kostnader», herunder nevnes blant annet leie av lokaler og maskiner, strøm, renovasjon, vann mv.
De faste, uunngåelige kostnadene skal periodiseres. Har en leietaker betalt forskuddsleie 3 millioner kroner for andre kvartal 2020, utgjør leietakeres faste uunngåelige leiekostnad 1 million kroner for mai måned.
- Påvirker finansiell bistand fra stat eller private størrelsen på tilskuddet?
Dersom bedriften gjennom andre statlige ordninger har mottatt erstatning for tapt inntekt, skal dette anses som omsetning. Dette vil typisk være relevant for enkeltmannsforetak som er omfattet av regjeringens midlertidige ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere, som skal kompensere for tapt inntekt som følge av koronapandemien. At statlig støtte regnes som omsetning, kan det første innebære at bedriften ikke oppfyller kravet om 30 prosent omsetningsfall. For det andre vil det påvirke tilskuddets størrelse dersom bedriften fortsatt oppfyller omsetningskravet.
Dersom bedriften gjennom velvilje fra sine kreditorer har fått innvilget rabatter i den aktuelle perioden, f.eks. leiefritak, vil denne gå til fradrag i beregningen av støtte. Det er nettobeløpet – altså beløpet som faktisk må betales til kreditor/utleier – som anses som bedriftens faste, unngåelige kostnader. Dette gir utleiere lite incentiv til å bidra overfor leietaker, noe som trolig vil resultere i at utleiere først velger å gi sine leietakere fritak eller rabatt for perioden etter at kompensasjonsordningen for faste kostnader er avsluttet.
- Hva hvis bedriften er del av konsern?
Et konsern har rett (og eventuelt også en plikt jf. nedenfor) til å søke om tilskudd som om konsernet var et samlet foretak, dvs. slik at konsernselskapene i et slikt tilfelle ikke søker støtte hver for seg. Vi kan tenkte oss et holdingsselskap med to døtre, hvor datter A har omsetningsfall på 73 prosent, mens datter B bare har omsetningsfall på 20 prosent (slik at datter B ikke kvalifiserer for tilskudd). Samtidig har datter A lave faste utgifter, mens datter B har høye faste utgifter. I et slikt scenario vil det være gunstig for konsernet å søke om tilskudd basert på konsernets konsoliderte regnskaper, slik at de faste, unngåelige kostnadene til datter B også kan medregnes. Som eksempelet nedenfor viser, vil konsernet motta 540 185 kroner i støtte dersom de søker støtte samlet for datter A og B, mens konsernet kun vil motta 52 800 kroner i støtte dersom de søker støtte for datter A og B hver for seg:
For konsern der summen av samlet tilskuddsbeløp for konsernselskapene vil overstige 30 millioner kroner, har konsernet ikke bare rett, men også en plikt, til å søke om tilskudd som om konsernet var et samlet foretak.
Når det kommer til beløpsgrensen på 80 millioner kroner per måned, samt avkortningen på beløp som overstiger 30 millioner kroner med faktor 0,5, vil konsern regnes som et samlet foretak. Det vil si at et konsern maksimalt kan få utbetalt 80 millioner kroner per måned, og konsernets størrelse spiller ingen rolle.
