En unntakstilstand preger våre arbeidsplasser, og vi jobber isolert på hver vår tue. Tiltakene for å bekjempe epidemien river oss ut av livet slik vi kjente det. Vi har knapt vendt oss til situasjonen, men allerede nå kaster mange seg frampå for å spå hvordan pandemien vil prege arbeidshverdagen vår etter korona. Unntakstilstanden brukes som utskytningsrampe for argumenter fra en svunnen tid – cellekontorets revansj over det åpne landskapet.
Men, det er verdt å merke seg at myndighetenes oppfordring om hjemmekontor ikke gjør skille mellom kontorløsninger. Anbefalingen har to hensikter: det ene er å opprettholde kravene til avstand mellom folk. Her vil delte funksjoner, som kantinen, toalettene, resepsjonen og kaffestasjonene, til både cellekontor og landskapsløsninger møte de samme problemstillingene. Den andre hensikten, som er å minske behovet for kollektivtransport, gjør heller ingen forskjell mellom kontorløsningene.
Om smittevern er det eneste målet, kan det ha en effekt å holde folk i cellene sine. Et totalt isolert, enslig menneske vil aldri smitte noen. Men man drar ikke til kontoret for å sitte isolert. Folk går til jobben for å være i et fellesskap, for å utveksle erfaringer, for å møtes, mingle, samhandle, og bidra til å utvikle arbeidskulturen sin.
Arbeidsplassene kommer til å forandres gjennom denne pandemien. Vi tror ikke det vil skje ved å gå tilbake til det trygge, gamle, men at utviklingen vil føre med seg noe bedre.
Pontus Brusewitz er sivilarkitekt og faglig leder for interiørarkitektur i LINK arkitektur. Han driver utviklingen av et tverrfaglig miljø på tvers av Skandinavia med en arbeidsmetodikk som nyttiggjør alle aspekter innenfor faget.
Etter pandemien – hva er en arbeidsplass?
I LINK Arkitektur har vi opparbeidet mye kompetanse på arbeidsplassutforming – fra enkelte kontorprosjekter til komplekse næringsklynger og læringsmiljøer. Nå, som arbeidsplassene våre spres over en større og mer kompleks arena, er vi nødt til å ta hensyn til det store bildet. Arbeid – læring – bolig – næring: begrepene flettes sammen. Det er i denne krysningen som situasjonen etter pandemien blir så interessant.
Selve scopet, omfanget av hva som utgjør en arbeidsplass, vil etter koronaepidemien bli utvidet.
Optimaliseringen av våre kontorarealer, arbeidsplasser og organisasjoner vil nå kunne akselerere. Bedrifter kommer til å se over arealbehovene sine, reforhandle leiekontrakt, og gjennomføre strukturelle forandringer i sin organisasjon for å tilpasse seg denne nye arbeidshverdagen.
Sannsynligvis vil dette gi mindre kontorarealer sentralt i de store byene. Våre arbeidsplasser blir nødt til å bli mer fleksible. De må være opp- og nedskaleringsbare, kunne skifte lokasjon, og være bedre evnet til samhandling – også på tvers av bedrifter og organisasjoner som konkurrerer.
Måten vi samhandler på har allerede blitt forandret når det fysiske flettes tettere sammen med det digitale, og vi har all anledning til å tro at også denne utvikling – post-korona – vil gi mer avanserte digitale samhandlingsplattformer, når Teams og Zoom er blitt til folklore.
Kanskje kommer dette gjennombruddet først når delingsøkonomien slår igjennom på ordentlig, i både boliger og på arbeidsplassen. Når co-working og co-living, som er gode eksempler på verdioptimalisering, går fra å være trendy storbyopplevelser til noe mer lokalt, nærmere hjemmet og til for alle.
Vitenskapelige metodikk
Gjennom våre prosjekterfaringer fra utvikling og implementering av ulike arbeidsplasskonsepter, ser vi at aktivitetsbaserte kontorløsninger kan ha sine klare fordeler, også i ekstraordinære situasjoner som pandemier.
Ulike delte løsninger stimulerer folks fleksibilitet – både psykisk og fysisk. Man blir vant til å arbeide på forskjellige måter, og ta i bruk den arbeidsstasjonen eller det rommet som passer best til arbeidet som skal utføres. Høy kompetanse og tilgang på digitale verktøy og møteplasser åpner nye muligheter for samarbeid, og senker terskelen for å bruke dem.
Definisjonen av hva som er et kontor utvides, slik at folk kan arbeide der det fungerer best her og nå. Akkurat nå er korona en overveldende stor del av situasjonen, og norske arbeidstagere har tilpasset seg en tidligere ukjent krise med stor smidighet. Det kan være på sin plass å spørre om denne nødvendige fleksibiliteten hadde vært mulig, om ikke nye arbeidsplasskonsepter allerede hadde endret måtene vi arbeider sammen på.
Digitale brukerprosesser – nøkkelen til å forstå den nye arbeidshverdagen
For å utforme de mest optimale kontorløsningene må man ha god innsikt, forstå behov og involvere brukerne. Det gjelder både medarbeidere, partnere og kunder.
Vi adresserer nå dagens virkemidler og metodikk for dagens brukerprosesser, som i stor grad er manuelle, og ikke optimert for denne nye arbeidshverdagen. For vi vet hva treffsikkerheten har å si for at innsiktene skal slå rett, og hva konsekvensene kan bli ved å fortsette som vanlig. For å oppnå bedre bærekraftmål og solid bedriftsøkonomi for både leietakere og gårdeiere, har vi behov for økt treffsikkerhet.
I post-korona kontoret vil verdien av brukerinnsikter bli enda viktigere. Kontoret, målt over hele arbeidsarenaen og ikke bare de fysiske (kontor) lokalene – må matches bedre mot organisasjonens utvikling, medarbeideres kunnskap og framtidige potensiale. Her har faktisk epidemien har hatt en positiv bieffekt – den tvinger brukerprosessen til å bli digital.
I LINK Arkitektur har vi spesifikk dybdekompetanse innen digitalisering. Vi har i flere år deltatt i bransjeoverskridende forsknings- og innovasjonsprosjekter støttet av Norges Forskningsråd, for å bidra til å utvikle smartere arbeidsplasser og effektivere brukerprosesser. Det har ført til svært god innsikt som vi mener vil bidra til en bedre arbeidshverdag i post-korona verdenen.
Med vår satsning på parametrisk design, tar vi nå frem produkter som vil bidra til å automatisere designprosessene, støtte evidensbaserte beslutninger, og som vil kunne ta ett nødvendig skritt inn i selve kjernen i arbeidsplassutforming etter korona – den digitaliserte brukerprosessen.
Vi har tro på at de indirekte konsekvensene i kjølvannet av pandemien, hvor tragisk den enn må være, også vil ha bidratt til noen viktige endringer for kontorutforming. Endringer som vil føre til at vi alle vil jobbe smartere, knytte sterkere bånd på tvers av våre organisasjoner og bedrifter, og der fleksibiliteten i våre bygninger – uansett om de en gang ble bygget som kontor, boliger eller læringsmiljøer – blir ivaretatt fra første dag.
På sikt vil det lede til en svært mye mer bærekraftig eiendomsnæring, der bygningene responderer bedre mot behovene til brukene.
