Det viser en undersøkelse utført for OBOS. Interiørarkitekt MNIL Benedicte Arentz i Lund + Slaatto Arkitekter AS sier til NæringsEiendom at det er gjort begrenset med forskning på hva som skaper trivsel på arbeidsplassen.

– For oss interiørarkitekter baserer vi utforming av kontorarbeidsplasser på lang erfaring med varierte prosjekter, samt gjennomføring av brukerprosesser med ulike organisasjoner. Vi gjør analyser av bedrifter og deres arbeidsprosesser for å finne frem til riktig utforming av arbeidsplassene, sier hun.

– Men trivsel er noe dere er opptatt av?

– Selvfølgelig. En godt tilrettelagt arbeidsplass er avgjørende for trivsel. Men trivsel påvirkes også av omkringliggende faktorer, eksempelvis nærområdene og tilbudene som finnes der, svarer Arentz.

Inngangspartiet

Bedrifter er opptatt av inngangspartiet, hva som møter de ansatte og besøkende. Det er det viktige førsteinntrykket bedriftene gir.

– Et inngangsparti bør være inviterende og gi uttrykk for hvilken bedrift man har kommet til. Når vi utformer lokaler, tar vi som oftest utgangspunkt i bedriftens profil og identitet. Hvordan bedriften ønsker å fremstå, danner fundamentet for konsept og løsning og gir grunnlag for videre prosjektering, sier Arentz.

Hun har tidligere uttalt at «Vi vil at fellesarealene og de sosiale sonene skal invitere til samhandling, kommunikasjon og uformelle møter.” Svaret gir derfor nærmest seg selv når NæringsEiendom spør hva hun mener interiørmessig er de viktigste faktorene for å skape trivsel på en arbeidsplass.

– Det er å tilrettelegge for gode sosiale soner og møteplasser som er skjermet fra arbeidsplassen, der man føler at man ikke forstyrrer andre kollegaer.

Arentz sier kaffebaren og de sosiale sonene gjerne kan ligge ved inngangspartier, men også ved andre naturlige knutepunkt i bygget.

– Det er viktig at fellesarealene og de sosiale sonene får en annen karakter enn kontorlandskapene. Den største trivselen og hyggen på en arbeidsplass skapes gjerne i fellesrommene, og her har det skjedd en endring de seneste årene, sier hun.

Restaurant og hotell

– Vi ser at flere kontorbygg i dag har lobbyareal og kantiner som er utformet noe tilsvarende restauranter, cafeer og hoteller. En fremtredende trend er at de sosiale sonene fremstår lunere og mer tiltalende. Grepene som må gjøres for å oppnå dette, kan være lounge-innredning med sofagrupper og hyggelig belysning.

Arentz sier de tegner færre cellekontorløsninger i dag enn før, men det er fortsatt noen bedrifter som har behov for det. Fortsatt velger de fleste bedriftene å ha faste arbeidsplasser til sine ansatte, selv om store bedrifter som Telenor, Gjensidige og DNB har valgt «free seating» og underdekning.

– Uavhengig av free seating kontra fast plass, er det klokt å tilrettelegge for nok stillerom. Der skal de ansatte kunne utføre konsentrasjonsarbeid eller ta telefonsamtaler. Like viktig er det å ha tilstrekkelig med rom og soner for samhandling og møter. Disse sonene skal være skjermet fra arbeidsplassene i åpent landskap.

Det er ofte de kreative bransjene som utfordrer tradisjonelle løsninger på utforming av arbeidsplasser. I slike prosjekter sier Arentz at de ser løsninger med «spennende fargebruk, materialitet og arealbruk».

– Slike bedrifter er gjerne også de som først tar i bruk nye løsninger. De er modigere i sine valg,og opplever at dette er noe de ansatte responderer positivt på.

Veldig individuelt

– Hva kan du si om fargevalg, inneklima og trivsel?

– Hvilke farger vi liker er veldig individuelt, men som oftest bygger vi på byggets materialitet i våre prosjekter. Det betyr farger og materialer som danner en helhet med bygget i sammenheng med bedriftens profil. Et interiørkonsept i åpent landskap har likevel ofte lyse farger. Dette gjør vi for å få størst utnyttelse av lysforholdene, svarer interiørarkitekten. Hun sier de jobber med mange virkemidler for å oppnå et godt inneklima som folk trives i.

– Vi benytter gjerne lyddempende himlingsplater i tak og tepper på gulv i åpent landskap på grunn av de akustiske forholdene. Det er et stort og godt utvalg av tepper på markedet i dag som er godt egnet med hensyn til innemiljø. Bruk av planter og grønt bidrar også til trivsel og godt inneklima, sier Arentz.

Det stilles også krav til lys, både dagslys og minimumskrav til lux (lysstyrke) på arbeidsplassene. Rom for varig opphold skal etter Plan- og bygningsloven ha et vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys. Arentz mener lyskvaliteten er minst like viktig som selve lysstyrken, som man oppnår med variasjon av direkte og indirekte belysning.

– Ved kun å oppfylle krav til lysstyrke, ser vi flere prosjekter med uheldig og flat belysning.

Funksjon og estetikk

Det viktige er imidlertid at utformingen og innredningen av lokalene er funksjonsbasert, ettersom ulik aktivitet foregår i ulike soner.

– Det stilles dessuten krav til universell utforming, som gir en del føringer for oss interiørarkitekter. Men vår jobb er jo å integrere disse kravene i en helhetlig løsning i samspill av arkitektur og interiør, forklarer Arentz.

For mange bedrifter er bærekraft svært viktig for utformingen og i valget av produkter og materialer. Arentz peker på at bærekraftige løsninger ofte gir ansatte økt stolthet over egen bedrift som igjen skaper økt trivsel.

– Som en del av dette er personalgarderober og gode fasiliteter for trening og sykkelparkering noe vi ser de ansatte setter stor pris på.

– Hva med kravet til arealeffektivitet og trivsel?

– Vi blir utfordret av bedrifter på arealeffektivitet, men Arbeidstilsynet har retningslinjer som ivaretar de ansattes behov, og det må vi forholde oss til. Det viktige er å opprettholde gode arbeidsforhold, og det er god økonomi å ha ansatte som trives, fastslår interiørarkitekten.