– Myke ferdigheter blir stadig viktigere i arbeidslivet. Samarbeidsevner, planlegging, kommunikasjon og demonstrert evne til å jobbe målrettet er høyt verdsatt hos de fleste arbeidsgivere. Mange unge får demonstrert disse egenskapene gjennom å spille. Slik blir spillerfaringen deres relevant for oss, sier Sølvi Spilde Monsen, Manpower-sjef.

Forskere ved anerkjente universiteter som Princeton og Columbia i USA har forsket på digitale spill og hva vi lærer av dem. Konklusjonene fra studiene er tydelige: Moderne digitale spill, særlig de mer komplekse spillene, trener opp kognitive og sosiale egenskaper hos spillerne.

Få betviler at dataspill kan gi teknisk erfaring og gjøre spilleren vant med digitale verktøy, men forskningen viser også at spilling er knyttet til bedre resultater på skolen, gir unge mennesker overbevisende sosiale, kognitive og følelsesmessige erfaringer, og kan potensielt øke mental helse og velvære.

Dataspill på CV-en

Dataspill er en av Norges største hobbyer. Tall fra SSB viser at over halvparten av norske 16 til 24-åringer spiller digitale spill en gjennomsnittsdag. Vanlige motforestillinger mot spilling er knyttet til passivitet og asosial atferd, men for de fleste er spillingen en positiv og utviklende aktivitet.

– Vi vil gjøre det lettere for unge mennesker å synliggjøre erfaringene de tilegner seg. Det er på tide at vi tenker annerledes på verdens raskest voksende hobby, sier Manpower-sjef Sølvi Spilde Monsen.

Lærer raskere og bedre

En studie fra 2014 mener å kunne forklare hvorfor «gamere» gjør det bedre på mentale og perseptuelle oppgaver. Eksempler på spill som bidrar positivt er actionspill som «Counter-Strike», «Call of Duty» og «Halo».

Studien viser at de som spiller hektiske actionspill både lærer kjappere og bedre enn andre folk. Forklaringen er at spillene hjelper hjernen med å lage bedre kognitive modeller, som gjør oss bedre rustet til å forutse- og reagere på nye situasjoner.

– Actionspill synes å forbedre evnen din til å lære hvordan du skal lære, sier Vikranth Bejjanki, en psykolog på Princeton University som ledet studien.

For å være best mulig til å forutse hva som vil skje, lager hjernen hele tiden modeller, eller «maler», for verden rundt oss. Jo bedre disse malene er, desto bedre presterer hjernen i oppgaven. Studien viser at dataspill hjelper hjernen med å velge bedre modeller.

Studien viste også at de som spilte actionspill var kjappere ute med å finne og sette i bruk riktig «mal» for oppgaven fremfor de som spilte «The Sims».

Studien ble publisert av National Academy of Sciences.

Tydelige resultater

Å spille dataspill kan hjelpe barn og unge med å utvikle problemløsende ferdigheter. Desto mer ungdommer rapporterte å spille strategiske dataspill, for eksempel rollespill, jo mer forbedret de skolekarakterer og mestring av problemløsing det påfølgende året.

Massive multiplayer online role-playing games (såkalte MMORPG), som eksempelvis «World of Warcraft», kan hjelpe spillerne til å forbedre sine sosiale ferdigheter og oppmuntre til profesjonell oppførsel.

I spillet må du raskt beslutte hvem du skal stole på, hvem du skal avvise, og hvordan du mest effektivt kan lede en gruppe. I hovedsak må spillerne gjøre raske sosiale vurderinger mens de spiller disse typer sosiale spill, hvis de håper å gjøre det bra i spillet. Forskerne mener spillerne raskt lærer sosiale ferdigheter og pro-sosial atferd som kan overføres til deres relasjoner til familie og andre utenfor spillmiljøet.

Forskerne antyder dessuten at dataspill ikke bare gir spillerne overbevisende sosiale, kognitive og følelsesmessige erfaringer, de kan også potensielt øke mental helse og velvære.

En undersøkelse gjort ved Royal Melbourne Institute of Technology i Australia i 2016, viste at bruken av dataspill slo positivt ut i resultater fra PISA-undersøkelsen (PISA-resultater fra 2012). Ungdommene som spilte daglig oppnådde 17 poeng bedre enn gjennomsnittet i fagene matematikk, lesing og naturvitenskap.