HOBO Oslo ligner lite på et tradisjonelt hotell. Det er ikke et anonymt sted med seng og dusj. Det er snarere en slags levende forlengelse av byen – et sted der reisende, Oslo-folk og kreative aktører møtes, skaper og lever litt mer. Bak det som ved første øyekast ser ut som et høystordinært byhotell, ligger en klar idé: at et hotell kan være mer enn en overnatting. Det kan være et fellesskap. 

 – Vi har vært opptatt av å lage et hotell som ikke føles lukket eller formelt, men åpent, inkluderende og levende – et sted du kan stikke innom for en pizza, en drink eller en kveld, uten å måtte være hotellgjest, sier Wilhelm Hartwig, hotelldirektør på HOBO Oslo. 

 I hjertet av hovedstaden finner du 181 rom, to restauranter, to barer, et helt plan med event- og møtefasiliteter, og ikke minst et pop-up-område kalt SPACEby. Det er her HOBOs idé om «Go local, get global» – å kombinere lokal identitet med internasjonal puls – får rom til å leve. Hotellet ønsker at besøkende og lokalbefolkning skal dele rom og opplevelser, at lunsj, jobb, middag, kaffe, konserter og late kvelder skal kunne skje under samme tak.

Fra Stockholm til Oslo – en idé på vandring 

HOBOs røtter stammer fra Stockholm 2017, da som et forsøk på å gi et glemt byrom nytt liv. Siden har konseptet vandret fra by til by, til Helsinki, og nå Oslo. Navnet «hobo» er bevisst valgt. En hobo var en vandrer på 1930-tallet i USA. En som reiste fra sted til sted, jobbet når og der det trengtes, respekterte lokalsamfunnet, tok livet som det kom, og skapte sine egne muligheter. På samme måte legger HOBO opp til en livsstil: nysgjerrig, mobil, sosial, og åpen for overraskelser. 

Når du stiger inn i HOBO Oslo, merker du det med én gang: interiøret bærer preg av en skandinavisk urban enkelhet, kombinert med et snev av guts og farger. Arkitekturen er dempet, men varm; materialene rå, men innbydende; rommet føles urbant, men sant. Vegger, møbler, tekstiler og detaljer bærer et uttrykk som er gjennomtenkt, samtidig som det inviterer til det uventede. Hotellet virker som et bevis på at det går an å lage et designhotell uten at det føles kunstig – at det kan puste med byen. 

Her har gårdeier, Eiendomsspar gjort en vanvittig god jobb. De har tatt tre tidligere kontorbygg og sydd dem sammen til ett helhetlig hotell. Infillprosjektet er løst på en måte som gir bygget en helt egen puls: glasstaket som slipper lyset inn, og stålbuen som binder konstruksjonene sammen, fungerer som et naturlig nav i hele huset, beskriver hotelldirektøren. 

 Design med sjel: møt Kiki Plesners univers 

En av hjørnesteinene i det visuelle uttrykket er et samarbeid med designeren Kiki Plesner-Löfroth (Plesner Patterns). Hun har skapt mønstre på tekstiler spesielt for HOBO, med tanke på identitet, lek og menneskelig nærhet. Hun beskriver selv prosessen slik: først analogt for hånd, med pensel, blekk og objekter hun finner, og deretter digitalisering. 

Resultatet er en serie figurer som representerer ulike personlighetstrekk vi mennesker har, eller har lyst til å låne for en kveld. Karakterer som den nysgjerrige, den festive, den gode, den onde og den søkende – små, visuelt nesten mytologiske skikkelser som gradvis trer frem når man legger merke til detaljene. 

I restauranten kler disse mønstrene sofaer, i biblioteket finner du dem i andre fargepaletter. På terrassen kan gjester sveipe seg inn i Kikis Patchwork-ullpledd, vevd på Grinakervev – en moderne tolkning av de nostalgiske bestemorspleddene. Plesner håper at folk legger merke til detaljene i mønstrene over tid, at man ser nye ting jo lengre man sitter der, at de vekker nysgjerrighet, gir glede og minner om at hotell kan være mer enn bare et sovested. 

– Det har vært utrolig gøy å få lage et tekstilmønster som speiler Hobo sin identitet og lekne univers. Det tilfører bygget og konseptet en ekstra dimensjon, på en personlig og unik måte, sier Plesner-Löfroth 

Når dagen glir over i natt – og HOBO våkner 

Mat og drikke på HOBO er en viktig del av opplevelsen. Her kan gjester og byfolk møtes — til kaffe, til middag, til cocktailer, til samtaler, til spontanitet. Barene og restaurantene er åpen for alle, uavhengig av om man bor der eller ikke. 

– Vi har et matunivers som speiler hele Hobo-ånden – lekent, uformelt og samtidig kompromissløst på kvalitet. I Kreatur kan gjestene dykke inn i et konsept som stadig forandrer seg, med sesongdrevne menyer og nye uttrykk gjennom året. Yeast gir oss den uhøytidelige siden av Hobo, med skikkelig gode pizzaer al taglio og naturvin som overrasker. I Space by Café handler alt om å skape en varm møteplass – spesialkaffe, små utstillinger, og selvfølgelig vafler som en liten kjærlighetserklæring til Oslo, forteller Hartwig. 

– Og så har vi Hobo Bar, selve hjertet i huset, der alt dreier seg om ferske råvarer, godt håndverk og god stemning. Sammen utgjør konseptene et levende økosystem som gjør at du aldri trenger å gå ut av hotellet for å få nye opplevelser, fremhever han. 

SPACEby-området gir også rom for pop-up-arrangementer, kreative konsepter og samarbeid. Det gjør at hotellet kan være et verktøy for lokale aktører – kunstnere, musikere, gründere, og ikke bare et stoppested for reisende. HOBO ønsker at dørene alltid skal stå åpne for nabolaget. 

Fra frokostkaffe til nattlig dj´s 

I en tid der mange hoteller lukker seg bak nøkler og koder, er HOBO Oslo snarere et åpent hus, en urban stue, et sted for alt fra frokostkaffe til idémyldring til nattlig dj´s. Det er et bevis på at hotell ikke behøver være upersonlig, isolert eller stivt. Det kan være fleksibelt, sosialt, inkluderende og ærlig. 

– Hobo Oslo er vårt forsøk på å fange pulsen i byen og oversette den til et hotell. Et sted der mat, mennesker, kunst og musikk smelter sammen, og hvor grensene mellom hotell og byliv viskes ut. 

Når kvelden kommer, lyses barene opp, folk samler seg rundt et bord, en cocktail bestilles, samtaler startes, noen leser, noen danser. Hotellet puster. Byen puster. Den symbiosen er HOBOs håp – at hotell og by blir ett, at gjest og innbygger møtes, at reisende ikke bare ser byen på overflaten, men lever i den, for en natt eller for flere.