Kunst har alltid vært en menneskelig aktivitet skapt av et formidlingsbehov for å sette ord eller bilder på vår samtid. Vår eksistens. Vi skaper for å forstå oss selv, for å bearbeide erfaringer og for å speile samtiden. Kunst er en samtale mellom mennesker, på tvers av tid, rom og kultur. Den samtalen gir ingen mening om mottakeren eller avsenderen er en maskin.
Kunstig intelligens, derimot, mangler kropp, følelser og behov. Den har ingen barndom, ingen kjærlighet, ingen sorg. Den forstår ikke – den beregner. Den kan etterligne uttrykk, men ikke oppleve. Den kan kopiere, men ikke skape noe unikt, genuint og ekte.
Fra kreativitet til kopimaskin
Vi ser stadig oftere bilder og tekster laget av KI, som ligner menneskeskapt kunst. De er teknisk imponerende – men er de originale?
Ta fenomenet ghiblifisering som eksempel: Brukere laster opp bilder og ber KI-systemer om å gjenskape dem i stilen til det japanske animasjonsstudioet Ghibli. Resultatet ser riktig ut – men det er tomme skall. Det er ingen intensjon bak, ingen idé som prøver å løse noe. Eller tar vi feil?
Kunsthistorien er full av kunstnere som har lånt, brutt med og bygd på hverandres uttrykk. Men alltid med et formål. Som Ernest Gombrich skrev: Kunst handler ikke om det opphøyde – men om menneskers strev for å løse visuelle problemer.
KI strever ikke. Den bearbeider ikke. Den imiterer.
- Når verden er blitt totalt ghiblifisert blir dette resultatet. Jeg skal ikke påstå at tegneserie-stripa over er kunst, men KI har laget den helt på egen hånd. Etter en ganske spesifikk instruks vel og merke. Illustrasjoner: IARK
- Når verden er blitt totalt ghiblifisert blir dette resultatet. Jeg skal ikke påstå at tegneserie-stripa over er kunst, men KI har laget den helt på egen hånd. Etter en ganske spesifikk instruks vel og merke. Illustrasjoner: IARK
- Når verden er blitt totalt ghiblifisert blir dette resultatet. Jeg skal ikke påstå at tegneserie-stripa over er kunst, men KI har laget den helt på egen hånd. Etter en ganske spesifikk instruks vel og merke. Illustrasjoner: IARK
Når innsats betyr noe
Kreativitet er mer enn skapte resultater. Det handler også om motet til å gå en ny vei, innsatsen det krever å komme dit, og intensjonen bak valgene du tar.
Et godt eksempel er den KI-genererte Zalo-annonsen som nylig skapte bølger på sosiale medier. Den var laget på sekunder – og så slett ikke verst ut. Men like etterpå kom en ny Zalo-annonse, laget av TRY. Ekte kopper. Ekte lyssetting. Et bilde som krevde både innsats og idé. Og det er den som kanskje blir stående igjen som årets beste.
Forskjellen? Den menneskeskapte hadde signalverdi. Den bar med seg innsats, mot og intensjon – de tre grunnsteinene i god kreativitet. Dette eksemplet har en Zalo-flaske i fokus. Det kunne vært et nytt bygg, en ny sofa eller en møbleringsplan for en ny leietaker i et kontorbygg. Den kreative prosessen er stort sett den samme uavhengig av bransje.
Vi må skille mellom maskin og menneske
KI er et verktøy – og et kraftfullt ett. Men det er ikke en medskaper av genuint, ekte og nytt innhold. Som en kommentator i en eller annen SOME-strøm nylig skrev: Når du bruker KI til å skape innhold, samarbeider du egentlig med tusenvis av kunstnere, skribenter og designere – som aldri ble spurt. Det er et samarbeid uten samtykke. En form for kreativt tyveri.
Dette betyr ikke at vi skal være teknologifiendtlige. Tvert imot. Vi heier på teknologi, og vi bruker den aktivt i vårt arbeid – der den styrker analyse, innsikt og effektivitet. Men vi må være tydelige: Det er forskjell på å skape noe nytt og å sette sammen noe eksisterende.
- KI genererer bilder, tekst og musikk i et tempo ingen kreative kan konkurrere med. Men betyr det at vi har fått en ny kunstner i rommet – eller bare en effektiv plagiatmaskin? Illustrasjoner: IARK
- KI genererer bilder, tekst og musikk i et tempo ingen kreative kan konkurrere med. Men betyr det at vi har fått en ny kunstner i rommet – eller bare en effektiv plagiatmaskin? Illustrasjoner: IARK
- KI genererer bilder, tekst og musikk i et tempo ingen kreative kan konkurrere med. Men betyr det at vi har fått en ny kunstner i rommet – eller bare en effektiv plagiatmaskin? Illustrasjoner: IARK
En kreativ bransje i stor endring
Diskusjonen rundt KI og kreativitet går høyt – også blant verdensledende kreatører. Sir John Hegarty, medgründer av BBH reklamebyrå, kaller KI en “kreativ partner” og mener den vil demokratisere muligheten til å skape. Han oppfordrer til å engasjere seg og utforske – men også til å være årvåken: Opphavsrettsdebatten har så vidt begynt, og den vil endre hvordan vi verdsetter fantasi og eierskap.
Det krever at vi tenker nytt – men også at vi beskytter det som gjør kreativitet verdifull: idé, innsats og eierskap.
Konklusjon: Vi må tenke sjæl
Kunstig intelligens er kommet for å bli. Den vil endre hvordan vi jobber, kommuniserer og produserer – også i kreative yrker. Det er spennende, og det gir muligheter. Men når det gjelder kunst og kreativitet, kan vi ikke gi roret til en maskin.
For maskinen vet ikke hva det betyr å undre seg. Den kjenner ikke følelsen av å mislykkes – og prøve igjen. Den kan ikke tolke vår samtid gjennom egne erfaringer. Den kan ikke se noen i øynene og si: Dette er viktig for meg.
Som Trond-Viggo en gang sang: Du må tenke sjæl. Og det gjelder fortsatt. Kanskje mer enn noen gang. Og for vårt eget fag kan vi legge til: Vi må tegne sjæl.
Fotnote:
*) KINST er kunst laget av kunstig intelligens. Eller er det egentlig kitsch vi snakker om? Vi foreslår KINST som et nyord til det norske vokabularet.
Kilder og referanser:
• Sir John Hegarty, «The Business of Creativity» – om AI som kreativt verktøy og utfordring
• Jarle Hildrum – Director at Deloitte, «Kunstig intelligens truer kunstens egenart», publisert på nett i Subjekt, mai 2025
