Vi som jobber med utforming av kontorer og har fokus på å utvikle fremtidens arbeidsplasser må forholde oss til Arbeidstilsynets retningslinjer. Der ligger en føring om at hver arbeidsplass skal ha et gulvareal på minst 6 m2. Bakgrunnen for kravet er å sikre «tilstrekkelig personlig rom» og dermed sikre grunnleggende krav til arbeidsmiljøet for den enkelte arbeidstaker.

Vårt spørsmål er: går dette kravet totalt sett ut over kvaliteten på den enkeltes arbeidshverdag? Dessverre opplever vi at et isolert krav om 6 m2 gulvareal pr. arbeidsplass har liten effekt på opplevd kvalitet i utformingen av et kontor. Faktisk kan den virke mot sin hensikt.

At Arbeidstilsynet med sin arbeidsplassforskrift stiller krav til det fysiske arbeidsmiljøet, er både rett og rimelig. Krav til dagslys, luft og lydkvalitet er eksempler på helt grunnleggende og nødvendige faktorer for å sikre gode løsninger. Vi applauderer regulerte forhold som sikrer arbeidstakernes rettigheter. Samtidig er det viktig at regler og forskrifter utvikles i takt med de forholdene de er satt for å regulere. Det er nettopp her vi opplever et økende sprik mellom intensjonen og realiteten bak Arbeidstilsynets praksis.

Åpent landskap hos Patentstyret. Foto: Niklas Hart

Hva er egentlig «tilstrekkelig personlig rom» på en moderne arbeidsplass? Faktum er at en typisk medarbeider kun tilbringer 30-40% av tiden ved en hev/senk pult i løpet av sin arbeidsdag – hvorfor skal da premisset om 6m2 gulvareal pr. plass være førende for utforming av kontoret? Å gi en ansatt «tilstrekkelig personlig rom» burde handle mer om å sikre tilgang til steder å trekke seg tilbake. Det viktige er å se på summen av arbeidsrelatert areal, som til sammen utgjør FUA (funksjonsareal). Dette er et nøkkeltall som forteller om kvaliteten på arbeidsplassen – for den enkelte og for felleskapet. Vi reiser herved spørsmålet om det er dette man bør stille krav til. Vi tror det ligger et sted mellom 12-14m2, noe som må defineres gjennom en tverrfaglig prosess.

Vi må tenke nytt! Kontoret og kontorarbeidsplassen er i en voldsom utvikling. Der tidligere løsninger handlet om cellekontor eller fast plass i åpne landskap, etterspørres nå arealer som tilrettelegger for hybride arbeidsformer og konsepter med stor variasjon og valgfrihet tilpasset den enkelte virksomhet. I mange av dagens kontorløsninger har man ikke faste plasser, men velger selv hvor jobben skal utføres etter hva som passer best for oppgavene. Arbeidsdagen har blitt mer dynamisk, mens regelverket er like statisk som tidligere.

Vår erfaring er at rigide krav til gulvareal i åpne soner resulterer i et overforbruk av verdifullt volum, og en skjevfordeling på bekostning av andre nødvendige kontorfunksjoner.

Begreper som hjemmebaser, samhandlingssoner, prosjektsoner, konsentrasjonsplasser, multirom og flerfunksjonelle sosiale soner er ikke lenger fremmedord, men godt etablerte begreper. Hjemmekontoret har også kommet for å bli, og har økt bevisstheten rundt betydningen av dekningsgrad og forholdet mellom antall arbeidspulter og antall ansatte, og hva det har å si for kvaliteten på kontorets helhetlige utforming.

I lys av denne utviklingen oppleves ikke lenger kravet om 6 m2 pr. arbeidsplass relevant når vår erfaring tilsier at dette faktisk legger for store restriksjoner på den helhetlige kontorløsningen, fremfor å forbedre den.

Det finnes dessverre mange eksempler på kontorer som svarer ut arealnormen, men som underdimensjonerer antall stillerom fordi det ikke er nok gulvareal igjen å ta av. Et forbedrende tiltak i et slikt tilfelle ville vært å redusere gulvareal pr. arbeidsplass og øke antall stillerom, uten at det totale arealet trenger å øke. Det høres kanskje kontroversielt ut, men faktum er at landskap med 6m2 pr. arbeidsplass er relativt luftige og kan ofte fortettes, forutsatt at arealene fordeles på andre verdifulle, felles arbeidsrelaterte funksjoner.

Det gir ikke mening å kun tallfeste m2 gulvareal pr. arbeidsplass, når man står helt fritt i dimensjoneringen av vel så viktige arbeidsfunksjoner som eksempelvis stillerom. En helhetlig løsning handler nettopp om å finne den rette balansen mellom alle funksjonene som utgjør et velfungerende kontor.

Løsningen er heller ikke å øke det totale leiearealet. Som interiørarkitekter skal vi bidra med bærekraftige og effektive løsninger som ivaretar brukernes behov, og samtidig svare ut kommersielle og miljømessige ambisjoner. Dette er en delikat balanse som innebærer å finne best mulig løsning hvor tilstrekkelig gulvareal er fordelt på nødvendige funksjoner.

Funksjonell og effektiv utnyttelse av det totale kontorarealet er et sentralt spørsmål i et hvilket som helst prosjekt. Det totale arealet til disposisjon er i stor grad styrt av markedsmessige forhold. Ingen leietaker ønsker et kontor med unødvendig mye areal og liten effektivitet. Vi opplever at markedet styrer etter løsninger med 16-20 m2 BTA per ansatt, hvor det praktiseres underdekning av hev/senk pulter i forhold til antall ansatte.

Som faggruppe ønsker vi det beste for brukerne, og inviterer Arbeidstilsynet til en dialog om videreutvikling av regelverket. Vi ser et klart behov for at det tilpasses bedre den utviklingen som skjer innenfor arbeidsplassutvikling, og stiller spørsmålet: Er tiden nå inne for å redefinere arealkravet – fra den enkelte arbeidsplass til den totale summen av arbeidsrelatert areal?