La det bli lys!
Hos mennesket regner man tradisjonelt med fem sanser, hvor synet utgjør hele 80% av sanseinntrykkene våre. For å kunne huske hvordan synet fungerer, starter vi med å friske litt opp i allmennkunnskapen. Øyet vårt består av ulike mottakere og avlesere som analyserer opplysninger om våre omgivelser. Lyset spiller en hovedrolle i hvor godt vi kan oppfatte omgivelsene. Tenk på hvor vanskelig det er å se i et helt mørkt rom. Lys reflekteres fra omgivelsene som avleses i øyet, og det er dette vi definerer som syn. Lys defineres som bølgelengder menneskeøyne klarer å registrere. Lyset omtales også som fargesynet, da det inneholder de fargene vi mennesker kan se. Fargene som befinner seg i fargesynet har ulike bølgelengder, og det er lengden på bølgen som avgjør hvilken farge vi ser. Hvis objektet reflekterer flere og forskjellige bølgelengder, oppfattes objektet som hvitt. Hvis lys ikke blir reflektert, oppfattes objektet som sort. Vi kan derfor utnytte hvordan lyset reflekterer ulike farger og overflater, til å forme pene bygg som er enkle å navigere i.
Hvem rammes?
Det er ikke bare lyset som avgjør hvor godt syn vi har. Øyet vårt består også av en kompleks sammensetning av ulike mottakere som leser og sender informasjon videre. Hvis mottakerne ikke fungerer optimalt, er det vanskeligere å lese omgivelsene. Norges Blindeforbund anslår at omtrent 320 000 nordmenn har en eller annen form for synsnedsettelse, hvorav 9000 er kategorisert som blinde*. Dette utgjør en relativt stor andel av befolkningen, og det finnes derfor en standard for universell utforming. Brukervennlighet og inkludering i bygg starter med å gjøre rommene trygge for alle å benytte. I tillegg, selv om man vanligvis regnes som funksjonsfrisk, opplever mange en eller annen form for midlertidig synsnedsettelse i løpet av livet. Det er også viktig å bemerke at synet vårt forverrer seg med årene, på lik linje med resten av kroppen. Det anslås at vi har rundt 21% synsrest ved 80 års alder*. Eldre har derfor dårligere fargesyn, de er mer utsatt for blending og har et større behov for varmere og større mengde lys. Med andre ord vil alle oppleve synsforverring i løpet av livet, noe som ofte er en forklaring på hvorfor vi aldri blir enige om hva som er for mye og for lite lys.
De mest vanlige synsnedsettelsene i Norge
Det finnes mange ulike synsnedsettelser som påvirker hvordan vi utformer bygg, for eksempel fargeblindhet, tunellsyn, skjeve hornhinner, blindhet, tåkesyn/flekker og grønn og grå stær. Alle med behov for tydelig navigering i større eller mindre grad. Kontraster er lettere å oppfatte og benyttes ofte for å informere om farer eller steder med behov for økt oppmerksomhet. Det fungerer litt som veiskilt som varsler om bratte svinger eller humper i veien. Uten denne informasjonen er det vanskelig å anpasse fart og plassering. Kontraster benyttes også som veifinning for å fremheve dører/heiser eller innganger som er prioritert. Det kan være lett å gå seg vill i hvilken dør man skal velge om alle dører har lik utforming og kontrast. Det kan for eksempel være misvisende å ha lik fremheving av en teknisk dør som en toalettdør, spesielt hvis disse er plassert ved siden av hverandre.
Hva er luminanskontrast?
To ulike farger kan for synsfriske være virkningsfullt i seg selv, men nyansene i kontraster kan fortsatt være vanskelig for mange med synsnedsettelser å oppfatte. Svekket analysering av omgivelsene skjer når mottakere eller avlesere i øyet ikke fungerer optimalt. Det er her luminanskontrast kommer inn. Et begrep som ofte kan være vanskelig for en synsfrisk å forstå, siden de oppfatter omgivelsene med et helt annet utgangspunkt. Luminanskontrasten til to overflater kan måles i hvor mye lyset reflekteres tilbake fra en farge opp mot en annen. To farger som sender tilbake lik mengde lys har dårlig kontrast til hverandre. Hvilke farger vi velger på dører og vegger har derfor stor betydning for rommets lesbarhet.
Dårlig luminanskontrast er vanskeligere å oppfatte for mange synsnedsettelser. For en fargeblind, er det vanskelig å skille mellom fargenes ulike bølgelengder, hvor to farger med dårlig luminanskontrast til hverandre kan oppfattes helt like. Luminanskontrast er også viktig for dem som har synsvansker med ulik blending, dobbeltsyn eller minimalt synsfelt med flere, da kontraster kan tydeliggjøre for eksempel hvor trappetrinnene går hvis synet ikke fungerer helt. For å kunne oppleve kontrasten godt, spiller også mengden lys en viktig rolle, da fargene oppleves svakere med mindre lys. Derfor vil en lysere farge oppfattes raskere enn en mørkere farge. Det vil med andre ord si at objektet som vi ønsker å tydeliggjøre vil være enklere å oppfatte hvis den er lysere enn bakgrunnen. Det er fortsatt mulig å oppnå god nok kontrast ved å ha en lysere vegg og mørkere objekt, men hvis man ikke oppnår godkjent kontrast med ønsket palett, kan man prøve å bytte om på fargene.
I takt med fremtiden
Det kan ofte være vanskelig for en synsfrisk å fullt forstå hvor krevende det kan være å navigere med en synsnedsettelse. De som ikke kan se, trenger fortsatt å bli sett. Det er derfor ekstra viktig at man etterstreber de grunnleggende forskriftene for at alle skal kunne føle seg inkludert i samfunnet. Forskriftene representerer et minimum av hva som er forventet, og vi oppfordrer alltid til å strekke seg enda lengre. I stor grad handler det om at alle skal føle seg trygge, også på nye steder. Det er derfor viktig at vi som former rommene mennesker oppholder seg i, ikke glemmer å tenke på behovene som ikke nødvendigvis er tiltenkt oss selv. I hvert fall ikke før man selv trenger det i fremtiden.
• Blindeforbundet.no_/oyehelse-og-synshemninger
• Norsk blindeforbund, publikasjon. Lys = å se eller ikke se.