Den som har vært i et hus tegnet av arkitekter som Are Vesterlid eller Wenche Selmer fra 50- og 60-tallet har antagelig kjent på treverkets iboende sjarm og kraft. Boliger som i stor grad står seg like godt i dag, 60-70 år etter at de ble bygd.

Helen & Hard er i dag kanskje det norske arkitektkontoret som er mest kjent for å være innovative og utforskende på bruk av treverk i prosjektene sine. *1De bruker tre som hovedmateriale når de prosjekterer bygg, både i eksteriør og interiør, som SR Bank i Stavanger er et godt eksempel på.

– Tre er fantastisk! Det finnes ikke et bedre byggemateriale enn tre. Det virker positivt på alle våre sanser; lukter behagelig, er godt å ta på, gir god romklang, regulerer fukt og temperatur i rommet og er vakkert for øye. Alt dette gir en god atmosfære og et spesielt godt inneklima. En blir rett og slett glad av å være i nærheten av tre, sier Siv Helene Stangeland, partner i Helen & Hard.*2

HasleTre (arkitekt Oslotre) er et annet godt eksempel på et nytt kontorbygg som bygges i tre fra utsiden til innsiden. Redd Barna gikk inn som leietaker i huset nettopp på grunn av sitt eget engasjement for klima og miljø. *3 Det 3000 kvm store huset vant i 2022 prisen «Årets Trebyggeri», og er demonterbart slik at materialene kan gjenbrukes til andre prosjekter i fremtiden.*4 Andre gode eksempler på kontorbygg i tre er Spor X i Drammen av Dark Arkitekter, samt Effekthuset, Lnett sitt hovedkontor i Sandnes, av SAAHA. Felles for disse prosjektene, utover bruken av treverk, er at de har fått mye oppmerksomhet, vunnet priser og gagnet både utbyggere, leietakere og miljø på en god måte.

Naturlig variasjon

Et naturlig materiale som tre vil ha stor variasjon i uttrykk og kvaliteter helt ettersom hva slags tresort og graden av bearbeiding det har. Ulike tresorter har ulike fasthetsklasser, farger og bruksområder. Trevirke har naturlige strukturer som oppfattes både visuelt og taktilt, noe som kan gi en opplevelse av både harmoni og kompleksitet i et interiør.*5 Rene treoverflater føles som levende og varme, og gir både lukt, nærhet til naturen og en akustikk de fleste setter pris på. Eksponert tre har hygroskopiske egenskaper, som er evnen til å naturlig regulere inneklima, samt regulere temperatur ved temperaturlagring. I interiør med eksponert tre er erfaringen ofte at man kan senke innetemperaturen på grunn av opplevd varme når bygget er i bruk. Det har stor positiv effekt på byggets energibehov.*6

Shinrin-yoku

Studier på shinrin-yoku (oversatt skogsbading) i Japan, viser at det er store fordeler med å omgi seg med, og puste inn, partikler fra bartrær. Fordeler som bedre immunforsvar, skjerpede sanser, redusert blodtrykk, lavere stressnivå, bedre søvn og økt følelse av lykke, er noen av resultatene fra studiene.*6Nyere forskning viser også at trematerialer i interiøret i kontorbygg og på skoler har positiv effekt på menneskers helse, og gir økt produktivitet, mindre sykefravær og økt konsentrasjon.*7

Naturens kinderegg

Ved å jobbe med løsninger som utnytter treets tekniske og arkitektoniske muligheter, kan vi få kontorinteriører med et variert, lettere og varmere uttrykk enn hva vi er vant med i kontorbygg der overflatene i interiørene består av sterile og kalde materialer*6 som gips, glass, metall, systemhimling, osv. I kontorlokalene til Neat, som holder til i Technopolis-bygget på Fornebu, ble det levert og montert kortreist, ubehandlet ask fra Larvik som kledning på en del vegger og faste, skreddersydde møbelelementer. Tilbakemeldingene fra de ansatte er at de opplever en behagelig ro og akustikk, og en god atmosfære og varme i lokalene, som veier opp for byggets harde og kalde materialer. Som et kinderegg fra naturen gir treverk i bygg oss (minst) tre gode ting; bra for miljøet, bra for helsen og godt for øyet.

Et regenerativt materiale

Bygg- og anleggsbransjen står i dag for førti prosent av klimagassutslippene. For å nå klimamålene i 2030 vil det fremover være nødvendig å lage bærekraftige bygg og interiør. Regjeringen har også ytret et ønske om at tre skal være et naturlig valg i den fremtidige byggeaktiviteten i tettbygde og urbane strøk. Trær med sin evne til å naturlig fange og binde karbon gjør det til et materiale med lavt karbonfotavtrykk, og i motsetning til byggematerialer som krever store mengder energi for å produseres, er tre et regenerativt materiale. En annen utfordring er byggavfall som utgjør hele 25% av alt avfall i Norge. Her kan også økt bruk av treverk være en del av løsningen da materialet er lett og formbart, og derfor egner seg veldig godt til demontering og ombruk. *6 Hvis man bruker billige, jomfruelige materialer, ender man ofte opp med bygg som om få år kan være utdatert og dyre i drift, og der ombruk ikke er mulig. Ved å sikte mot miljøeffektive løsninger og kvalitetsmaterialer kan man utgjøre en stor forskjell over tid. I et langsiktig og helhetlig perspektiv vil de ekstra kostnadene utjevne seg og man vil skape bedre og mer bærekraftige bygg, som fungerer og er varige.

Null svinn?

En rekke aktører – som NTNU Wood, Tretorget, Norske Skog, Treteknisk institutt og The Bioeconomy Region (SMB) – jobber med prosjekter og forskning for å se nærmere på hvordan man kan utvikle nye bruksområder og eventuelt prosesser basert på skog og tre og/eller gjenbruk av tre. Det gir håp om at treverket kan brukes på enda flere områder fremover.

I utstillingen ‘Tree – Expanding perceptions of Wood’ (2023) utforsker arkitekten Kim Lenschow hvordan avfall fra Dinesens fabrikker kan brukes; støv, kapp, flis og spon fra produksjonen av tregulv blir utnyttet på ulike måter, med målet om at det skal være null svinn fra bearbeidingen av materialet, alt skal brukes, og alt kan gå tilbake til naturen uten giftstoffer. *6

TREenighet

Ved å se på alle fordelene treverk kan gi oss ved bruk av ny teknologi, mangfold av uttrykk i bygg, godt innemiljø og miljøaspektene, så håper vi å se enda flere bærekraftige prosjekter som gir oss den gode trefølelsen fremover – prosjekter der naturen, byggherre og prosjekterende blir en hellig TREenighet som sammen skaper gode bygg og interiører med kvalitet, på en bærekraftig måte.

Kilder:

*1 Arkitektur nr 4 – 2023 – Fra praktbygg til hverdagsarkitektur / Solveig Nygaard Langvad

*2 Tre som materiale i urban kontekst / AAR 4853 Metodelære / Essay – Kjersti Lindheim

*3 Næringseiendom 20.06.2021 – Redd Barna til HasleLinje / Silje Rønne

*4 Arkitektur nr 4 – 2023 – HasleTre / OsloTRe (arkitektens omtale)

*5  UMB, TreFokus, FOKUS på tre – Opplevelse av tremateriale i innemiljø

*6 Arkitektur nr 4 – 2023 – Tre inn i en ny tid / Jørgen Tycho