Rekonstruksjon av et selskap innebærer en prosess der et selskap som har økonomiske problemer, men som fortsatt anses å være «levedyktig», omstruktureres for å forbedre sin økonomiske situasjon og unngå konkurs. Dette kan for eksempel, (men må ikke), innebære flere omfattende tiltak for virksomheten, inkludert restrukturering av gjeld, endringer i ledelsen, nedbemanning, salg av eiendeler, eller til og med endringer i forretningsmodellen og avvikling av deler av virksomheten.

Målet med en rekonstruksjon er å sikre selskapets langsiktige overlevelse og forsøke å bevare verdier for kreditorene, ansatte og andre involverte. En rekonstruksjon er imidlertid en utfordrende prosess som til en viss grad bør forhåndsplanlegges.

Rekonstruksjonsloven og rekonstruksjonsprosessen

Et vilkår for rekonstruksjon er at selskapet har, eller i nærmeste fremtid vil få økonomiske problemer. Rekonstruksjon er en rettslig gjeldsforhandling som åpnes av tingretten, og det oppnevnes samtidig en rekonstruktør som får ansvar for å styre prosessen. Ordningen reguleres av den midlertidige rekonstruksjonsloven fra 2020. Loven er gitt virkning frem til 1. juli 2025, og det er ventet at den midlertidige loven vil bli erstattet av en permanent lov med hovedsakelig samme innhold.

I rekonstruksjonsperioden gis selskapet under rekonstruksjon ro til å fremforhandle løsninger med sine kreditorer, ved at kreditorpågang stanses. Blant annet er det ikke mulig for en selskapskreditor å slå et selskap under rekonstruksjon konkurs.

Virksomheten i selskapet under rekonstruksjon fortsetter i utgangspunktet som tidligere, og alle avtaler fortsetter å løpe. Selskapet under rekonstruksjon har imidlertid en vid adgang til å kvitte seg med ugunstige avtaler under rekonstruksjonsprosessen, ved at det gjelder en ekstraordinær oppsigelsesadgang. Dette innebærer at alle selskapets løpende avtaler kan sies opp enten med «sedvanemessig» varsel, eller hvis slikt ikke foreligger, med 3 måneders varsel.

Resultatet av en vellykket rekonstruksjonsprosess vil enten være en frivillig plan eller en tvungen ordning; såkalt tvangsakkord. Motsetningsvis vil en mislykket rekonstruksjon som regel ende i konkurs.

Både en frivillig plan og en tvangsakkord kan gå ut på hhv. betalingsutsettelse, prosentvis reduksjon av gjelden, omgjøring av gjeld til egenkapital, overdragelse av hele eller deler av virksomheten og/eller eiendeler, eller en kombinasjon av disse elementene. En frivillig plan forutsetter samtykke fra samtlige kreditorer som er omfattet av rekonstruksjonsforslaget. En tvangsakkord forutsetter samtykke fra kreditorer som representerer minst halvparten av gjelden og som har stemmerett[1]. I en tvangsakkord kan altså et flertall binde mindretallet.

I det følgende gis en kort beskrivelse av hva en rekonstruksjon hos henholdsvis leietaker og utleier vil innebære for leieforholdet.

Rekonstruksjon hos leietaker

Ved rekonstruksjon hos leietaker er utgangspunktet at leieavtalen løper videre som før, også der kontraktsbrudd fra leietaker har oppstått, f.eks. manglende leiebetalinger. Utleiers hevingsadgang er begrenset for forhold som har funnet sted før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingene, og heving som følge av betalingsmislighold som har ledet opp mot rekonstruksjonsforhandlingene vil som regel være avskåret. Dersom utleier har erklært heving i løpet av de siste fire ukene før rekonstruksjonsbegjæringen innkom til retten, kan hevingen ikke gjøres gjeldende, jf. rekonstruksjonsloven § 63 (2). Hvis utleier har erklært heving tidligere enn dette, kan den kun gjøres gjeldende dersom begjæring om fravikelse er mottatt hos Namsfogden eller tingretten før rekonstruksjon ble åpnet, jf. dekningsloven § 7-3a.

Under rekonstruksjonen er leietakeren forpliktet på avtalens vilkår, hvilket blant annet innebærer at leietakeren skal betale leie iht. kontraktens bestemmelser. Betalingsplikten gjelder imidlertid kun fra åpningen av rekonstruksjonsforhandlinger. Eventuelle misligholdte leiebetalinger for tiden før dette «fryses», og vil omfattes av rekonstruksjonsplanen.

Utleier kan kreve fortløpende sikkerhet for eller forskuddsbetaling av leie iht. rekonstruksjonsloven § 63 (3), men maks for to uker av gangen. Dersom leietaker ikke imøtekommer krav om slik sikkerhet/forskuddsbetaling, vil dette gi utleier hevingsadgang. For øvrig gjelder kontraktens bestemmelser mht. når utleier kan heve avtalen, men da begrenset til perioden etter at rekonstruksjonsforhandlinger er åpnet.

Et selskap under rekonstruksjon har adgang til å si opp leieavtaler med tre måneders varsel, jf. deknl. § 7-6. Leietaker kan således komme seg ut av leieavtalen relativt raskt, uavhengig av leieavtalens bestemmelser om varighet og/eller eventuell lengre oppsigelsestid. Utleiers eventuelle merkrav under kontrakten, herunder tapt leie i resterende avtalte leieperiode, vil kunne meldes som krav til rekonstruktøren og omfattes av rekonstruksjonsplanen.

Rekonstruksjon hos utleier

For en utleier som tas under rekonstruksjonsforhandlinger gjelder det samme som for en leietaker under rekonstruksjon, nemlig at virksomheten i utgangspunktet fortsetter videre som før med alle løpende kontrakter, og at utleier får en ekstraordinær oppsigelsesadgang overfor medkontrahenter. Leieforhold løper altså videre frem til utleier eventuelt sier det opp eller leieperioden utløper. En rekonstruksjon hos utleier kan sånn sett være en uforutsigbar situasjon for leietaker, som i ytterste konsekvens risikerer å måtte flytte ut på relativt kort varsel. Leietaker kan i så fall melde inn sine krav mot utleier til rekonstruktøren, herunder erstatningskrav for ekstrakostnader og eventuell høyere leie i de nye lokalene leietaker må flytte til som følge av den førtidige oppsigelsen. Avhengig av den enkelte sak, hvordan utleier er strukturert, og ikke minst hvor gunstige leieavtalene er, er det nok imidlertid i mange tilfeller større sannsynlighet for at utleier ønsker å beholde sine utleieforhold gjennom en rekonstruksjon heller enn å si dem opp, ettersom disse genererer tiltrengte inntekter. I så fall vil leietaker i realiteten kanskje ikke bli berørt av utleiers rekonstruksjon.

Et annet scenario kan være at utleier selger leieobjektet med påhvilende leieavtaler som del av rekonstruksjonen, slik at leietaker får ny kontraktsmotpart. Leietaker kan ikke motsette seg slikt salg med mindre leieavtalen åpner for det.

Til tross for at rekonstruksjon, i de tilfellene hvor prosessen har endt i en frivillig plan eller en tvangsakkord, så langt har gitt gode resultater for mange virksomheter, er en ulempe ved instituttet at sikrede kreditorer – innenfor sin sikkerhet – ikke omfattes og derfor heller ikke kan bindes av en rekonstruksjonsplan. Dette gjelder blant annet for långivere som har sikret fordringen med pant i eiendommen. For såkalte single purpose-eiendomsselskaper, der selskapet typisk eier og drifter én fast eiendom og ikke har andre eiendeler, vil rekonstruksjon derfor ofte ikke være et godt egnet hjelpemiddel når eiendommen er pantsatt til fordel for lånekreditor.

Utenrettslig restrukturering/gjeldsforhandling

Utenrettslige restrukturerings-/gjeldsforhandlingsprosesser er frivillige prosesser der utleier eller leietaker vil forsøke å finne løsninger på sine økonomiske utfordringer ved å forhandle direkte med kreditorene. Et ønskelig utfall av forhandlingene vil ofte innebære en kombinasjon av refinansiering av bankengasjement eller andre typer finansieringsløsninger, og/eller nedregulering av gjeld i form av salg av eiendeler og/eller ettergivelse av gjeld. Slike gjeldsforhandlingsprosesser er ikke underlagt særskilt lovverk og partene står relativt fritt til å finne løsninger og inngå nye avtaler seg imellom, men de involverte må forholde seg til det som følger av alminnelig kontraktsrett, selskapslovgivning mv. Noen prinsipper som ofte vil bli aktuelle i slike prosesser er lojalitetsplikten i kontraktsforhold samt at kreditorer skal likebehandles.

[1] I korte trekk alle kreditorer unntatt ansatte, sikrede kreditorer, nærstående og kreditorer med betingede krav, på nærmere vilkår, jf. rekonstruksjonsloven § 41.