Mange ble overrasket over en nedgang i antall konkurreres i november i 2023. Selv om året i seg selv har vært et utfordrende for norsk næringsliv, spesielt innen lavmarginbransjene. Den mye omtalte negative konkursutviklingen fortsetter med uforminsket styrke, og prognoser fra Dun & Bradstreet tilsier at konkurstallene skal ytterligere opp i 2024.
– I desember stengte 304 bedrifter dørene for godt i Norge, som representerer en økning på to prosent sammenlignet med desember 2022. Dette kommer etter en overraskende nedgang på 16 prosent i november, sammenlignet med november 2022. På årsbasis er tallet 4.397, opp 18 prosent sammenlignet med hele 2022. Det betyr at i snitt gikk 12 norske bedrifter konkurs hver dag i 2023, skriver analyseselskapet i en pressmelding.
Ifølge Dun & Bradstreet er denne trenden et tegn på en normaliserende økonomi etter koronapandemiens unormalt høye oppbygging av egenkapital og offentlige overføringer. Siden 2021 er antall konkurser opp 32 prosent, og vi er på god vei mot nivåene fra før pandemien.
Tøft for handel, hotell og restaurant
– På den positive siden ga forventninger om desember og julehandel et positivt løft for handelsbedriftene, som har hatt det tøft i 2023. Detaljhandel opplevde en reduksjon i konkursene på 26 prosent i desember 2023, sammenlignet med samme periode 2022. Til tross for julebordsforventningene ble det likevel en økning på 19 prosent i konkurstallene for hotell og restaurant i desember 2023, sammenlignet med samme periode 2022, melder Dun & Bradstreet.
Analyseselskapet tror at 2023 taperne ligger an til å bli årets tapere.
– I det kommende året forventes en betydelig oppsving i antall konkurser, særlig innen hotell, restaurant og handel i første kvartal av 2024. Denne utviklingen speiler overgangen tilbake til en mer tradisjonell økonomisk situasjon etter de unike forholdene skapt av koronapandemien, skriver dem.
Under pandemien opplevde norsk næringsliv enestående positive endringer i egenkapitalen. Dette var delvis et resultat av reduserte driftskostnader og primært på grunn av omfattende offentlige støtteordninger. Ifølge AS Norge-rapporten doblet resultatgraden for den norske medianbedriften seg i 2021, sammenlignet med de siste ti årene. Imidlertid ble denne økningen nøytralisert allerede i 2022, og resultatgraden har nå stabilisert seg tilbake til pre-pandemiske nivåer.
– Dette skiftet, sammen med en generell økning i driftskostnader, kompliserer situasjonen for mange bedrifter. Historiske tall tilsier at når regnskapstallene «stabiliserer seg», vil også antallet konkurser gjøre det. Vi forventer en forestående fortsatt økning i konkurser fra første kvartal i 2024. Dette skyldes delvis en justering fra en tidligere kunstig lav konkursrate. Vi kan derfor forvente at denne trenden vil vedvare gjennom hele 2024, ettersom økonomien fortsatt justerer seg etter pandemien, sier Kari Mette Almskog, administrerende direktør, Dun & Bradstreet Norge.
Årets største taper
Ser man på året som helhet målt mot 2022 er detaljhandel fortsatt årets største taper, på tross at sterk julesesong (35 prosent økning). Hotell/restaurant (33 prosent økning), og eiendom (22 prosent økning) følger tett etter. Jordbruk/skog/fiske har også sett 35 prosent økning, men her består den høye prosentmessige økningen av lave tall. Kun engro/agentur (3,2 prosent nedgang) har avsluttet året i grønt.
– Fasiten for 2023 og desember understreker en dypere trend i norsk næringsliv. Sesongbaserte oppsving kan gi en kortvarig lindring for utvalgte sektorer, men underliggende strukturelle utfordringer må adresseres for langsiktig stabilitet. I tillegg viser økningen i konkurstallene for hotell/restaurant at tilpasning til en post-pandemisk økonomi er mer utfordrende enn mange hadde forventet. Dette tyder på at næringslivet sliter med å finne en ny balanse mellom driftskostnader og inntekter i et endret marked, avslutter Almskog.
