Hva hadde du følt om du var rullestolbruker, men ikke kunne fulgt kollegaene dine ut på terrassen en fin sommerdag fordi det ikke var tilrettelagt? Eller om du hadde nedsatt hørsel og sleit med å følge med i samtalen rundt lunsjbordet? Skal det være sånn? Det enkle svaret er nei. Det er derfor vi har krav til universell utforming. Kravene til universell utforming er utarbeidet med bakgrunn i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, samt sikre rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne.
I §9 er plikten til generell tilrettelegging beskrevet. Paragrafen sier at «virksomheten» er ansvarlig for å oppfylle kravet til universell utforming, noe som betyr at det er leietaker som til syvende og sist er ansvarlig. Det er viktig å være klar over at enhver som føler seg diskriminert på grunn av mangelfull fysisk tilrettelegging, både interne og eksterne, kan klage virksomheten inn til Diskrimineringsnemda. De vil vurdere klagesaken og avgjøre om det har foregått et brudd. Hvis klager får medhold i saken, kan både bøter og ombygging være en del av vedtaket, noe som kan føre til store kostnader for ansvarlig leietaker. Her kommer derfor 4 anbefalinger til hva bedriften bør tenke på i prosessen med å leie nye lokaler:
1. Likeverdige løsninger
Vurder om tilbudt eiendom har likeverdige løsninger. Et eksempel på dette kan være at hovedinngangen til bygget skal være tilgjengelig både for gående og de som sitter i rullestol. Man kan ikke henvise rullestolbrukere til en sekundær-inngang for adkomst. Det er ikke likeverdig. Et annet eksempel er at akustikken i et rom må fungere slik at også mennesker med nedsatt hørsel eller andre hørselskader kan følge med i samtaler og diskusjoner.
2. Veifinning og fremkommelighet
Sjekk at arealene er enkle å orientere seg i. Da må man passe på at omgivelsene har god lesbarhet. Det skal være informasjon underveis og man skal forstå når man har kommet fram til målet. Man skal kunne oppdage farer og hindringer som måtte oppstå på veien. For å oppnå gode og oversiktlige arealer, benyttes farger og materialer med tilstrekkelige kontraster, god skilting og riktig belysning. Her er det viktig med en godt utarbeidet kravspesifikasjon, kvalitetskontroll av innkommende tilbudstegninger og befaring av lokasjon. Pass på at tilbudte arealer viser planløsning med fremkommelighet for rullestol. Løsningen skal være likestilt, nye arealer må ha riktige bredder, høydeforskjeller må unngås og løsningen skal være tilgjengelig for alle.
3. Akustikk og lydproblematikk
Før man går ut på søk bør det utarbeides en detaljert kravspesifikasjon. I denne bør krav til etterklangstid i rom beskrives, i tillegg til lydkrav til vegger. Det er forskjell på lyd som smitter mellom rom, og god romlyd i selve rommet man oppholder seg i. Ulike typer rom krever ulik type håndtering, som for eksempel gjenklang. Nedsatt hørsel er en funksjonsskade som er usynlig og det er mange i samfunnet som bærer med seg denne skaden uten at vi legger merke til det. Hørselsskade kan være medfødt, påført eller oppstått over tid. Derfor er dette en funksjonsnedsettelse som har stor variasjon og finnes representert i alle aldersgrupper. Det er strevsomt for dem som ikke hører normalt, og selv ved bruk av hørselsapparat kan mange lydbølger virke støyende og slitsomme. Ved å legge grunnlag for god lyd i et areal, får vi ansatte som blir mindre slitne og yter bedre på jobb.
4. Sørg for gode rådgivere
For den enkelte bedrift, som har en helt annen kompetanse enn teknisk forskrift og regelverk rundt universell utforming, kan dette bli mye å tenke på når man skal ut på søk etter nye lokaler. Bedriften bør derfor benytte seg av gode rådgivere som kan lovverket ved utarbeidelse av kravspesifikasjon, og som kan bidra til god evaluering av potensielle arealer. Hvis små og store krav ikke er hensyntatt før leieavtale er signert, kan dette føre til store kostnader.